Grunnlag og mål for verksemda

Strategiplanar

Kommunikasjonspolicy

Effektstudiar, ekstern evaluering og brukarundersøking m.m.

Sjå også

Grunnlag og mål for verksemda

I Prop. 1 S (2016–2017) (HOD, kap. 721, side 70 i pdf-en) om statsbudsjettet for 2017 er Statens helsetilsyn gitt desse måla, som også vil gjelde for fylkesmennene.

«Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynsansvaret for tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid. Det overordnede tilsynsansvaret innebærer å ha oversikt over sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. Som overordnet myndighet er det også Statens helsetilsyns ansvar å ha god faglig styring av tilsynet med tjenestene, sørge for koordinering og harmonisering av tilsynet, vedlikehold og styrking av kompetanse, utvikling av effektiv tilsynsmetodikk, oppfølging av tilsyn og formidling av tilsynserfaringer. Statens helsetilsyn skal involvere pasienter, brukere og pårørende i alt tilsyn.

Tilsynsmyndighetens klagebehandling, tilsyn og rådgivning skal medvirke til at:

  • rettssikkerheten og befolkningens behov for tjenester ivaretas,
  • sosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig og folkehelsearbeid ivaretas,
  • barneverntjenestene er forsvarlige og til barnas beste,
  • svikt i tjenestene forebygges, avdekkes og følges opp.

I tillegg skal tilsyn bidra til at befolkningen har tillit til personell og tjenester.»

Om planlagd tilsyn heiter det:

«Prioritering av områder for planlagt tilsyn bygger på vurderinger av fare for svikt i tjenestene og de verdier og mål som er nedfelt i lover, forskrifter og nasjonal politikk. I risikovurderingene inngår kunnskap fra klagesaker, tilsynssaker (enkeltsaker), revisjoner av virksomhetene, områdeovervåkning og andre kilder. Tilsyn skal understøtte virksomhetenes eget ansvar for sikkerhet og kontinuerlig forbedring. Ressursene skal styres mot områder av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet der sannsynlighet for svikt er stor, der konsekvensene av svikt for barn og deres familie og andre tjenestemottakere er alvorlige, eller der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser.»

Prop. 1 S (2016–2017) med budsjett forslag for 2017 for Helse- og omsorgsdepartementet sitt område, se særlig kap. 721 Statens helsetilsyn

Innst. 11 S (2016–2017), Helse- og omsorgskomiteen sin innstilling til budsjettet for 2016, se særlig merknader til kap. 721 Statens helsetilsyn 

Strategiplanar

Tilsynsmyndigheitene vel område for tilsyn i eigne prosessar og får oppdrag gjennom statsbudsjettet. Strategiplanen gjeld utvikling av metodar, kompetanse og relasjonar m.m. som skal sikre evna til å løyse oppgåvene også på lengre sikt. Fire tema som skal ha særleg merksemd i åra 2015–2019 er:

  • Brukerinvolvering i tilsyn
  • Utvikling av virkningsfullt tilsyn
  • Faglig ledelse av godt tilsyn
  • Aktiv bruk av kunnskap fra tilsyn og klagesaker

Strategisk plan 2015-2019 (pdf)
Video med presentasjon av hovedpunktene i vår strategiske plan for 2015–2019

Kommunikasjonspolicy

Kommunikasjonspolicy for Statens helsetilsyn blei sist vedtatt i september 2014. Den gjeld både ekstern kommunikasjon og intern kommunikasjon.

Effektstudiar, ekstern evaluering og brukarundersøking

Alvorlege hendingar i norske fødeinstitusjonar 2015–2017

Dette er eit prosjekt der Helsetilsynet ønskjer å beskrive kva som kan svikte i fødselsomsorga. Vi skal og kartleggja korleis verksemdene følgjer opp alvorlege hendingar i etterkant, slik at dei kan lære av det som skjedde.

Prosjektet er ein tilsynsaktivitet og består av to delar. Første del er ein gjennomgang av tilsynssaker innan fødselsomsorga i perioden 2009–2013. I denne gjennomgangen er det meininga å synleggjera tilsynsmyndigheitene si vurdering av individ- kontra systemsvikt.

Andre del av prosjektet tek utgangspunkt i tre kategoriar av alvorlege hendingar i fødselsomsorga: oksygenmangel hos barnet, vanskeleg skulderforløysing og alvorleg bløding hos mor. I desse hendingane har det enten skjedd ein alvorleg skade eller det var stor fare for at det kunne skje. Siktemålet her er å sjå korleis verksemdene analyserer hendingane, slik at dei kan lære av det og endre rutinar eller praksis slik at liknande hendingar ikkje skjer på nytt.

Effekt av tilsyn 2013–2017

Dette forskningsprosjektet skal gå over fire år og undersøke effekt av planlagt tilsyn i helsevesenet og studere samanheng mellom tilsyn, organisasjonsendringar og tenestekvalitet. Effekt av planlagt tilsyn med helsetenester er eit område der det finst lite forskningsbasert kunnskap.

Prosjektet skal utforske korleis leiarar og helsepersonell opplever tilsyn, for betre å forstå mekanismer for endring, og evaluere effekt på organisasjonsnivå og på tenestekvalitet. Prosjektet vil gå over fleire fasar. Vi vil starte med ei kvalitativ caseundersøking for å få meir kunnskap om korleis tilsyn blir opplevd. Deretter vil vi bruke kvantitative metodar for å studere samanheng mellom tilsyn og ulike effektar på organisasjonsnivå.  Resultata skal publiserast internasjonalt.

Den første artikkelen fra prosjektet er:
Hovlid E, Høifødt H, Smedbråten B, Braut GS. A retrospective review of how nonconformities are expressed and finalized in external inspections of health-care facilities
BMC Health Services Research 2015 15:405. (25.1.2016)

Undersøking i kommunane 2012 – tilsyn med tenester til eldre

Som del av satsingen på tilsyn med tenester til eldre 2009–2012 gjennomførte Agenda Kaupang ei undersøking i kommunane i 2012. Statens helsetilsyn ville vite meir om kva prosesser og tiltak kommunane sette i gong etter tilsynet.

Tilsyn - nyttig i forbedringsarbeid i kommunale helse- og omsorgstjenester. Med lenke til Rapport fra Helsetilsynet 6/2013.

Europeisk likemannsvurdering 2012

Ei gruppe som vart oppretta av European Partnership of Supervisory Organisations in Health Services and Social Care (EPSO), det europeiske partnerskapet for tilsynsmyndigheitsorganisasjonar innan helse- og omsorgstenester, gjennomførte i 2011 og 2012 ei likemannsvurdering (peer evaluation) av Statens helsetilsyn. Rapporten vurderer korleis Statens helsetilsyn utfører sine tilsynsoppgåver. Denne rapporten er den første av sitt slag utarbeidd av EPSO.

Ekstern evaluering av Statens helsetilsyn. Nyheitssak med omtale av konklusjonar m.m. og lenkjer til rapporten og lysarkpresentasjon på norsk og engelsk.

Sammenlikningsstudie av tilbakekall av autorisasjon – Storbritannia og Norge

Studien vart bestilt av Statens helsetilsyn for å sammenlikne praksis i saker om tilbakekall av legar sin autorisasjon i Storbritannia og Norge.

Meir om rapporten

Sjå også

Involvering av pasienter, brukere og pårørende i tilsyn

Gå til toppen