Helsetilsynet

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag

Oppfølging av tilsynet
Ved dette tilsynet ble det konstatert avvik fra lov eller forskrift. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.

 

Sammendrag
1. Innledning
2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold
3. Gjennomføring
4. Hva tilsynet omfattet
5. Funn
6. Regelverk
7. Dokumentunderlag
8. Deltakere ved tilsynet

Sammendrag

Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag gjennomførte i perioden 29.01.08 – 08.05.08 tilsyn med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester til barn i Trondheim kommune.

Tilsynet omfattet tjenester og tiltak til utsatte barn i skolepliktig alder og ved overgangen fra barn til voksen. Tilsynet undersøkte om de tre kommunale tjenestene ved behov samarbeider om å gi utsatte barn rette tiltak og tjenester til rett tid.

Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2008 initiert av Barne- og likestillings­departementet og Statens helsetilsyn.

Tilsynet tok utgangspunkt i kommunens organisering av tjenestene og om det forelå tydelige og tilgjengelige tjenester. Helse-, sosial- og barneverntjenester til barn er organisert i Barne- og familietjenesten forvaltning og Barne- og familietjenesten tiltak med hver sin enhetsleder med budsjett, personal og fagansvar - i linje under rådmannen. Det foreligger beskrivelse av ansvars- og oppgavefordelingen i Barne- og familietjenesten. Barne- og familietjenesten Midtbyen har jobbet aktivt for å avklare og informere om egne ansvars- og myndighetsområder - dette er gjort både internt og eksternt.

Psykisk helsearbeid og sosiale tjenester til voksne ligger til Helse- og Velferdskontoret og Helse og Velferd Oppfølging. Det er utarbeidet retningslinjer for samarbeid mellom Helse og Velferd og Barne- og familietjenesten. Virksomhetene har fokus på sårbare områder knyttet til utsatte barn samt helhetlige tjenester til familier. Økonomisk sosialhjelp ble lagt til Nav fra februar -08.

Rådmannen inngår årlige lederavtaler med enhetslederne med mål for tjenestene. Disse gjennomgås ½-årlig, samt at enhetene utarbeider resultatvurdering ved utgangen av året. Kommunen har etablert strukturerte styringsmessige møter både på rådmannsnivå og på enhetsnivå og mellom enhetene.

Det er utarbeidet prosedyrer for å ivareta tjenesteytingen i enhetene. Det er uklart hvilket system kommunen har for å gjennomgå og evaluere prosedyrene. Kommunen har under utviklet system for avvikshåndtering. Avvikssystemet nyttes svært lite og det er uklart i hvilken grad dette blir etterspurt av ledelsen.

Tilsynet hadde et særlig fokus på om utsatte barn får rett tjeneste til rett tid på en samordnet måte. Kommunen har gjennom styrende dokumenter og organiseringen av tjenestene tatt styringsmessige grep for å etablere tverrfaglig samhandling. Barne- og familietjenesten forvaltning og Barne- og familietjenesten tiltak er tverrfaglig organisert. Kommunen har etablert ulike strukturerte tverrfaglige fora som ivaretar samhandlingen innen Barne- og familietjenesten, og mellom Barne- og familietjenesten og ulike samarbeidende instanser. Det er etablert nettverk mellom Barne- og familietjenesten og Helse og Velferd for å utvikle struktur for samhandling.

Beslutning om ansvars- og oppgavefordeling i Barne- og familietjenesten mellom forvaltning og tiltak, samt prosedyrer for sakshåndtering i Barne- og familietjenesten forvaltning, beskriver håndtering av henvendelser til Barne- og familietjenesten og hvem som har ansvar for oppfølging. Barne- og familietjenesten tiltak bydel har ansvar for generelt forebyggende arbeid, ansvar for oppfølging av barn i risiko og for barn som har vedtak om tjenester fra Barne- og familietjenesten forvaltning. I intervju kommer det frem at kommunen søker å løse saker på lavest mulig nivå. Henvendelser/­meldinger som rettes til Barne- og familietjenesten forvaltning blir fordelt på ulike fagteam. Ved behov for tverrfaglig drøftelse bringes sakene til tverrfaglige team. Forvaltning fatter vedtak om tjenester/tiltak med eventuell bestilling til Barne- og familietjenesten tiltak. Barne- og familietjenesten forvaltning benytter Startmøter for tverrfaglig oppstart i saker som er meldt enheten. Det er en forutseting at foreldre deltar i disse møtene. Kommunens rutiner om å gi tilbakemelding ved bekymringsmelding og ved konklusjon i undersøkelsessaker ivaretas i liten grad.

