Helsetilsynet

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag

Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det konstatert avvik fra lov eller forskrift. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.

 

Sammendrag
1. Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Gjennomføring
4. Hva tilsynet omfattet
5. Funn
6. Regelverk
7. Dokumentunderlag
8. Deltakere ved tilsynet

Sammendrag

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag gjennomførte i perioden 22.01.2008 - 03.04.2008 tilsyn med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester til barn i Rennebu kommune.

Tilsynet omfattet tjenester og tiltak til utsatte barn i skolepliktig alder og ved overgangen fra barn til voksen. Tilsynet undersøkte om de tre kommunale tjenestene ved behov samarbeider om å gi utsatte barn rette tiltak og tjenester til rett tid.

Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2008 initiert av Barne- og likestillingsdepartementet og Statens helsetilsyn.

Tilsynet tok utgangspunkt i kommunens organisering av tjenestene og om det forelå tydelige og tilgjengelige tjenester. Oppgaver og ansvar for helse- og barneverntjenesten er organisert i deltjenester. Sosialtjenesten ble fra oktober 2007 lagt inn i Nav. I praksis involveres ikke barnevernstjenesten i samsvar med de oppgaver/ansvar tjenesten er gitt i henhold til lovverk og overordnet organisering i kommunen. Psykisk helsearbeid henvender seg i all hovedsak til skolehelsetjenesten ved behov for oppfølging av utsatte barn. Helsestasjon/skolehelsetjenesten er styrket med midler fra opptrappingsplan for psykisk helsearbeid til oppfølging av barn, men det er liten bevissthet fra psykisk helsearbeids side mht også å trekke inn barneverntjenesten i arbeidet rundt barn av psykisk syke. Det fremkommer videre under tilsynet at skolehelsetjenesten følger opp utsatte barn i større grad enn det som naturlig tilligger skolehelsetjenestens ansvarsområde. Omorganisering og kapasitetsproblematikk i barneverntjenesten har medført at andre yter tjenester til barn og unge uten at dette har vært en styrt oppgavefordelig fra kommunens ledelse.

Både barneverntjenesten og andre tjenester beskriver en høy terskel for kontakt med barneverntjenesten. Det er lite samarbeid med barneverntjenesten på tidlig stadium som forebyggende arbeid for utsatte barn. Kommunen har vedtatt å styrke barneverntjenesten med 30 % stilling knyttet til forebyggende arbeid.

Det foreligger en overordnet struktur for styring av virksomheten/enhetene knyttet bla til lederavtale og virksomhetsplan. Det foreligger ingen lederavtale eller virksomhetsplan for barnverntjenesten. Krav til lederavtale og virksomhetsplan er ikke tilstrekkelig kjent i alle enheter. Etablering og gjennomføring av internkontroll er oppfattet å være et krav til de enkelte tjenester uten at dette er koblet til et overordnet kvalitetssystem i kommunen. Internkontroll for barneverntjenesten er ikke etablert. Barneverntjenesten opplever å ha liten styring/ledelse fra kommunen.

Tilsynet hadde et særlig fokus på at utsatte barn får rett tjeneste til rett tid på en samordnet måte. Behov meldes den enkelte deltjeneste som ivaretar en tett oppfølging av barn og foreldre. Kommunen har under gjennomføring et medarbeiderutviklingsprogram som bl.a. har fokus på å øke kunnskap om hverandres kompetanse og tjenesteområder. Det er etablert ulike team med oppgave å ta overordnede organisatoriske grep for å sikre samhandlingen mellom tjenestene samt å ivareta tverrfaglig samhandling knyttet til den enkelte bruker. Ved behov for drøftelser og avklaringer skal sakene bringes inn for teamene enten i anonymisert form eller åpent. Kommunen ivaretar krav til samtykke fra bruker som grunnlag for tverrfaglig samhandling. Etter omorganisering av sosialtjenesten inn i Nav er sosialtjenestens deltagelse i samarbeidsfora svekket. Det er videre uklarhet om hvilken rolle sosialtjenesten skal ha. Sosialtjenestens klargjøringsansvar hvor andre deler av forvaltningen yter mangelfull hjelp til den enkelte med særlig hjelpebehov er ikke kjent av noen av tjenestene i kommunen.

