Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Oppsummering av tilsynet med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) viser at ledelsen i flertallet av helseforetakene og poliklinikkene ikke hadde god nok kontroll med tjenestene som ble gitt. Det var et klart behov for mer systematisk styring og tydeligere ledelse. I mange av poliklinikkene var det for mye opp til den enkelte behandler å vurdere hvordan arbeidet skulle gjennomføres og med hvilken fremdrift.

I dette landsomfattende tilsynet ble det avdekket lovbrudd i alle helseforetak. Fylkesmennene konkluderte med lovbrudd i 20 av 23 poliklinikker. I egenvurderingene som også var en del av tilsynet, konkluderte tilnærmet alle landets BUP-er med at deler av deres praksis ikke var i tråd med regelverket.

Tilsynet ble gjennomført i 2013 og 2014. Alle faser av pasientforløpet inngikk i tilsynet, men med tyngdepunkt på utredning og diagnostisering.

Mottak og vurdering av henvisninger: Få fristbrudd, men mangelfulle henvisninger utfordrer tidagersfristen

Flertallet av henvisningene ble vurdert innen ti virkedager, men det ble avdekket svikt knyttet til håndtering av henvisninger som var mangelfullt utfylt.

I et mindre antall poliklinikker var ventetid for igangsetting av helsehjelp gjennomgående
satt til 65 dager, som er maksimum ventetid. Disse poliklinikkene kunne ikke bekrefte at det var foretatt individuelle vurderinger av om helsehjelpen burde vært igangsatt tidligere.

Fristbruddene for oppstart av helsehjelp var få, men til dels alvorlige.

Utredning og diagnostisering: Rutiner for lite innarbeidet og fulgt

Alle funnene handlet i stor grad om at rutiner var for lite innarbeidet, og om for svak oppfølging fra ledelsens side. Hvilken oppfølging barnet eller ungdommen får skal ikke avhenge av den enkelte behandler.

Flertallet av lovbruddene gjaldt utredning og diagnostisering:

  • Rundt halvparten av poliklinikkene hadde svikt knyttet til å gjennomføre utredninger på en omforent og planlagt måte.
  • Like mange hadde svikt i gjennomføring av tverrfaglige utredninger.
  • Svikt knyttet til framdrift, ble konstatert i flertallet av poliklinikkene.
  • Mange journaler manglet vurderinger i forbindelse med kartlegging for selvmordsproblematikk og pasienters forhold til rusmidler.
  • Det mest gjennomgående funnet i tilsynet var mangelfull oppmerksomhet knyttet eventuelle rusproblemer hos pasientene.

Behandling, avslutning og oppfølging av behandling: Brukermedvirkning ikke sikret, mente BUP-er selv

I systemrevisjonene ble det avdekket få tilfeller av svikt knyttet til brukermedvirkning og til samhandling med andre tjenester. Men i egenvurderingene konkluderte ca én av fire poliklinikker med at virksomheten hadde mangelfulle ordninger for å sikre brukermedvirkning. Det samme gjaldt samhandling med andre tjenester om individuell plan. Slike brudd på regelverket innbar at pasientenes rettigheter ikke var sikret på en god nok måte.

Statens helsetilsyn forventer at helseforetaket arbeider systematisk med å forbedre kvaliteten i tjenestene.

Helseforetaket og ledelsen i BUP må sørge for at tjenester til barn og unge med psykiske lidelser holder god nok kvalitet, sier direktør Jan Fredrik Andresen, Statens helsetilsyn.

Mye å forbedre – vilje til å gjøre det. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med spesialisthelsetjenesten: psykisk helsevern for barn og unge, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker  (pdf) Rapport fra Helsetilsynet 3/2015

Mye å forbedre – vilje til å gjøre det Sammendrag av Rapport fra Helsetilsynet 3/2015