Barne- og familietjenesten forvaltning er tillagt ansvar for koordinering av tjenester til brukerne, herunder etablering av ansvarsgrupper og individuell plan. Tilsynet avdekket at det er lite fokus på å bruke individuell plan som verktøy for koordinering til tross for at kommunen har lagt føringer for at individuell plan skal benyttes for alle brukergrupper. Alle tjenester i kommunen er gitt medansvar for individuell plan. Gjennomgang av brukermapper for utsatte barn viser samhandling mellom tjenestene som også inkluderer brukermedvirkning. Det fremkommer ikke individuell plan i noen av saksmappene og det er vanskelig å verifisere om samhandlingen har de elementer som ligger i kravet til samhandlingsprosess. Kommunen har ikke etablert rutiner for å sikre oppfølgingen av dette.

Tilsynet hadde videre oppmerksomhet på samarbeidet mellom barneverntjenesten og sosial­tjenesten ved eventuell overgang fra barnevern til sosialtjeneste ved 18-23 år. Kommunen har utarbeidet prosedyrer for håndtering av overgangen fra barnevern til sosialtjenesten, samt at det er foretatt rolle- og ansvarsavklaringer mellom Barne- og familietjenesten og Helse og Velferd i tilknytning til disse sakene. Prosedyren ivaretar ikke informasjon til ungdommen om adgangen til å ombestemme seg. Slik ”angrefrist” er heller ikke kjent i tjenestene.

Etter tilsynsmyndighetens vurdering har kommunen i stor grad lagt til rette for å sikre helhetlige tjenester til utsatte barn gjennom organisering av helse-, sosial- og barneverntjenesten, samt gjennom etablering av tverrfaglige fora både på ledelsesnivå og mellom enhetene. Som ledd i sikringen av tjenesteytingen har kommunen utviklet en rekke prosedyrer. Etter tilsynsmyndighetens vurdering har kommunen ikke i tilsvarende grad etablert oppfølging og kontroll av om tiltak og tjenester fungerer som forutsatt og at det gis helhetlige tjenester. Kommunen har i liten grad etablert system for å fange opp, evaluere og forbedre prosedyrer, rutiner, tiltak osv for å sikre at brukere får de tjenester de har krav på. Særlig knytter dette seg til manglende avvikshåndtering.

Tilsynet avdekket følgende avvik:

Avvik 1

Trondheim kommune sikrer ikke i tilstrekkelig grad gjennom oppfølging og kontroll at utsatte barn gis samordnede tjenester fra helse-, sosial- og barneverntjenesten i praksis

Avvik 2

Trondheim kommune sikrer ikke gjennom styring at ungdom som har mottatt hjelp fra barnverntjenesten gis informasjon om sine rettigheter og muligheter for fortsatt hjelp etter fylte 18 år.

Dato: 10. juni 2008

Mona B Parow
revisjonsleder

Jostein Krutvik
revisor

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon i perioden 29.01.08 - 08.05.08 gjennomført av Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag. Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale barnevern-, helse- og sosialtjenester til utsatte barn i skolepliktig alder og med overgangen av ansvaret for tjenester fra kommunalt barnevern til kommunal sosialtjeneste ved 18 eller 23 års alder.

Dette tilsynet omfatter både barneverntjenester etter barnevernloven og sosialtjenester etter sosialtjenesteloven som er underlagt tilsyn av Fylkesmannen samt helsetjenester etter helselovgivningen som er underlagt tilsyn av Helsetilsynet i fylket. Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket har oppnevnt et felles tilsynslag for å gjennomføre tilsynet. Foreliggende rapport er utarbeidet i felleskap, og oppfølgning av eventuelle avvik vil bli koordinert av Fylkesmannen og Helsetilsynet i fylket.

