Direktør Lars E. Hanssens åpningstale ved Karl Evang-seminaret 2009

Jeg har gleden av å ønske dere alle hjertelig velkommen til Karl Evang-seminaret og utdeling av Karl Evang-prisen 2009. Det er veldig hyggelig å se at alle dere har funnet veien hit. Vi er i nye lokaler og er svært glade for å kunne ønske også studenter ved Høgskolen i Oslo velkommen. Dette seminaret ble holdt for første gang i 2002, for å markere 100 årsdagen for Karl Evangs fødsel. Vi har ønsket å videreføre denne markeringen for å bidra til debatt og engasjement rundt et aktuelt tema i Karl Evangs ånd og med relevans for Helsetilsynets arbeid. Jeg håper at seminaret også i år vil være med på å skape en verdig ramme rundt ”Karl Evang-prisen” som i dag skal deles ut for 29. gang. Professor Steinar Westin, som er medlem av bedømmelseskomitéen, vil dele ut prisen på slutten av seminaret senere i dag. En liste over tidligere prisvinnere henger ved inngangen til disse lokalene.

Dere kan lese mer om tidligere seminarer og prisvinnere på nettstedet.

Karl Evang:

landets helsedirektør fra 1938 til 1972 var i stor grad med på å prege samfunnsutviklingen i en mannsalder. Han var en av de store strategene.
Som embetsmann var han svært tydelig til stede i det offentlige rom. Da Norge skulle gjenreises etter krigen, var han en av de første til å bruke begrepet "velferdsstat", og han er regnet som en av velferdsstatens og den moderne norske helsetjenestes fremste arkitekter.

Fornuften, vitenskapen og det rasjonelt oppbygde politiske systemet skulle komme sykdom i forkjøpet gjennom opplysning og forebyggende arbeid, mente han.
Han så altså på helse som politisk verktøy.

På bakgrunn av dette utviklet han det utvidete helsebegrepet.

Og etter krigen var han med på både å danne WHO og å prege WHOs grunnlov med dette helsebegrepet: "mennesket skal være fri for sykdom og svakhet og skal nyte fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære."

Det synes for oss som en utopi, men formuleringen står der fortsatt.

Helsetilsynets rolle

Noen av dere kjenner bare Helsetilsynet fra media i forbindelse med saker hvor det har vært svikt i sosial- og helsetjenesten, eller hvor det er avdekket uforsvarlig praksis som har - eller kan få - alvorlige følger for befolkningen. Jeg skal derfor bruke litt tid til å si noe om hva som er Helsetilsynets oppgaver: Statens helsetilsyn koordinerer det tilsynet fylkesmennene og Helsetilsynet i fylkene fører med sosial- og helsetjenesten i landet og med helsepersonell. Statens helsetilsyn har fått sitt oppdrag fra Stortinget. Dette oppdraget ble fra i sommer utvidet med tilsyn av all medisinsk og helsefaglig forskning.

I oppdraget står det at:

Tilsynsmyndighetene skal ha oversikt over sosiale forhold, befolkningens helsetilstand og behov for tjenester
følge med på hvordan tjenestene og personellet utøver sin virksomhet
og gripe inn overfor virksomheter og helsepersonell som utøver virksomheten i strid med lovgivningen.

Tilsyn - og rådgivning basert på erfaringer fra tilsyn - skal medvirke til at:

Befolkningens behov for sosiale tjenester og helsetjenester ivaretas
Tjenestene drives på en faglig forsvarlig måte
Svikt i tjenesteytingen forebygges
Ressursene brukes på en forsvarlig og effektiv måte.

Helsetilsynet har god tradisjon for å ha fokus på svake grupper, og vi har alltid det fokuset med oss når vi velger hvilke områder vi skal prioritere å føre tilsyn på.

I Stortinget ligger forslag om at vi også skal få ansvar for tilsyn med økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og kvalifiseringsprogrammet, men allerede fra årsskiftet overtar vi det overordnede tilsyn med barnevernet. Vi er stolte og glade over den tillit som vises oss, men også ydmyke overfor disse svært krevende nye oppgavene.

Karl Evang var en av de fremste arkitektene bak den norske velferdsstaten. I hans ånd er derfor temaet for årets Karl Evangseminar:

Velferdsstat i finanskrise

”Å øke levestandarden er det viktigste middel for å bedre folkehelsen”, skrev Karl Evang i 1947 i en av sine bøker og han fortsatte: ”Men det vil ta tid!

Folkeopplysning var en av Karl Evangs hjertesaker. Økt kunnskap gir grunnlag for bedre analyse, forståelse og bedre løsninger.

Finanskrise er et ord vi har vært nødt til å venne oss til å leve med det siste året.

Global finanskrise, men også med mørke skyer over norsk næringsliv, arbeidsliv og samfunnsliv.

Når bunnen faller ut av aksjemarked og bankvesen, blir virkningene dramatiske. Størrelsen på de redningspakkene som er stillet til rådighet av verdens regjeringer er utenfor fatteevnen til de fleste av oss. Dette må da gå ut over noe!

Nasjonens sparepenger skulle sikre velferden for oss og kommende generasjoner, særlig med tanke på eldrebølgen.

Må vi nå innstille oss på et atskillig lavere velferdsnivå enn det vi håpet på - eller har vi ridd stormen av og kan ta det med ro? Kanskje er det slik at den nordiske velferdsmodellen er så robust, at de sosiale konsekvensene av en finanskrise blir mindre i vårt land enn i andre?

Norge er en av verdens rikeste nasjoner. Virkningen av finanskrisen blir ikke som i andre land, men den uteblir ikke. For mange har virkningen av krisen, paradoksalt nok, vært lavere rente og økt kjøpekraft. For andre har den vært arbeidsledighet og frykt for fremtiden.

Mange trakk nok et lettelsens sukk da Aftenposten i august kunne melde at sentralbanksjefen har avblåst finanskrisen, at ledighetstallene viste positiv utvikling, at det igjen selges boliger og at norsk næringsliv går så det suser.

Som dere har sett av programmet har vi vært heldige og fått sentrale personer med kunnskap, meninger og makt til å hjelpe oss med å belyse noen sentrale spørsmål om velferdsstat og finanskrise:

Hvordan vil regjeringen sikre velferdsstaten og nødvendige helse-, sosial, og velferdstjenester i krisetider?
Hvordan og hvorfor ble velferdsstaten bygget, og hva skal til for at den skal tåle de påkjenningene den er utsatt for og sikre velferd også for kommende generasjoner?
Hva vet vi om sammenhengen mellom makroøkonomisk krise og samfunnets mulighet for å dekke behovet for helse- sosial- og velferdstjenester? Hva kan vi lære av det som skjedde ved tidligere kriser?
Hva betyr rammebetingelsenes for tjenesteproduksjonen?
Hvordan går det for eksempel med det sosiale arbeidet i Nav kontoret?

Med dette gir jeg ordet til dagens seminarleder, avdelingsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Gerd Reinsvollsveen,
og ønsker dere alle, godt arrangement!

Takk for oppmerksomheten.