Helsetilsynet

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter uanmeldt tilsyn i Sandefjord kommune den 7. desember 2011. Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helsetjenesten etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3.

Tilsynet inngikk som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet for Fylkesmannen i Vestfold i 2011. Formålet med tilsynet er å undersøke om virksomheten ivaretar pasientenes bevegelsesfrihet og overholder kravene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

2. Myndighetskrav og avgrensning av tilsynet

Ved tilsynet har vi undersøkt:

om beboernes rett til å bevege seg fritt var ivaretatt

  • om det var fattet vedtak etter pasientrettighetsloven kapittel 4A der pasientenes bevegelsesfrihet var innskrenket

Beboernes rett til å bevege seg fritt

Pasienter ved sykehjem har den samme rett som alle andre til å bevege seg fritt. Alle tiltak som begrenser denne bevegelsesfriheten mot pasientens uttrykkelige eller antatte vilje, vil som utgangspunkt innebære tvangsbruk. Tvangsreglene omfatter derfor alle tiltak som blir brukt for å overvinne eller omgå motstand fra pasienten. De gjelder dermed også tiltak som er gjennomført for å unngå at pasienten uttrykker verbal eller fysisk motstand.

Ved tilsynet har vi sett på to former for tiltak som kan være brukt for å overvinne eller omgå motstand fra pasienten: Tiltak for tilbakeholdelse i sykehjemmet og tiltak som innskrenker pasientenes mulighet til å bevege seg innenfor sykehjemmets områder. Vi har avgrenset tilsynet til hindringer i tilknytning til dører og lignende passasjer. Vi har ikke sett på bruk av sengehest, belte, alarm eller lignende bevegelseshindrende tiltak. Vi har heller ikke gjort en isolert vurdering av om de ansattes kommunikasjon med og adferd overfor pasientene er innrettet på å omgå motstand, og dermed innebærer tvangsbruk.

Tilbakeholdelse er alle tiltak som hindrer pasienten i å forlate sykehjemmet. Retten til å forlate sykehjemmet er ubetinget for pasienter som ikke har fått sin bevegelsesfrihet innskrenket gjennom vedtak om tilbakeholdelse. Det er dermed et krav at det foreligger minst én passasje som fører pasienten helt ut til et offentlig område utenfor sykehjemmet. Denne passasjen må være slik at den ikke innebærer at noen blir holdt tilbake i sykehjemmet mot sin uttrykkelige eller antatte vilje.

Vi har også undersøkt hindringer for passasje innenfor sykehjemmets bygningsdeler og tilhørende områder utenfor. Retten til å bevege seg innenfor disse områdene vil imidlertid ikke være ubetinget. Det vesentlige er at pasientene skal ha den samme selvbestemmelsesretten som enhver annen. Tiltak de fleste vil anse som rimelige begrensninger av bevegelsesfriheten i et sykehjem, vil ikke innebære tvangsbruk. Det sentrale vurderingstemaet vil i denne sammenhengen være om en funksjonsfrisk person ville opplevd frihetsinnskrenkningen som fysisk eller psykisk ubehagelig. Som et minstekrav har vi lagt til grunn at pasientene bør ha fri adgang til sine egne beboelsesrom (inkludert bad/wc), felles oppholdsrom og kjøkken. Det vil ut over dette måtte gjøres en konkret vurdering av hva som er rimelige begrensninger av bevegelsesfriheten i det enkelte sykehjem.

Avgjørelsen av om det foreligger fri passasje ut av og innenfor sykehjemmet vil i noen tilfeller være avhengig av et skjønn. Det sentrale vurderingstemaet er i denne sammenhengen om alle pasientene har en reell mulighet til å forlate sykehjemmet og bevege seg til de delene av sykehjemmet de skal ha adgang til. Nødvendige passasjer må dermed både være rimelig lett å orientere seg fram til og gjennom, å forstå og fysisk forsere. Dersom pasientene ikke kan benytte seg av disse passasjene på egen hånd, må det være godtgjort at pasientenes bevegelsesfrihet er ivaretatt ved bistand fra de ansatte.

Vedtak om innskrenkning av bevegelsesfrihet

Det er grunn til å understreke at tvangsreglene ikke bare skal begrense bruken av tvang, men også sørge for at det ytes nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade. Sykehjemmet må dermed alltid gjøre en individuell og konkret vurdering av om det er nødvendig å innskrenke den enkelte pasients bevegelsesfrihet. Det avgjørende er at det i den forbindelse må fattes et vedtak om tvangsbruk overfor hver enkelt pasient som får sin bevegelsesfrihet innskrenket.

Vilkårene for dette fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Reglene gjelder bare personer som mangler samtykkekompetanse. Et sentralt vilkår er at unnlatelse av å innskrenke bevegelsesfriheten kan føre til vesentlig helseskade for pasienten. Dette er et strengt vilkår, som må vurderes av helsepersonellet etter et medisinskfaglig skjønn. Det er også krav til saksbehandling og hvem som kan fatte vedtak om tvang.

Ved tilsynet har vi bare vurdert om det foreligger gyldige vedtak etter dette regelverket der vi har sett at det er iverksatt bevegelseshindrende tiltak som innebærer tvangsbruk. Vi har ikke foretatt en individuell vurdering av den enkelte pasient. Dermed har vi ikke undersøkt om noen av pasientene var i en slik helsetilstand at deres bevegelsesfrihet burde vært innskrenket.

3. Beskrivelse av virksomheten

Lunden Senter for demensomsorg har 39 døgnplasser/sykehjemsplasser, fordelt på fire avdelinger, hvorav en er en skjermet enhet med 9 beboere. Det er også et dagsenter med 18 plasser som er åpent mandag til fredag.

Sykehjemmet hadde på tilsynstidspunktet 4 gjeldende vedtak om tilbakeholdelse eller andre innskrenkninger av bevegelsesfriheten.

4. Gjennomføring av tilsynet

Tilsynet har omfattet følgende aktiviteter:

  • generelt varsel av 13. september 2011 til alle kommunene i Vestfold hvor det varsles uanmeldte tilsyn i løpet av året
  • telefonoppringning til virksomheten ca. halv time før ankomst
  • gjennomføring av tilsynet på sykehjemmet

Tilsynet på sykehjemmet ble gjennomført ved inspeksjon og kontroll av passasjer som ledet ut av sykehjemmet og til sykehjemmets ulike bygningsdeler og tilhørende uteområder. Vi hadde også samtaler med ansatte ved sykehjemmet.

Tilsynsrapporten omhandler bare eventuelle avvik og merknader knyttet til de myndighetskrav som tilsynet er avgrenset til. Rapporten gir dermed ikke en fullstendig vurdering av virksomhetens gjennomføring av tvangsreglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift. Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der vi finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring.

5. Funn

Vi fant ikke forhold som ga grunnlag for avvik eller merknad.

Tilsynet snakket med: Inger Amundsen, Reidun Hotvedt, Kim Nooryeong, Else Stenersen og Sissel Mikalsen.

Ruth-Anne Rojahn
revisjonsleder

Per Schjelderup
revisor