Ved behov for koordinerte tjenester til utsatte barn vises det til at det etableres ansvarsgrupper. Det foreligger ingen beskrivelse av prosessen rundt ansvarsgrupper, men det redegjøres for at kommunen har under utarbeidelse prosedyre for ansvarsgrupper. Ved gjennomgang av brukermapper/pasientjournaler fremkommer at ingen av barna med sammensatte behov har ansvarsgruppe. Det foreligger ikke system for å evaluere tjenester/tiltak som er iverksatt der det ikke er ansvarsgruppe. For tilsynets målgruppe har ikke kommunen tatt i bruk individuell plan, og det foreligger ingen plan for implementering av individuell plan generelt i kommunen. Barneverntjenesten har utarbeidet tiltaksplan bare i noen få saker.

Tilsynet hadde videre oppmerksomhet på samarbeidet mellom barneverntjenesten og sosialtjenesten ved eventuell overgang fra barnevern til sosialtjeneste ved 18-23 år. Frem til oktober 2007 var barneverntjenesten og sosialtjenesten en tjeneste med felles leder. Ved omorganisering av sosialtjenesten inn i Nav ble barneverntjenesten en egen tjeneste. Kommune har lagt til grunn at barn med behov for tjenester får tilbud fra barneverntjenesten også etter fylte 18 år. Dersom det unntaksvis er behov for overgang til sosialtjenesten, tas det kontakt i den enkelte sak. Det foreligger ingen beskrivelse av prosessen ved slike overganger, herunder om hvordan kommunen ivaretar informasjon og samarbeid med bruker i slike saker.

Etter tilsynsmyndighetens vurdering foreligger det en risiko for at utsatte barn og unge i Rennebu kommune ikke får de samordnede tjenester de har krav på. Det er en uklarhet om henvisning til og samarbeid med barneverntjenesten. Utover dette ivaretar de enkelte tjenester løpende oppfølging av barn og foresatte. De enkelte tjenester tar også kontakt med andre tjenester, men den nødvendige samhandlingen for å sikre koordinerte utredninger, tjenesteyting og evalueringer blir ikke etablert. Tjenesteytingen bærer preg av parallelle løp. Kommunen har ikke ivaretatt nødvendige styringsmessige tiltak for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester til den enkelte bruker.

Tilsynet avdekket følgende avvik:

Rennebu kommune sikrer ikke gjennom systematisk styring at utsatte barn og unge får samordnede tjenester fra helse-, sosial- og barneverntjeneste.

Tilsynet ga følgende merknad:

Rennebu kommune har ikke rutiner som i tilstrekkelig grad ivaretar overgangen fra barneverntjenesten til sosialtjenesten for ungdom som fortsatt har behov for tjenester etter fylte 18 år.

Dato: 10. juni 2008

Mona Parow
revisjonsleder

Jostein Krutvik
revisor

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i perioden 22.01.2008 - 03.04.2008 gjennomført av Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag. Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester til utsatte barn i skolepliktig alder og med overgangen av ansvaret for tjenester fra kommunalt barnevern til kommunal sosialtjeneste ved 18 eller 23 års alder.

Dette tilsynet omfatter både barneverntjenester etter barnevernloven og sosialtjenester etter sosialtjenesteloven som er underlagt tilsyn av Fylkesmannen samt helsetjenester etter helselovgivningen som er underlagt tilsyn av Helsetilsynet i fylket. Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket har oppnevnt et felles tilsynslag for å gjennomføre tilsynet. Foreliggende rapport er utarbeidet i felleskap, og oppfølgning av eventuelle avvik vil bli koordinert av Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket.

Svikt oppstår ofte der flere tjenester og lovverk har tilgrensende eller overlappende formål og oppgaver. Barne- og likestillingsdepartementet og Statens helsetilsyn har tilsynserfaring som tilsier at oppmerksomhet må rettes mot tjenester til de brukere som har behov for samordnede tjenester. De barna som har behov for tjenester fra barnevern, helsetjenester og/eller sosialtjenester er sårbare og barna kan få sin situasjon betydelig forverret hvis kommunene ikke klarer å møte behovene og rettighetene deres på en helhetlig måte.