Svikt oppstår ofte der flere tjenester og lovverk har tilgrensende eller overlappende formål og oppgaver. Barne- og likestillingsdepartementet og Statens helsetilsyn har tilsynserfaring som tilsier at oppmerksomhet må rettes mot tjenester til de brukere som har behov for samordnete tjenester. De barna som har behov for tjenester fra barnevern, helsetjenester og/eller sosialtjenester er sårbare og barna kan få sin situasjon betydelig forverret hvis kommunene ikke klarer å møte behovene og rettighetene deres på en helhetlig måte.

Formålet med en systemrevisjon er å vurdere om virksomheten, gjennom sin internkontroll, ivaretar ulike krav i lovgivningen. Revisjonen omfatter undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler eventuelle avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Trondheim kommune har ca 160 000 innbyggere. Kommunens helse-, sosial- og barneverntjeneste til barn er organisert Barne- og familietjenesten forvaltning og tiltak – en bestiller og en utøverenhet. Kommunens tjenesteyting er hovedsakelig organisert i fire bydeler samt noen byomfattende tiltak. Barne- og familietjenesten forvaltning og tiltak er organisert som egne enheter med ledere underlagt Rådmann/kommunaldirektør.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 29.01.08. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Formøte ble avholdt 06.03.08.

Åpningsmøte ble avholdt 07.05.08.

Intervjuer
13 personer ble intervjuet.

Verifikasjoner

Følgende verifikasjoner ble foretatt:

  • Fra Barne- og familietjenesten tiltak, skolehelsetjenesten, 17 mapper
  • Fra Barne- og familietjenesten forvaltning, 24 mapper
  • Fra Helse og Velferd, tjenester til voksne med omsorg for barn, 22 mapper
  • Tiltaksplaner for aldersgruppen 16-18 år, 10 planer

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Det ble ikke gjennomført befaring ved virksomheten.

Sluttmøte ble avholdt 08.05.08.

4. Hva tilsynet omfattet

Tilsynet omfattet undersøkelse av om kommunens helse- sosial og barneverntjenester, som har kontakt med utsatte barn og unge i skolepliktig alder, sikrer at de får nødvendig og rett hjelp til rett tid og på en samordnet måte. Tilsynet omfattet også undersøkelse av om barnevern- og sosialtjenesten samarbeider om tilrettelegging av overgangen mellom de to tjenestene ved 18 – 23 år. Dette ble gjort ved å undersøke om det fra kommunenes side legges til rette for at tjenestene gir nødvendig hjelp etter lovgivningen, og om kommunen sikrer dette ved oppfølgning og kontroll av om kommunens praksis er i samsvar med dens plikter.

Tilsynet undersøkte nærmere om tjenestene og utøverne hadde tilstrekkelig kunnskap om hverandres oppgaver, rammer og tjenestetilbud slik at de ved behov samarbeider om å fange opp og utrede de utsatte barna.

Videre omfattet tilsynet undersøkelse av om tjenestene i tilstrekkelig grad bruker og informerer hverandre og samarbeider når det er behov for det. Som en del av dette ble det underøkt om det fantes rutiner for samarbeid, faste møtetidspunkt, klar og kjent oppgavefordeling og lignende. Det ble undersøkt om det gjennomføres medisinske undersøkelser ved behov, og om sosialtjenesten vurderer behov for kontakt med barnevernet i saker der sosialtjenestene yter stønad eller bistand til familier.

Det ble videre undersøkt om de tre kommunale tjenestene ivaretar individuell planlegging ved utarbeidelse av henholdsvis tiltaksplaner etter barnevernloven og individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen. Tilsynet undersøkte også om de tre tjenestene ved behov samarbeider om tilrettelegging og gjennomføring individuelle planer og tiltaksplaner.

Tilsynet omfattet om de samlede tjenestene og tiltakene til det enkelte barn blir kontinuerlig evaluert. Det ble undersøkt nærmere om evalueringene omfatter om barn og foreldre medvirker ved evalueringer av tjenester og tiltak, om man møtes som avtalt, om de ressurser som er besluttet brukt faktisk settes inn, om det er klart hvem som har påtatt seg ansvar for hvilke oppgaver, konsekvenser av omorganiseringer og oppgaveendringer og om man har nådd de mål som var utgangspunktet for samarbeidet.

