Rapport fra uanmeldt tilsyn med Sørreisa kommune Sørreisa sykehjem, 2011

Beskrivelse av virksomheten:

Sørreisa sykehjem ligger i sentrum av Sørreisa kommune i Midt-Troms og kommunen har 3360 innbyggere.

Sørreisa sykehjem omfatter 4 avdelinger; en somatisk avdeling med 11 plasser, 11 omsorgshybler og 2 skjermede avdelinger med 8 plasser hver. Sykehjemmet har totalt 29,6 stillingshjemler. Kommunens hjemmetjeneste har oppfølgingsansvar for omsorgshyblene.

Virksomheten gir helsehjelp til pasienter med somatiske helseplager og demens. Gjennomsnittsalderen på pasientene i de skjermede avdelingene er ca. 84 år.

De to skjermede avdelingene er samlokalisert med dør mellom avdelingene. Sørreisa sykehjem har to hovedinngangsdører, en av disse er inn til de skjermede avdelingene.

Tilsynet omfattet følgende forhold:

• Om pasientenes rett til å bevege seg fritt blir ivaretatt
• Om det var fattet vedtak etter pasientrettighetsloven kapittel 4A der det var
• iverksatt tilbakeholdelse – og/eller bevegelseshindrende tiltak

Tilsynet hadde ved vurderinger av ovennevnte forhold fokus på låsing av dører som hinder for pasientens bevegelsesfrihet.

Tilsynet ble gjennomført av: rådgiver/jurist Eli Åsgård og seniorrådgiver/vernepleier Brith Kvalnes.

Kommunikasjon med virksomheten:

• Telefonoppringing til enhetsleder med varsel om tilsyn ca. ½ time før ankomst
• Tilsynsgruppa legitimerte seg ved ankomst
• Skriftlig varsel om tilsyn overlevert enhetsleder ved ankomst. Varsel underskrevet av fylkeslegen og revisjonsleder
• Formøte med enhetsleder med gjennomgang av skriftlig varsel og nærmere konkretisering av tilsynets innhold
• Befaring, samtaler med ansatte ved skjermede avdelinger og kontroll av dører for å sjekke tilgjengelighet
• Sluttmøte med enhetsleder med gjennomgang av funn ved tilsynsbesøket.

Tilsynet snakket med: enhetsleder Nils Arne Nøstvold, hjelpepleier/sykepleierstudent Vigdis Johansen, helsefagarbeider Ekaterine Nigai Bakkehaug og assistent Veronica Stakkevoll.

Formaliteter og lovverk

Tilsynet er et ledd i Statens helsetilsyns fireårige satsing på tilsyn med helse- og sosialtjenester til eldre og inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet Helsetilsynet i Troms gjennomfører i 2011.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2, kommunehelsetjenesteloven § 6-3 og helsepersonelloven § 30.

Formålet med tilsynet er å vurdere om virksomheten ivaretar krav som følger av lovgivningen. Følgende lover og forskrifter lå til grunn ved tilsynet:

• Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten
• Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter
• Lov av 19. november 1982 nr 66 om kommunehelsetjenesten
• Lov av 2. juli 1999 nr 64 om helsepersonell
• Forskrift av 20. desember 2002 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten

Utgangspunktet for tilsynet er at alle mennesker i Norge har rett til å bevege seg fritt. Det er ikke noe unntak for personer som bor på sykehjem. Dersom det skal gjøres inngrep i denne retten mot pasienters vilje, vil dette normalt måtte anses som et tvangstiltak. Tvang kan kun benyttes overfor pasienter hvor det er hjemmel for dette i lov.

En slik hjemmel har man i pasientrettighetsloven § 4 A-4. Ved inngrep ved tvang må det imidlertid fattes vedtak for den enkelte pasient, og det må sikres at øvrige pasienter som ikke har vedtak får ivaretatt sin rett til å bevege seg fritt. Pasientrettighetsloven kapittel 4A skal også sikre pasienter uten samtykkekompetanse nødvendig helsehjelp, slik at det vil også være en plikt for virksomheten til å vurdere hvorvidt det er forsvarlig for pasienten å kunne forlate institusjonen på egen hånd.