Formålet med en systemrevisjon er å vurdere om virksomheten, gjennom sin internkontroll, ivaretar ulike krav i lovgivningen. Revisjonen omfatter undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler eventuelle avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Rennebu kommune har ca 2700 innbyggere. Kommunen er organisert med kommunalsjef for helse, omsorg og oppvekst. Kommunen er videre organisert med enhetsledere for ulike tjenester, herunder for barneverntjenesten og helsestasjon/skolehelsetjenesten. Sosiale tjenester ble fra 19. oktober 2007 organisert inn i Nav Oppdal og Rennebu. Barneverntjenesten har siden oktober 2007 hatt konstituert leder. Barneverntjenesten mottar veiledningstjeneste fra Oppdal kommune to ganger i måneden.

Rennebu kommune har under etablering et system for kvalitetsstyring og avviksmeldinger, QM-pluss. Det foreligger ingen plan for implementering.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 22.01.2008. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Formøte ble avholdt 05.03.2008.

Åpningsmøte ble avholdt 02.04.2008.

Intervjuer
9 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner:

Følgende brukermapper/pasientjournaler ble fremlagt:

  • Fra barneverntjenesten 11 mapper
  • Fra skolehelsetjenesten 9 mapper
  • Fra sosialtjenesten 5 mapper
  • Fra psykiatritjenesten 5 mapper

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Det ble ikke gjennomført befaring i virksomheten.

Sluttmøte ble avholdt 03.04.2008.

4. Hva tilsynet omfattet

Tilsynet omfattet undersøkelse av om kommunens helse- sosial og barneverntjenester, som har kontakt med utsatte barn og unge i skolepliktig alder, sikrer at de får nødvendig og rett hjelp til rett tid og på en samordnet måte. Tilsynet omfattet også undersøkelse av om barnevern- og sosialtjenesten samarbeider om tilrettelegging av overgangen mellom de to tjenestene ved 18 – 23 år. Dette ble gjort ved å undersøke om det fra kommunenes side legges til rette for at tjenestene gir nødvendig hjelp etter lovgivningen, og om kommunen sikrer dette ved oppfølgning og kontroll av om kommunens praksis er i samsvar med dens plikter.

Tilsynet undersøkte nærmere om tjenestene og utøverne hadde tilstrekkelig kunnskap om hverandres oppgaver, rammer og tjenestetilbud slik at de ved behov samarbeider om å fange opp og utrede de utsatte barna.

Videre omfattet tilsynet undersøkelse av om tjenestene i tilstrekkelig grad bruker og informerer hverandre og samarbeider når det er behov for det. Som en del av dette ble det underøkt om det fantes rutiner for samarbeid, faste møtetidspunkt, klar og kjent oppgavefordeling og lignende. Det ble undersøkt om det gjennomføres medisinske undersøkelser ved behov, og om sosialtjenesten vurderer behov for kontakt med barnevernet i saker der sosialtjenestene yter stønad eller bistand til familier.

Det ble videre undersøkt om de tre kommunale tjenestene ivaretar individuell planlegging ved utarbeidelse av henholdsvis tiltaksplaner etter barnevernloven og individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen. Tilsynet undersøkte også om de tre tjenestene ved behov samarbeider om tilrettelegging og gjennomføring individuelle planer og tiltaksplaner.

Tilsynet omfattet om de samlede tjenestene og tiltakene til det enkelte barn blir kontinuerlig evaluert. Det ble undersøkt nærmere om evalueringene omfatter om barn og foreldre medvirker ved evalueringer av tjenester og tiltak, om man møtes som avtalt, om de ressurser som er besluttet brukt faktisk settes inn, om det er klart hvem som har påtatt seg ansvar for hvilke oppgaver, konsekvenser av omorganiseringer og oppgaveendringer og om man har nådd de mål som var utgangspunktet for samarbeidet.

