Hopp til hovedinnhold

Hovedmeny

Historisk arkiv Dette innholdet er arkivert og vil ikke bli oppdatert.

Vi viser til e-post av 25. november 2014 og vedlagt utkast til veileder.

Statens helsetilsyn vil innledningsvis uttrykke stor tilfredshet med at Helsedirektoratet nå utarbeider en slik veileder, som vi tenker vil bidra til å ensrette håndteringen av slike saker hos Fylkesmannen.

Vi ønsker å knytte kommentarer til følgende punkter:

3.2.5.1 Hvem som skal behandle saken hos Fylkesmannen.

Det vises til psykisk helsevernforskriften § 29. Her heter det ”Dersom det anses påkrevet, skal det engasjeres sakkyndig hjelp”. Vi tolker høringsutkastet slik at det er Fylkesmannen som selv skal vurdere om de har tilstrekkelig kompetanse til å fatte en avgjørelse, også i de sakene der diagnosen er usikker eller det benyttes legemidler utenfor indikasjon, og selv om embetet ikke har tilsatt en spesialist i psykiatri. Dersom denne tolkningen er i tråd med Helsedirektoratets intensjon, kan punktet med fordel skrives noe klarere.

3.2.5.3 Sikre tilstrekkelig opplysning av saken

Vi er kjent med at Fylkesmannen i enkelte tilfeller med lange reiseavstander har engasjert en ”lokal” lege til å møte pasienten. Denne legen har deretter rapportert til Fylkesmannen. En slik praksis kan sees på som engasjement av en sakkyndig. Vi ville anbefale at dette omtales, og at det klargjøres om den aktuelle legen bør være spesialist i psykiatri.

Andre kommentarer

I brev fra daværende Sosial- og helsedirektoratet, datert 9. desember 2005, saksnummer 05/2872, er det gitt en tolkningsuttalelse til et spørsmål fra et helseforetak om blodprøvetaking og tvangsbruk. Pasienten motsatte seg blodprøvetaking, og behandler anså det nødvendig å ta blodprøve med tvang for å sikre forsvarlig gjennomføring av behandlingen. Etter direktoratets vurdering kunne blodprøvetaking regnes som ledd i behandling med legemidler uten eget samtykke dersom slike prøver er en nødvendig forutsetning for forsvarlig behandling og forsvarlighetskravet ikke kunne ivaretas på annen måte.

Statens helsetilsyn vil bemerke at denne problemstillingen kan forekomme fra tid til annen, og kan tenkes å være del av pasientens klage til Fylkesmannen. Vi ber derfor Helsedirektoratet om å vurdere om dette bør omtales nærmere, for eksempel i det siste punktet om gjennomføring av behandling med legemidler.

Med hilsen

Jan Fredrik Andresen
direktør

Unni Rønneberg
seniorrådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandler: Unni Rønneberg, tlf. 21 52 99 28