Helsetilsynet

Det vises til vårt brev av 07.03.11 hvor Helsetilsynet i Sør-Trøndelag med hjemmel i sosialtjenesteloven § 2-6 og kommunehelsetjenesteloven § 6-3, varslet tilsyn med tjenesten til eldre og saksbehandling ved søknad om avlastning til eldre.

Formålet med dette tilsynet er å undersøke om kommunene ivaretar behovet for avlastning for omsorgsytere som har omsorg for eldre, uavhengig av om behovet imøtekommes gjennom avlastningstiltak etter sosialtjenesteloven eller som en del av grunnlaget for tildeling av korttidsplass etter kommunehelsetjenesteloven.

Tilsynet er gjennomført som dokumentgranskning, det vil si gjennomgang av tilsendte dokumenter. Helsetilsynet ba om å få tilsendt inntil 20 saker behandlet etter sosialtjenesteloven §§ 4-3 og 4-2 og kommunehelsetjenesteloven § 2-1.

Fra Rennebu kommune har Helsetilsynet mottatt 27 saker hvorav flere gjelder for samme person

Avgjørelser om tildeling av avlastning etter sosialtjenesteloven er enkeltvedtak. Reglene i forvaltningsloven kap IV til VI om behandling av enkeltvedtak gjelder med visse unntak når det skal fattes avgjørelser om tildeling av avlastning. I tillegg gjelder de generelle saksbehandlingsregler i kapitlene II og III. Tilsynsmyndigheten skal undersøke, bedømme og gi tilbakemelding på kommunens saksbehandling i forhold til de krav som gjelder for slike saker.

Ved gjennomgang av de tilsendte sakene fra Rennebu finner tilsynsmyndigheten at:

Søknader

Det foreligger ikke søknader i alle de tilsendte sakene. Flere av søknadene er av eldre dato og enkelte i fra 2009. Disse synes å bli lagt til grunn for vedtak om tjenester også i 2011. Ingen av de tilsendte sakene gjelder søknad om korttidsplass etter kommunehelsetjenesteloven § 2-1.

Da det ikke foreligger søknader av nyere dato eller annen informasjon om hva søknaden gjelder i flere av de innsendte sakene, er det ikke mulig for tilsynet å vurdere om søkerne er innvilget omsøkte tjenester eller har fått svar på om de tjenestene det er søkt om.

Forsvarlig utredning

Tilsynet skal undersøke om det i de innhentede sakene er gjort en forsvarlig utredning i samsvar med lovens krav. Utredningsplikten følger av forvaltningsloven § 17, og kravet er at saken skal være så godt opplyst som mulig før kommunen treffer vedtak.

Hva som ligger i forsvarlig utredning vil kunne variere fra sak til sak og avhengig av hva den enkelte har søkt om, konkrete hjelpebehov og den helsemessige og sosiale situasjonen.

Det vil være relevant å kartlegge hjelpetrengendes/omsorgsmottakers omsorgsbehov, omsorgsarbeidets tyngde, pårørende/omsorgsyters situasjon og behov for avlastning, bosituasjon, fysiske hindringer, nettverk, annen avlastning, andre bistandstiltak, tidligere tjenester og helsesvikt som utløser særlige bistandsbehov.

Tilsynet vil bemerke at bakgrunn for avlastningsopphold og korttidsopphold kan være vesentlig forskjellig. Hovedbegrunnelse for å tildele korttidsopphold er behovet som den hjelpetrengende har. Avlastningsopphold er imidlertid primært begrunnet i at pårørende eller andre frivillige omsorgsgivere har behov for avlastning.

Ved gjennomgang av sakene, finner tilsynet at det foreligger utskrift fra IPLOS i de fleste av sakene. IPLOS-registreringene er imidlertid ikke alltid oppdatert og noen er fra 2009. Tilsynet vil bemerke at det skal foretas en ny IPLOS-registrering når det oppstår vesentlig endring av hjelpebehov. Dette skal ligge til grunn for vurdering av behov for justering av vedtak om tjenester.

De faktiske forhold er lite beskrevet. Sakene inneholder lite opplysninger om omsorgsmottakers helsesituasjon, hjelpebehov, bosituasjon, andre tjenester og pårørendes faktiske omsorgsarbeid. Behovet for avlastning fremstår også som lite opplyst.

Vedtak, begrunnelse, innhold og informasjon om klageadgang

Enkeltvedtak om helse- og sosialtjenester skal oppfylle de krav som fremgår av forvaltningsloven kapittel V. Selve vedtaket omfatter beslutningen om hvorvidt den som søker om tjenester oppfyller vilkårene for tjenester, samt hva kommunen eventuelt skal tilby for å oppfylle hjelpebehovet.

Enkeltvedtak skal begrunnes jf forvaltningsloven. Begrunnelsen skal som hovedregel gis samtidig som vedtaket fattes, jf § 24. Begrunnelse kan unnlates dersom en søknad om avlastning innvilges og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Begrunnelsen skal vise til de lovregler som vedtaket bygger på, og de faktiske forhold som er vurdert skal nevnes.

Rennebu kommunes vedtak er skriftlige og det fremgår av begrunnelsen om søknaden er innvilget, jf forvaltningslovens § 27. Vedtaksperioden er spesifisert og det fremgår hvor avlastningen skal gis. Det foreligger ingen avslag i de tilsendte sakene.

Ved at det ikke foreligger søknader av nyere dato i flere av sakene, fremkommer heller ikke saksbehandlingstiden fra søknadstidspunktet og til vedtak fattes.

Kommunen viser i liten grad til de faktiske forhold som vedtaket bygger på, og vedtaket fremstår som standardisert. Det er tilnærmet lik begrunnelse for innvilgelse av avlastning i flere av sakene.

Noen av søknadene gjelder også fast plass langtid eller fast rullerende avlastningsopphold. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser at kommunen har besvart søknaden om full sykehjemsplass eller rullerende opphold i de sakene Helsetilsynet har mottatt.

I vedtakene viser kommunen til at vedtaket kan påklages etter lov om sosiale tjenester §§ 4-3 og 4-2, noe som er feil lovhenvisning. Riktig vil være lov om sosiale tjenester § 8-6.

Helsetilsynet gjør videre oppmerksom på at tjenesten avlastning er vederlagsfri jfr forskrift til sosialtjenesteloven § 8-2 nr. 3, og at dette bør fremkomme av vedtakene.

Oppsummering/til oppfølging

Helsetilsynet i Sør-Trøndelag vil anmode om at Rennebu kommune forbedrer sine saksbehandlingsrutiner, slik at det foreligger oppdatert informasjon om omsorgsmottakers funksjonsnivå og hjelpebehov av nyere dato. Dette vil sikre at det foretas en individuell vurdering der omsorgsmottakers situasjon vurderes konkret.

I vedtaket bør det fremkomme hva søknaden gjelder, det vil si hvilken tjeneste, omfang m.m. noe som vil sikre at søkerne også gis en reell klagemulighet.

Kommunen har videre et forbedringspotensial for å gi svar på de tjenester det er søkt om, evt. at svar skriftliggjøres ved at det gis opplysninger om at omsøkte tjeneste avslås eller vil bli behandlet i annen sak. Det må videre vises til riktig lovhjemmel for klageadgang i vedtakene.

Helsetilsynet i Sør-Trøndelag anmoder om Rennebu kommunes redegjørelse for hvordan kommunen vil endre sin praksis, og ber om en tilbakemelding innen 01.07.2011.

Med hilsen

Ragnar Hermstad
konstituert fylkeslege

Merete Olufsen Bondø
rådgiver