Tilsynet undersøkte videre om kommunene i god tid forbereder, og ved behov gjennomfører, overgang fra barnevern til sosialtjeneste ved 18 – 23 års alder sammen med den aktuelle ungdommen

Tilsynet undersøkte om og på hvilken måte kommunens ledelse følger med på at tjenestene samarbeider om utsatte barn og overgangen mellom barnevern og sosialtjeneste. Det ble for eksempel undersøkt om kommunen overvåker at vedtatte tiltak, prosedyrer og oppgavefordeling er gjennomført i praksis, om tjenestene har så god kjennskap til hverandre at de bruker hverandre ved behov, om det er vurdert hvilke områder i samarbeidet som er sårbare for svikt, og om de overvåker om tjenestene fungerer som forutsatt og at tiltaksplaner og individuelle planer evalueres. Det ble også sett på om kommunen har oversikt over klager på de tre tjenestene og anvender disse til forbedring av tjenestene.

Tilsynet undersøkte om kommunen har lagt til rette, ved ansettelser, kartlegging av ansattes kompetanse, opplæringstiltak og lignende, for at ansatte i de tre tjenestene har tilstrekkelig kompetanse til å kunne samarbeide ved behov. Det ble også undersøkt om det er tilrettelagt for bruk av kvalifiserte tolker når det er nødvendig.

Tilsynet undersøkte om kommunen har dokumentasjonssystemer som ivaretar behovet for informasjon om tjenester og tiltak som grunnlag for samarbeid mellom tjenestene.

5. Funn

Avvik 1

Rennebu kommune sikrer ikke gjennom systematisk styring at utsatte barn og unge får samordnede tjenester fra helse-, sosial- og barneverntjeneste.

Avviket bygger på følgende myndighetskrav:

  • Lov om barnevertjenester § 2-1, § 3-2, § 4-5
  • Lov om kommunehelsetjenesten § 1-1, § 1-3, § 1-4 2. ledd
  • Lov om sosiale tjenester § 2-1, § 3-2 1. og 2. ledd
  • Forskrift om helsefremmende og forebyggende virk. i helsest og skolehelsetj § 2-1 3.ledd
  • Forskrift om individuell plan
  • Tilsynsloven § 3
  • Forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten § 4
  • Forskrift om internkontroll for komm. oppgaver etter lov om barneverntjenester § 4

Avviket bygger på følgende revisjonsbevis:

  • Oppgaver og ansvar for helse-, sosial- og barneverntjenesten er organisert i deltjenester. I praksis involveres ikke barnevernstjenesten i samsvar med de oppgaver / ansvar tjenesten er gitt i henhold til lovverk og organisering.
    • Psykisk helsearbeid henvender seg i all hovedsak til skolehelsetjenesten ved behov for oppfølging av utsatte barn.
    • Skolehelsetjenesten følger opp utsatte barn i større grad enn det som tilligger skolehelsetjenestens ansvarsområde.
    • Det beskrives høy terskel for kontakt med barneverntjenesten.
    • I forebyggende arbeid for utsatte barn er det lite samarbeid med barneverntjenesten.
  • Det foreligger en overordnet struktur for styring av virksomheten/enhetene knyttet bl.a. til lederavtale og virksomhetsplan. Det foreligger ingen lederavtale eller virksomhetsplan for barnverntjenesten. Krav til lederavtale og virksomhetsplan er ikke tilstrekkelig kjent i alle enheter.
  • Etablering og gjennomføring av internkontroll er oppfattet til kun å ligge som krav til de enkelte tjenester. Internkontroll for barneverntjenesten er ikke etablert.
  • Etter omorganisering av sosialtjenesten inn i Nav er sosialtjenestens deltagelse i samarbeidsfora svekket.
  • Verifikasjoner og intervju viser at sosialtjenesten i begrenset omfang samarbeider med andre deltjenester for å sikre tjenesten til utsatte barn.
  • Sosialtjenestenes klargjøringsansvar er ikke kjent i kommunen.
  • Kommunen har ikke system for nødvendig opplæring av nytilsatte i kommunens virksomhet. Det har vært mye endring i personalgruppen innen tilsynets områder.
  • Kommunen har ikke organisert prosessene som leder fram til eventuelt individuell plan. Verifikasjon og intervju viser ingen individuell plan på det tilsette området.
  • Barneverntjenesten nytter tiltaksplaner i liten grad.
  • Verifikasjon viser at ansvarsgrupper ikke er etablert i nødvendig omfang for målgruppen.
  • Journalgjennomgang viser at det er uklart i hvilken grad tverrfaglig samhandling og brukermedvirkning ivaretas i praksis. Det er også uklart i hvor stort omfang barneverntjenesten samtaler med barnet for å kartlegge, finne gode løsninger og tiltak.
  • Deltjenestene har ulike forventninger til barnevernstjenestens ansvar og oppgaver. Ansvar og oppgaver er ikke avklart og kommunisert i tilstrekkelig grad for de samarbeidende tjenester.
  • Det er uklart i tjenestene at de fortsatt har ansvar for oppfølging etter eget lovverk for barn som er i undersøkelsesfasen i barnevernet.
  • Kommunen har ikke rutiner for å gi tilbakemelding fra barneverntjenesten til offentlig melder
  • Kommunen har ikke rutiner for tilbakemelding fra barneverntjenesten til offentlig melder når barnevernet henlegger undersøkelse
  • Kommunen sikrer ikke at befolkningen informeres om kommunens samlede tjenester til barn og unge.
  • Avvikssystemet som en del av kommunens styringssystem/internkontrollen og forbedringen av tjenestene nyttes i svært begrenset grad.