Tilsynet undersøkte videre om kommunene i god tid forbereder, og ved behov gjennomfører, overgang fra barnevern til sosialtjeneste ved 18 – 23 års alder sammen med den aktuelle ungdommen

Tilsynet undersøkte om og på hvilken måte kommunens ledelse følger med på at tjenestene samarbeider om utsatte barn og overgangen mellom barnevern og sosialtjeneste. Det ble for eksempel undersøkt om kommunen overvåker at vedtatte tiltak, prosedyrer og oppgavefordeling er gjennomført i praksis, om tjenestene har så god kjennskap til hverandre at de bruker hverandre ved behov, om det er vurdert hvilke områder i samarbeidet som er sårbare for svikt, og om de overvåker om tjenestene fungerer som forutsatt og at tiltaksplaner og individuelle planer evalueres. Det ble også sett på om kommunen har oversikt over klager på de tre tjenestene og anvender disse til forbedring av tjenestene.

Tilsynet undersøkte om kommunen har lagt til rette, ved ansettelser, kartlegging av ansattes kompetanse, opplæringstiltak og lignende, for at ansatte i de tre tjenestene har tilstrekkelig kompetanse til å kunne samarbeide ved behov. Det ble også undersøkt om det er tilrettelagt for bruk av kvalifiserte tolker når det er nødvendig.

Tilsynet undersøkte om kommunen har dokumentasjonssystemer som ivaretar behovet for informasjon om tjenester og tiltak som grunnlag for samarbeid mellom tjenestene.

5. Funn

Avvik 1

Trondheim kommune sikrer ikke i tilstrekkelig grad gjennom oppfølging og kontroll at utsatte barn gis samordnede tjenester fra helse-, sosial- og barneverntjenesten i praksis

Avviket bygger på følgende myndighetskrav:

  • Lov om barneverntjenester § 3-2 2. ledd, § 4-5
  • Lov om sosiale tjenester § 3-2 1. og 2. ledd, § 4-3
  • Lov om helsetjenesten i kommunene § 1-4 2. ledd, § 6-2a
  • Forskrift om helsefremmende og forebyggende virk. i helsestasjon og skolehelsetjeneste § 21 3. ledd
  • Forskrift om individuell plan
  • Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten § 4
  • Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntj. § 4

Avviket bygger på følgende revisjonsbevis:

  • Barne- og familietjenesten forvaltning har i sine prosedyrer at det skal gis tilbakemeldinger til offentlig melder ved mottak av meldinger og på konklusjon ved undersøkelsessaker. Dette gjøres i liten grad. Kommunen har ikke etablert rutiner for å sikre oppfølgingen av dette.
  • Barne- og familietjenesten forvaltning er tillagt ansvar for koordinering av tjenester til brukerne, herunder etablering av ansvarsgrupper og individuell plan. Dette er ikke kjent for alle i enheten.
  • Kommune har i ulike styrende dokumenter beskrevet roller, ansvar og myndighet knyttet til individuell plan. Det er videre utarbeidet veileder, sjekkliste og egen rutiner for informasjon om, registrering og tildeling av individuell plan for bl.a Barne- og familietjenesten. Det er uklart i hvilken grad disse rutinene er kjent i enheten.
  • Gjennom intervju kommer det frem at individuell plan ikke er tatt i bruk for tilsynets målgruppe.
  • Gjennom rapportering og intervju fremkommer at kommunen mangler tiltaksplaner for mange av barna med hjelpetiltak.
  • Gjennomgang av 41 brukermapper for utsatte barn viser gjennomgående samhandling mellom tjenestene som inkluderer brukermedvirkning. Det fremkom ingen individuell plan. Tiltaksplaner var bare delvis utarbeidet.
  • Kommunen har ikke etablert et system for oppfølging og kontroll med bruken av individuell plan
  • Ved verifikasjon av referat fra ukentlige Spes.ped/sos.ped møter (Samarbeidsmøter i skolens regi) hvor bl.a. skolehelsetjenesten deltar, fremkommer fortløpende drøftelser av saker på navngitte enkeltelever. I intervju fremkommer at tverrfaglige drøftelse på individnivå ikke blir journalført i brukermapper.
  • Kommunen har utviklet system for avvikshåndtering. Avvikssystemet nyttes svært lite innenfor Barne- og familietjenesten og det er uklart i hvilken grad dette blir etterspurt av ledelsen.

