Helsetilsynet

Bakgrunn

Helsetilsynet i Troms har gjennomført tilsyn med fokus på samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten ved hjelp av elektronisk spørreundersøkelse, tilsynsbesøk og dokumentgranskning. Tema for tilsynet var eldre med hjerneslag. Tilsynet er et ledd i arbeidet med utvikling av nye metoder for tilsyn.

Det benyttes ulike metoder for tilsyn herunder systemrevisjon, sjølmeldingstilsyn, stikkprøvekontroller, uanmeldte tilsyn og områdeovervåkning/ kartlegging.

Områdeovervåkning/kartlegging er en form for tilsyn hvor vi samler inn og systematiserer informasjon. I dette tilsynet har vi kartlagt kommunenes samhandling med spesialisthelsetjenesten og det tverrfaglig samarbeid internt i kommunen.

Formål med tilsyn er:

  • å se til at virksomheten utøver i samsvar med de krav som er stilt i lover og forskrifter
  • å bidra til kvalitetsutvikling

Helsetilsynet i fylket er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2.

Tema for tilsynet

Dette tilsynet har som hovedmål å undersøke om det foregår en strukturert samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og om det tilbys en helhetlig behandlingskjede for eldre personer med diagnosen hjerneslag. I tillegg har vi sett på samhandling internt i kommunen. Med eldre menes her personer over 67 år.

Vi har hatt hovedfokus på kommunehelsetjenestens rolle i tiltakskjeden.

Dette tilsynet er ikke en systemrevisjon og det vil ikke bli gitt avvik eller merknader.

Beskrivelse av virksomheten

Storfjord kommune har 1894 innbyggere per 1.1.2011. Kommunen har en fysioterapeut, men ingen ergoterapeut eller logopedtjeneste for sine innbyggere.

Kommunen har et pågående prosjekt i regi av hjemmetjenesten som heter ”Borte bra, hjemme best”. Prosjektet startet i 2009 og skal gå over tre år, hvor målet er at flest mulig eldre blir boende hjemme. I forbindelse med prosjektet får alle over 75 år i kommunen tilbud om kartlegging i forhold til behov for tjenester fra kommunen. I kommunen er det ansatt en hjelpemiddelkontakt for tilrettelegging av hjelpemidler til de som har behov for det.

Kommunen har i dag ingen ventetid på sykehjemsplass.

Gjennomføring

Vi har gjennomført tilsyn ved hjelp av Questback spørreundersøkelse og tilsynsbesøk i kommunen med gjennomgang av styrende dokumenter og pasientjournaler. Det var sendt ut 3 invitasjoner til deltagelse i Questback undersøkelsen. Alle respondentene svarte.

Ved tilsynsbesøket hadde vi samtale med kontaktperson for tilsynet Hege Figenschau.

Tilsynslaget bestod av rådgiver/jurist Eli Åsgård og rådgiver/anestesisykepleier Lars Røslie.

Funn

Individuell plan

Kommunen har et forbedringspotensiale når det gjelder utarbeidelse av individuell plan (IP) til eldre med hjerneslag.

På spørsmål om eldre får tilbud om IP svarte alle respondentene i Questback undersøkelsen at eldre får tilbud om IP.

I en pasientjournal var det i epikrise fra UNN datert 16.4.10, påpekt behov for utarbeidelse av Individuell Plan (IP). Den 21.6.11 var arbeidet med IP fremdeles ikke i gangsatt av kommunen.

Kommentar

Pasient som har behov for langvarig koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet IP i samsvar med i kommunehelsetjenesteloven § 6-2a.

For å bidra til god samhandling er individuell plan et viktig verktøy.

I ” Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag” (heretter nasjonale retningsliner) anbefales at kommunens koordinerende enhet for rehabilitering eller rehabiliteringsteamet er de som har ansvaret for å koordinere rehabiliteringsplaner og eventuelle IP. Det anbefales at IP brukes mer da det kan bidra til bedre samhandling og god utnyttelse av ressursene. Det heter videre i nasjonale retningslinjer at fastleger og/eller legene på kommunens rehabiliteringsinstitusjoner bør få anledning til å delta i tverrfaglig samarbeid, både i tverrfaglige team, ansvarsgrupper, møter rundt IP og nettverksmøter med pasient og pårørende. Innad i kommunen må det være fokus på meldingsutveksling slik at for eksempel IP, rehabiliteringsplaner og medikamentlister til enhver tid er oppdaterte hos alle aktørene i det tverrfaglige samarbeidet rund hver pasient.

