Helsetilsynet

Beskrivelse av virksomheten

Målselvtunet sykehjem ligger i Målselv kommune i Midt-Troms. Kommunen har 6510 innbyggere.

Målselvtunet sykehjem åpnet i 2006 og er et sykehjem spesielt tilrettelagt for personer med demens. Virksomheten har åtte boenheter som er plassert i en halvsirkel rundt kjøkkenet og stua. Alle boenhetene har eget bad. Fra fellesrommene kjøkken, stua og entreen er det utgang til sansehagen. Sykehjemmet har totalt 12,1 årsverk.

Virksomheten gir helsehjelp til pasienter med demens. Pasientene er i aldersgruppen 70 – 93 år.

Tilsynet omfattet følgende forhold

  • Om pasientenes rett til å bevege seg fritt blir ivaretatt.
  • Om det var fattet vedtak etter pasientrettighetsloven kapittel 4A der det var iverksatt tilbakeholdelse – og/eller bevegelseshindrende tiltak.

Tilsynet hadde ved vurderinger av ovennevnte forhold fokus på låsing av dører som hinder for pasientens bevegelsesfrihet.

Tilsynet ble gjennomført av: rådgiver/jurist Eli Åsgård og seniorrådgiver/vernepleier Brith Kvalnes.

Kommunikasjon med virksomheten

Telefonoppringing til avdelingsleder med varsel om tilsyn ca. ½ time før ankomst

Tilsynsgruppa legitimerte seg ved ankomst

Skriftlig varsel om tilsyn overlevert avdelingsleder ved ankomst. Varsel underskrevet av fylkeslegen og revisjonsleder.

Formøte med avdelingsleder med gjennomgang av skriftlig varsel og nærmere konkretisering av tilsynets innhold.

Befaring, samtaler med ansatte ved virksomheten og kontroll av dører for å sjekke tilgjengelighet

Sluttmøte med avdelingsleder med gjennomgang av funn ved tilsynsbesøket.

Tilsynet snakket med: avdelingsleder Maichen Jensen, sykepleier Helga Rauøy og pleiemedhjelper Anne Rita Granheim.

Formaliteter og lovverk

Tilsynet er et ledd i Statens helsetilsyns fireårige satsing på tilsyn med helse- og sosialtjenester til eldre og inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet Helsetilsynet i Troms gjennomfører i 2011.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2, kommunehelsetjenesteloven § 6-3 og helsepersonelloven § 30.

Formålet med tilsynet er å vurdere om virksomheten ivaretar krav som følger av lovgivningen. Følgende lover og forskrifter lå til grunn ved tilsynet:

  • Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten
  • Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter
  • Lov av 19. november 1982 nr 66 om kommunehelsetjenesten
  • Lov av 2. juli 1999 nr 64 om helsepersonell
  • Forskrift av 20. desember 2002 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.

Utgangspunktet for tilsynet er at alle mennesker i Norge har rett til å bevege seg fritt. Det er ikke noe unntak for personer som bor på sykehjem. Dersom det skal gjøres inngrep i denne retten mot pasienters vilje, vil dette normalt måtte anses som et tvangstiltak. Tvang kan kun benyttes overfor pasienter hvor det er hjemmel for dette i lov.

En slik hjemmel har man i pasientrettighetsloven § 4 A-4. Ved inngrep ved tvang må det imidlertid fattes vedtak for den enkelte pasient, og det må sikres at øvrige pasienter som ikke har vedtak får ivaretatt sin rett til å bevege seg fritt. Pasientrettighetsloven kapittel 4A skal også sikre pasienter uten samtykkekompetanse nødvendig helsehjelp, slik at det vil også være en plikt for virksomheten til å vurdere hvorvidt det er forsvarlig for pasienten å kunne forlate institusjonen på egen hånd.

Vilkårene for bruk av tvang er blant annet at pasienten mangler samtykkekompetanse og at han eller hun vil kunne pådra seg vesentlig helseskade ved at man ikke gir helsehjelp gjennom tilbakeholdelse i institusjon. Hvorvidt vilkårene for å fatte vedtak er til stede vil bero på en konkret individuell vurdering av den enkelte pasients samtykkekompetanse og forutsetninger for å for eksempel forlate institusjonen på egenhånd.