Avvik 2

Trondheim kommune sikrer ikke gjennom styring at ungdom som har mottatt hjelp fra barnverntjenesten gis informasjon om sine rettigheter og muligheter for fortsatt hjelp etter fylte 18 år.

Avviket bygger på følgende myndighetskrav:

  • Lov om barneverntjenester §§ 1-3, 3-2, 4-3 og 4-5
  • Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester

Avviket bygger på følgende revisjonsbevis:

  • Kommunens prosedyre for overgangsfasen ivaretar ikke kravet til informasjon til ungdom om muligheten for å ombestemme seg.
  • Det er uklart hvilket system kommune har for å gjennomgå og evaluere prosedyrene
  • Ungdommens mulighet til å ombestemme seg var heller ikke gjennomgående kjent i tjenesten.

Kommentar:
Barnevernloven § 1 – 3, tiltak for ungdom over 18 år, er nærmere utdypet i Rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet publisert 11.11.2004, herunder ungdommenes mulighet for å komme tilbake å be om tjenester selv om kontakten med barneverntjenesten har vært avsluttet en periode.

Vurdering av virksomhetens styringssystem

Kommunen er organisert med rådmann/kommunaldirektør og enhetsledere. Rådmann/­kommunaldirektør inngår årlige lederavtaler med enhetslederne som setter generelle samt spesifikke mål for tjenesteyting. Som ledd i styringen nyttes tertial rapportering, ½-års evaluering og resultatvurdering. Ut over dette styres tjenestene gjennom fastsatte ledermøter mellom kommunaldirektør og enhetsledere, og mellom enhetsledere og ansatte i enhetene. Ledermøter er også etablert mellom de ulike enhetene for å fange opp og avklare gråsoneproblematikk. For å sikre tjenesteytingen har kommunen foretatt rolle- og ansvarsavklaringer, samt utviklet en rekke prosedyrer. Etter tilsynsmyndighetens vurdering har kommunen ikke i tilsvarende grad etablert oppfølging og kontroll av om tiltak og tjenester fungerer som forutsatt og at det gis helhetlige tjenester. Kommunen har i liten grad etablert system for å fange opp, evaluere og forbedre prosedyrer, rutiner, tiltak osv for å sikre at brukere får de tjenester de har krav på. Særlig knytter dette seg til manglende avvikshåndtering. Kommunen har under implementering et elektronisk verktøy for ivaretakelse av kvalitetssystemet.

6. Regelverk

  • lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100 (bvl.)
  • lov om helsetjenesten i kommunene av 19. november 1982 nr. 66 (khl.)
  • lov om sosiale tjenester mv av 13. desember 1991 nr. 81 (sotjl.)
  • forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester av 14. desember 2005 nr. 1584
  • forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20. desember 2002 nr. 1731
  • forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende virksomhet i helsestasjon og skolehelsetjenesten av 3. april 2003 nr 450 (forskrift om helsestasjon og skolehelsetj.)
  • forskrift av 23. desember 2004 nr 1837 om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
  • lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63 (pasientrettighetsloven - pasrl.)
  • lov om helsepersonell mv av 2. juli 1999 nr 64 (helsepersonelloven – hlspl.)
  • lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr 15 (tilsynsloven)
  • forskrift om fastlegeordningen i kommunene av 14. april 2000 nr. 328.
  • forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 nr. 1385
  • lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 2. oktober 1967 (forvaltningsloven)
  • lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992 nr 107 (kommuneloven – koml.)
  • lov om arbeids- og velferdsforvaltningen av 16. juni 2006 nr 20

7. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Årsrapport 2006 Trondheim kommune
  • Lederavtale for 2008 for Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning
  • Resultatvurdering 2007 for Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning
  • Lederavtale 2007 for Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning
  • Personal- og kompetanseplan Midtbyen forvaltning pr 08.02.08
  • Ansatte Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning
  • Funksjonsbeskrivelse enhetsleder, fagansvarlig, koordinator/saksbehandler samt mottaksteamets myndughet
  • Saksflytskjema Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning
  • Kompetansekrav Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning
  • Notat – intern organisering og oppgaveløsning Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning
  • Prosedyrer for Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning
  • Informasjon om individuell plan
  • Rutine for informasjon om, registrering av ønske om og tildeling av individuell plan for barn og unge med langvarige og koordinerte tjenester
  • Individuell plan i Trondheim kommune- Ansvar, roller og organisering
  • Rutiner for samarbeid innen Barne- og familietjenesten
  • Rutiner/retningslinjer for samarbeid mellom Helse og Velferd og Barne- og familietjenesten
  • Retningslinjer for overføring mellom barne- og familietjenesten og Helse og Velferd for ungdom mellom 16 – 23 år
  • Retningslinjer for avklaring av uenighet om ansvar mellom enheter i Trondheim kommune
  • Resultatrapportering til Rådmannen fra forvaltningsenhetene
  • Lederavtale 2008 for Helse og Velferdskontoret Midtbyen
  • Resultatvurdering 2007 for Helse og Velferdskontoret Midtbyen

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

  • Utkast til saksfremlegg om samhandling mellom barne- og familietjenesten og helse og Velferd
  • Beslutning knyttet til ansvar og oppgavefordeling i Barne- og familietjenesten
  • Resultatvurdering 2007 for Barne- og familietjenesten Midtbyen tiltak
  • Lederavtale for 2008 Barne- og familietjenesten Midtbyen tiltak
  • Lederavtale for 2007 Barne- og familietjenesten Midtbyen tiltak
  • Funksjonsbeskrivelse sekretær i helsestasjon
  • Ansatte Barne- og familietjenesten Midtbyen tiltak
  • Notat angående organisering av PP-tjenesten i Barne- og familietjenesten Midtbyen

Korrespondanse mellom virksomheten og tilsynsmyndighetene:

  • Varsel om tilsyn 29.01.08
  • Løpende eposter for avklaring av tilsynet
  • Program for tilsynet 28.04.08

8. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon / stilling

Åpningsmøte

Intervju

Sluttmøte

Trine Malvik

skolehelsetjenesten

X

Cathrine Schare

Barnevernkonsulent, fagkoordinator

X

Kirsti Aune

Oppsøkende helsesøster

X

Edith S Johsen

Helse og Velferds kontoret Midtbyen

X

X

X

Irene Nygaard

Helse og Velferd Oppfølging Midtbyen/Østbyen

X

X

Liv Unni Johansen

Nav

X

X

X

Lena Førnes

Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning

X

X

X

Toril Gustad

Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning

X

X

X

Grete Drøpping

Barne- og familietjenesten Midtbyen tiltak

X

Solrun Valen

Enhetsleder Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning

X

X

X

Anders Abelgaard

Enhetsleder Barne- og familietjenesten Midtbyen tiltak

X

X

X

Tor Åm

Kommunaldirektør Helse og Velferd

X

Jorid Midtlyng

Kommunaldirektør Oppvekst og utdanning

X

Mette Berntsen

Rådgiver hos Rådmannen

X

X

Rune S Foss

Enhetsleder Helse og Velferdskontoret Midtbyen

X

X

Knut Kvassheim

Avd leder Nav Midtbyen

X

X

Ingrid Morken

Fagansvarlig PPT, BFT Midtbyen forvaltning

X

Astrid M Fjær

Barnevernkonsulent

X

Roger Larsson

Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning

X

Torunn Johansen

Barne- og familietjenesten Midtbyen forvaltning

X

Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Juridisk rådgiver Mona B Parow, revisjonsleder
Fagsjef Jostein Krutvik, revisor
Rådgiver Merete O Bondø, revisor
Assisterende fylkeslege Ragnar Hermstad, revisor