Merknad 1

Rennebu kommune har ikke rutiner som i tilstrekkelig grad ivaretar overgangen fra barneverntjenesten til sosialtjenesten for ungdom som fortsatt har behov for tjenester etter fylte 18 år.

  • Etter fylte 18 år ivaretar kommunen oppfølging av barn i barneverntjenesten.
  • Intervju og dokumentgjennomgang viste at kommunen ikke har rutiner for å informere, avklare og starte samarbeidet med sosialtjenesten i god tid før overgangen dersom barnet/foresatte ønsker dette.
  • Tiltaksplan blir i liten grad benyttet i overgangsfasen 18-23 år.

6. Regelverk

  • lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 (bvl.)
  • lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66 (khl.)
  • lov om sosiale tjenester mv av 13. desember 1991 nr. 81 (sotjl.)
  • forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester av 14. desember 2005 nr. 1584
  • forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002 nr. 1731
  • forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende virksomhet i helsestasjon og skolehelsetjenesten av 3. april 2003 nr 450 (forskrift om helsestasjon og skolehelsetj.)
  • forskrift av 23. desember 2004 nr 1837 om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
  • lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63 (pasientrettighetsloven - pasrl.)
  • lov om helsepersonell mv av 2. juli 1999 nr 64 (helsepersonelloven – hlspl.)
  • lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr 15 (tilsynsloven)
  • forskrift om fastlegeordningen i kommunene av 14. april 2000 nr. 328.
  • forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 nr. 1385
  • lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 2. oktober 1967 (forvaltningsloven)
  • lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 (kommuneloven – koml.)
  • lov om arbeids- og velferdsforvaltningen av 16. juni 2006 nr 20

Vurdering av virksomhetens styringssystem

Internkontrollens formål er å sikre etterlevelse av myndighetskravene i helse-, sosial- og barneverntjenesten gjennom systematisk styring og kontinuerlig forbedring. Rennebu kommune har ikke etablert tilstrekkelig styringsmessige tiltak for å sikre etterlevelse av krav fastsatt i helse-, sosial- og barnevernlovgivningen. Ved kapasitetsmangel og organisasjonsendringer styrer ikke kommunen sin totale virksomhet slik at den sikrer at barn får nødvendige og koordinerte tjenester. Etableringen av internkontroll for kommunens tjenesteområder er fragmentert. Den enkelte fagansvarlige utarbeider internkontroll for sin tjeneste, uten at dette bygger på et mer helhetlig system i kommunen. Styringsmessige tiltak som Rennebu kommune har etablert, var ikke ivaretatt for alle aktuelle tjenesteområder. Det er ikke utarbeidet et enhetlig system for håndtering av avvik, klager osv. Rennebu kommune har vedtatt å bruke QMpluss som verktøy for kommunens kvalitetssystem. Verktøyet er under implementering uten at det foreligger plan for når dette skal være gjennomført.

7. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Organisasjonskart
  • Kommuneplan 2005-2016 samfunnsdel, overordnede mål
  • Økonomiplan 2007-2010
  • Plan/tiltak over skolehelsetjenesten i Rennebu kommune, endret pr feb 04
  • Rådmannen innstilling sak 0065/04 ”Trygge barn på kryss og tvers”
  • Rusmiddelplan Rennebu kommune 2001
  • Barn og ungdomsplan Rennebu kommune 1999-2003
  • Oversikt over tverrfaglig samarbeid
  • Tiltaksplan psykiatri 2007-2010
  • Mal for referat for tverrfaglig tema barn og unge
  • Mal for samtykkeerklæring
  • Opplæringsplan med kommentar helse/sosial av 26.01.05
  • Rutinebeskrivelse for: mottak og gjennomgang av meldinger, undersøkelse, hjelpetiltak i barneverntjenesten
  • Årsrapportering for 2007 sosialtjenesten og barneverntjenesten
  • Barneverntjenestens mal for innhenting av opplysninger fra andre tjenester
  • Samlerapport for kontrollskjema ved innsendelse til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
  • Barnevernstatistikk for 2007

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

  • Oversikt over tverrfaglige samarbeid
  • Arbeidsplan for tverrfaglig samarbeid ved enhet LFH våren -08
  • Internkontrollperm for helsestasjon og skolehelsetjeneste
  • Referat fra enhetsmøter LFH ifm. Virksomhetsplanarbeid
  • Årsmelding fra enhet LFH -07
  • Utkast – arbeidsmål 07/08 for kommunalsjef HOO, inkludert krav om inngåelse av lederavtaler med enhetsledere.
  • Lederavtale 07/08 mellom kommunalsjef HOO og enhetsleder LFH
  • Referat fra koordineringsteam
  • Avviksmelding på manglende samarbeid mellom enkelttjenester
  • Kommunikasjonsplattform mellom aktuelle politiske og administrative nivå
  • Nav Oppdal og Rennebu, lokale mål og strategier 2007/2008
  • Nav Oppdal og Rennebu, evalueringsrapport
  • Nav Oppdal og Rennebu, organisasjonsdokument
  • Nav Referat fra samarbeidsmøte med rehabiliteringstjenesten i Oppdal og Rennebu

Korrespondanse mellom virksomheten og tilsynsmyndighetene:

  • Varsel om tilsyn med Rennebu kommune av 22. januar 2008
  • Rennebu kommunes oversendelse av dokumentasjon av 18. februar 2008
  • Svar fra kommunens barnevertjeneste knyttet til samarbeid med skolen av 21. februar 2008
  • E post av 26. februar 2008 fra PPT i Rennebu knyttet til samarbeid om utsatte barn
  • Oversendelse av program for tilsynsdagene av 14. mars 2008

8. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon / stilling

Åpningsmøte

Intervju

Sluttmøte

Marta Withbro

Helsesøster/enhetsleder

x

x

x

Bjørg Kjøllesdal

Helsesøster

x

x

Peter Melien Trojanowski

Kommunelege

x

x

May Sigrun Vold

Sosialtjeneste/Nav

x

x

x

Tordis Lium

Ps. Spl, fagansvarlig

x

x

x

Aud Marie Holand

Barneverntjenesten

X

Magnhild Aune

Kons. Barnevernleder

x

x

x

Lill Hemmingsen Bø

Kommunalsjef HOO

x

Arve Withbro

Rådmann

x

x

x

Hilde Bjerkset

Ps.tjenesten

x

Mona S B Sunnset

Ps tjenesten

x

Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Juridisk rådgiver Mona B Parow, revisjonsleder
Fagsjef Jostein Krutvik, revisor
Ass fylkeslege Ragnar Hermstad, revisor
Rådgiver Merete O Bondø, revisor
Seniorrådgiver, Oda R Reinfjord