Dokumentasjon/tverrfaglig arbeid

Kommunen har et forbedringspotensiale når det gjelder dokumentasjon av arbeidet med tverrfaglig kartlegging og målsetting for det tverrfaglige rehabiliteringsarbeidet i pasientjournaler.

Alle respondenter i Questback undersøkelsen svarte at de jobber tverrfaglig. På spørsmål om det er etablert faste jevnlige møter i tverrfaglig team svarte alle respondentene at det ikke er faste møter, men det kan avtales for den enkelte pasient.

I Questback undersøkelsen har respondentene svart at de har rutiner for å kartlegge behov for rehabilitering. Ved gjennomgang av pasientjournaler fant vi ikke dokumentert at det var gjort tverrfaglig kartlegging i forhold til rehabiliteringspotensial. Vi fant heller ikke dokumentert at det var formulert målsetting for den tverrfaglige rehabiliteringen.

Kommentar

I følge nasjonale retningsliner heter det at det er viktig at kommunens fagfolk internt samhandler, deltar i utarbeidelse av felles målsettinger sammen med pas/pårørende, koordinerer resurser og at alle aktører forholder seg lojalt til de planer som blir lagt for rehabilitering.

Det er viktig for pasienten at behandlingskjeden fungerer og oppleves som en sammenhengende prosess uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som har ansvaret. Derfor er det avgjørende at alle aktørene som er med i rehabiliteringen av pasienten samhandler for å oppnå dette.

Koordinerende funksjon/enhet i kommunen

Det var etablert koordinerende enhet/funksjon i kommunen, men den har ikke sektorovergripende myndighet.

Samarbeidsavtale UNN HF og kommunen

Det var inngått samarbeidsavtale mellom UNN HF og kommunen. Samarbeidsavtalen beskiver hvilke forpliktelser de ulike nivåer i helsetjenesten har. Avdelingsleder har ikke avtalen tilgjengelig og er ikke kjent med innholdet.

Rettslig grunnlag - krav til forsvarlig virksomhet i kommunehelsetjenesten

Kommunen har en plikt til å sørge for nødvendige helsetjenester etter kommunehelsetjenesteloven (khl) § 1-1 jf § 1-3. Den enkelte innbygger har etter § 2-1 en selvstendig rett til nødvendig helsehjelp. Sammenholdt med § 1-3a og § 6-3 siste ledd innebærer retten til nødvendig helsehjelp krav til både forsvarlig omfang og innhold av helsehjelpen. I forskrift om habilitering og rehabilitering § 4 er det også stilt krav om at rehabiliteringstjenestene som tilbys skal være forsvarlige. Det følger også av khl § 1-3a og helsepersonelloven (hlspl) § 16 at kommunene må tilrettelegge slik at personellet kan utføre sine oppgaver i henhold til krav i regelverket.

Det er kommunene sitt ansvar å dimensjonere, organisere og tilrettelegge tjenestene etter kommunehelsetjenesteloven.

Dokumentunderlag

Under tilsynsbesøket gikk vi gjennom fem pasientjournaler. Videre fikk vi fremlagt følgende styrende dokumenter:

  • Organisasjonskart/Ansvar og myndighet
  • Samarbeidsavtalen mellom UNN og kommunen
  • Avviksmeldinger
  • Innholdsfortegnelse for internkontroll
  • Målsetting for virksomheten
  • Rutine beskrivelser
  • Kompetanse og opplæringsplan
  • Behandling og rehabilitering av hjerneslag – Statlig veileder
  • Prosedyre for symptomer på hjerneslag
  • Prosedyre for henvisning til fysioterapi
  • Prosedyre for overflytting av pasient mellom institusjoner
  • Prosedyre for overflytting til ekstern institusjon
  • Prosedyre for tvang

Lars Røslie
revisjonsleder
Eli Åsgård
revisor