Ved tilsynet ble det derfor sett på pasientenes muligheter for å bevege seg fritt. Derdørene låses blir det et spørsmål om hvorvidt det er gjort individuelle vurderinger av pasientenes evne til å låse opp og eventuelt hvorvidt det foreligger rutiner for å sikre at pasientene kan forlate institusjonen eller får tilgang til fellesareal ved ønske om det.

Dersom pasientene ikke sikres fri bevegelse blir det videre et spørsmål om hvorvidt det foreligger hjemmel for slike innskrenkninger.

Gjennomføring

Det uanmeldte tilsynsbesøket ble utført med samtaler med ansatte ved virksomheten, vurderinger av virksomhetens rutiner for låsing av dører og kontroll av utvalgte dører.

Rapporten omhandler avvik som er avdekket under tilsynet og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor det området tilsynet omfattet. Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift. Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring.

Utvalgte dører

Det ble utført kontroll av hoveddør/ytterdør, døren mellom entreen og avdelingen og dørene til sansehagen.

Funn

Hoveddøren/ytterdøren og døren mellom entreen og avdelingen opplyses å være låst hele døgnet, noe de også var på tilsynstidspunktet. Fra utsiden kunne dørene åpnes med en nøkkelbryter og fra innsiden med et nøkkelkort (holde kortet foran en ”føler”). Det var ikke gjort individuelle vurderinger på om den enkelte pasient mestrer bruk av nøkkelbryter og nøkkelkort.

Avdelingen hadde utgang/dører til sansehagen fra kjøkkenet, stua og entreen. Dørene kunne åpnes med nøkkelkort og vrider. Det ble opplyst at dørene til sansehagen åpnes når pasientene står opp og når det er fint vær, men det foreligger ikke konkrete rutiner for åpning og lukking av dørene til sansehagen. Den enkelte ansattes vurderinger av blant annet værforhold og om den aktuelle pasienten har behov for å gå ut, avgjør om dørene til sansehagen er åpen eller lukket. Det var ikke gjort individuelle vurderinger på om den enkelte pasient mestrer åpning og lukking av dørene til sansehagen. Sansehagens uteareal var avstengt med en usynlig port med hengelås på utsiden.

Kommentarer fra virksomheten til låste dører:

  • dørene låses av sikkerhetsmessige årsaker, for å ha oversikt over hvem som går inn og ut av bygget
  • pasientene bør ikke gå ut alene, de er en fare for seg selv i trafikken
  • nye pasienter skjønner ikke selv at de kan gå seg bort
  • dersom pasientene vil gå ut, kan de det, sansehagen er åpen hele dagen
  • vi har ikke nok personell til at vi alltid kan gå ut
  • å beholde dagens bemanning gir muligheter for å gå ut av og til

Hovedtrekk

Virksomhetens argumenter for låsing av dørene var ikke entydige og hadde ikke bakgrunn i individuelle vurderinger av pasientene. Den enkelte pasients forutsetninger og muligheter for å bevege seg fritt ble ikke systematisk vurdert ved inntak eller underveis under botiden. Virksomheten har ikke rutiner for systematiske, dokumenterte vurderinger av pasientene i forhold til dette. Det forelå ikke vedtak om tilbakeholdelse på noen av pasientene ved avdelingene. To av informantene hadde hatt opplæring i pasientrettighetsloven kap. 4 A. Pasientrettighetsloven kap. 4 A har for øvrig vært tema på personalmøte for alle ansatte.

Avvik

Virksomhetens hoveddør/ytterdør og dør mellom entreen og avdelingen var låst uten at det forelå hjemmel for dette. Det var ikke etablert faste rutiner for åpning og lukking av dørene til sansehagen.

Kommentarer til avviket:

Døren mellom avdelingen og entreen var låst med nøkkelkort. Fra entreen og inn i avdelingen kunne døren åpnes med en nøkkelbryter. Det er ikke gjort individuelle vurderinger på hvorvidt den enkelte pasient har behov for låste dører, eller mestrer bruk av nøkkelkort og nøkkelbryter. Det er ikke fattet vedtak etter pasientrettighetsloven kapittel 4A over disse tilbakeholdelses – og bevegelseshindrende tiltak.

Tromsø, 23.9.2011

Brith Kvalnes
revisjonsleder

Eli Åsgård
revisor