Helsetilsynet

Fra: Statens helsetilsyn
Til: Helsedirektoratet
Dato: 06.07.2015
Vår ref.: 2015/1307 4 HPN

Statens helsetilsyn avgir med dette uttalelse til høringsrunden om "Veileder for kliniske henvisninger til spesialisthelsetjenesten". Vi takker for utsettelse av frist til 15. juli 2015.

Etter Statens helsetilsyns vurdering er det gjennomført et omfattende og grundig arbeid med henvisningsveilederen. Vi vil uttrykke tilfredshet med at arbeidet har inkluderte en bred representasjon fra pasient- og brukerorganisasjoner og fagmiljøer. Veilederen er knyttet opp mot de nye prioriteringsveilederne og tar høyde for aktuelle endringer lovgivningen.

Vi ønsker likevel å komme med innspill på enkelte av punktene.

Henvisningsgrunn

Veilederen er meget omfattende som momentliste noe som kan medføre en fare for at problemstillingen som mottaker skal vurdere ikke kommer klart nok frem. De øvrige momentene i veilederen er sekundære og mange av punktene dreier seg om informasjon som kan fremskaffes senere i forløpet ved behov.

Hastegrad

Statens helsetilsyn mener det kan være fordeler med at henviser setter "haster" på henvisninger som de mener må leses umiddelbart av spesialist i sykehus. Det poengteres at dette kun skal oppfattes som veiledende for spesialisten som vurderer henvisningen.

Et alternativ til å sette hastegrad fra henvisende lege og kode dette ved mottak av henvisningen, kan være å gjøre det klart i veilederen at henvisningene skal leses innen for eksempel 1-2 virkedager selv om fristen for endelig ferdigstilt vurdering er 10 dager, noe som sannsynligvis likevel blir gjort ved de fleste avdelinger. 

Legemidler

Henvisninger skal inneholde oversikt over pasientens legemidler som er i bruk, men disse opplysningene må i tillegg alltid sjekkes med pasientens medisinliste ettersom opplysningene i henvisning i overskuelig framtid ikke vil være garantert komplett og à jour.

Når det gjelder naturpreparater og alternativ behandling som pasienten benytter seg av, vil det være ønskelig at fastlege også opplyser om dette dersom vedkommende er kjent med bruken av slike medikamenter. Det kan dog neppe forventes at fastlegen alltid har full oversikt over dette. Det bør derfor også være pasientens ansvar at opplysninger om behandling som andre enn helsepersonell står bak, blir kjent for behandlere/tjenesteytere.

Fritt sykehusvalg

Pasienter har rett til fritt sykehusvalg. Denne rettigheten skal pasientene informeres om. Fastlegen har ansvar for å veilede om dette til de pasienter som trenger det. Det forventes at fastlegen har en viss oversikt over ventetid ved de ulike avdelinger i spesialisthelsetjenesten som fastlegen henviser til. Dette er neppe alltid tilfelle i dag, og forutsetter et bedre og lettere tilgjengelig verktøy både for helsepersonell og pasienter enn det som finnes i dag. Med flere tilbydere av spesialisthelsetjenester med "fritt behandlingsvalg", forsikrings- og egenfinansierte tjenester vil det bli enda viktigere å ha lett tilgang til en oppdatert oversikt.

Andre henvisere enn leger

Annet helsepersonell enn leger kan også henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder for eksempel jordmødre, tannleger, fysioterapeuter og kiropraktorer. Det bør stilles de samme kravene til innhold i henvisningen fra annet helsepersonell som det er for leger. Alternativt må regelverket klargjøre forventningene til henvisninger fra annet helsepersonell. Relevante opplysninger om pasientens helse må da bli innhentet av spesialisthelsetjenesten, i alle fall før eventuell behandling startes.

Statens helsetilsyn har eksempler på at henvisninger fra helsepersonell som ikke er allmennleger, kun inneholder opplysninger om den aktuelle tilstanden. Egenerklæring om helse som pasienter fyller ut selv er mye i bruk, men kan ikke frita spesialisthelsetjenesten for ansvar med å sikre at disse opplysningene er korrekte og komplette og om nødvendig foreta egne undersøkelser av pasienten. Statens helsetilsyn støtter at kopi av henvisninger og epikriser skal gå til pasientens fastlege.

Nytte av prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne er primært beregnet på mottaker av henvisningene, som bakgrunn for å vurdere behov/rett til nødvendig helsehjelp og sette frister. For henviser kan de danne grunnlag for informasjon til pasientene om hva de kan forvente med hensyn til forløp. Det blir imidlertid noe uklart når fristen i følge veilederen skal settes til start behandling (for eksempel operasjon) og det er åpenbart at pasienten vil trenge utredning/vurdering/informasjon i forkant av dette.

Generelle innspill

Endringen av vurderingsperiodens lengde fra 30 (15) til 10 dager oppgis som hovedbegrunnelse for at kravet på henvisningskvaliteten skjerpes. Kravet til hva som skal gjøres av spesialisthelsetjenesten innenfor vurderingsfristen, er imidlertid også endret. Tidligere skulle det, om nødvendig, gjøres en mer eller mindre omfattende spesialistvurdering poliklinisk (jf. IS-12, 2004), mens det nå kun kreves en vurdering av henvisningen alene. Dette kan tilsi at vurderingsperioden er mindre omfattende og kan gjøres enklere, fordi ytterligere informasjon kan innhentes i løpet av en utredning.

På den annen side skal denne vurderingen danne grunnlag for å sette frist til oppstart av helsehjelpen, noe som kan være krevende dersom opplysningene i henvisningen er sparsomme.

Det er etter Statens helsetilsyns oppfatning viktig å være bevisst på at selv en henvisning som er god, ikke nødvendigvis blir god nok til å gjøre en fullstendig spesialistvurdering på grunnlag av henvisningen alene. Dette gjelder spesielt dersom vurderingen skulle konkludere med at det ikke er behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Her vil også endringen i begrepet "rett til nødvendig helsehjelp" være av betydning dersom dette feiltolkes til at innholdet i "rett til helsehjelp" er blitt strengere enn tidligere.

Kravet til bedre kvalitet på henvisninger bør etter Statens helsetilsyns oppfatning ikke medføre at spesialisthelsetjenestens ansvar for å skaffe tilveie tilstrekkelig opplysninger til å vurdere pasientens tilstand svekkes, og dermed at "dårlig" kvalitet på henvisningen kan ramme pasienten ved for eksempel avvisning av henvisninger.

Dette kan i så fall svekke tilgjengeligheten og redusere pasientsikkerheten.

Med hilsen

Jo Kittelsen etter fullmakt
Assisterende direktør

Hans-Petter Næss
seniorrådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Saksbehandlere:
Seniorrådgiver Hans-Petter Næss, tlf. 21 52 98 62
Seniorrådgiver Gunnar Andersen, tlf. 412 57 444
Seniorrådgiver Pål Børresen, tlf. 21 52 99 67.