Vilkårene for vedtak er blant annet at pasienten mangler samtykkekompetanse og at han eller hun vil kunne pådra seg vesentlig helseskade ved at man ikke gir helsehjelp gjennom tilbakeholdelse i institusjon. Hvorvidt vilkårene for å fatte vedtak er til stede vil bero på en konkret individuell vurdering av den enkelte pasients samtykkekompetanse og forutsetninger for å for eksempel forlate institusjonen på egenhånd.

Ved tilsynet ble det derfor sett på pasientenes muligheter for å bevege seg fritt. Der dørene låses blir det et spørsmål om hvorvidt det er gjort individuelle vurderinger av pasientenes evne til å låse opp, - eventuelt hvorvidt det foreligger rutiner for å sikre at pasientene kan forlate institusjonen eller får tilgang til fellesareal ved ønske om det. Dersom pasientene ikke sikres fri bevegelse blir det videre et spørsmål om hvorvidt det foreligger hjemmel for slike innskrenkninger.

Gjennomføring

Det uanmeldte tilsynsbesøket ble utført med samtaler med ansatte ved virksomheten, vurderinger av virksomhetens rutiner for låsing av dører og kontroll av utvalgte dører. Rapporten omhandler avvik som er avdekket under tilsynet og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor det området tilsynet omfattet. Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift. Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring.

Utvalgte dører

Det ble utført kontroll av hoveddør/ytterdør, dører mellom yttergang og de skjermede avdelingene og dører til sansehagen.

Funn

Hoveddørene/ytterdøren opplyses å være åpen fra kl. 08.00 til 22.00. På tilsynstidspunktet var dørene åpne, dører mellom yttergang og de skjermede avdelingene var låst med kodelås fra innsiden. Fra utsiden av avdelingene kunne dørene åpnes med en bryter. Det ble opplyst at det ikke var gjort individuelle vurderinger av om den enkelte pasient mestrer bruk av kodelås og bryter.

Hver avdeling hadde utgang/dør til sansehagen fra kjøkkenet. Døren var todelt og kunne åpnes med en vrider. Døren var utstyrt med smekklås. På tilsynstidspunktet var dørene til sansehagen åpen. Gjerdet rundt sansehagen var i slutten av mai d.å forhøyet for å hindre at pasienter klatrer over gjerdet. De ansatte opplyste at dørene ble åpnet når noen ville ut, men det foreligger ikke konkrete rutiner for åpning og lukking av dører ut til sansehagen. Den enkelte ansattes vurderinger av blant annet værforhold og om vedkommende pasient har noe ute å gjøre avgjør om dørene til sansehagen er åpen eller lukket.

Kommentarer fra virksomheten til låste dører:

• de bor på en skjermet avdeling og er ikke i stand til å dra noen steder alene, de vil ikke finne fram
• når det er kaldt vil ikke pasientene gå ut
• pasientene kan gå ut og skade seg
• vi har hatt fall ute i sansehagen
• dørene til sansehagen er låst når det regner og er kaldt
• noen vil ut hele tiden, selv om de nettopp har vært ute
• vi har ikke mottatt klage fra pårørende om låste dører

Hovedtrekk

Virksomhetens argumenter for låsing av dørene var ikke entydige, og de hadde ikke bakgrunn i individuelle vurderinger av pasientene. Den enkelte pasients forutsetninger og muligheter for å bevege seg fritt ble ikke systematisk vurdert ved inntak eller underveis under botiden. Virksomheten har ikke rutiner for systematiske, dokumenterte vurderinger av pasientene i forhold til dette. Det forelå ikke vedtak om tilbakeholdelse på noen av pasientene ved avdelingene. Ingen av informantene hadde fått opplæring i pasientrettighetsloven kap. 4 A.

Avvik

Dører mellom yttergang og skjermede avdelinger var låst uten at det forelå hjemmel for dette. Dører ut til sansehagen hadde smekklås og det forelå ikke rutiner for åpning og lukking av dørene.

Kommentarer til avviket:

Dører mellom de skjermede avdelingene og yttergang var låste fra innsiden med kodelås. Fra utsiden av avdelingen kunne dørene åpnes med en bryter. Det er ikke gjort individuelle vurderinger på hvorvidt den enkelte pasient har behov for dette, eller mestrer bruk av kodelås/bryter.

Det er ikke fattet vedtak etter pasientrettighetsloven kapittel 4A over disse

tilbakeholdelses – og bevegelseshindrende tiltak.

Tromsø, 30.8.2011

Brith Kvalnes
revisjonsleder

Eli Åsgård
revisor