Hopp til hovedinnhold
Innhold 1 Undersøkelser i barnevernet

Meny

Innhold 1 Undersøkelser i barnevernet
Rapport fra Helsetilsynet

1. Undersøkelser i barnevernet

1.1. Hvorfor ble dette temaet valgt?

Barnevernet i Norge mottar årlig mellom femtifem og seksti tusen bekymringsmeldinger. Om lag åtti prosent av meldingene blir undersøkt nærmere. Undersøkelsene legger grunnlaget for eventuelt videre tiltak – de har dermed stor betydning for om barna og familien får hjelp og hvilken hjelp de får. Tilsynstemaet er valgt både fordi dette gjelder
mange barn og familier og fordi det har stor betydning for om og hvilken hjelp familiene får fra barnevernet.

Det fnnes mye kunnskap om at dette er et sårbart område med stor fare for svikt:
For ti år siden ble det gjennomført landsomfattende tilsyn med det samme temaet. Tilsynet avdekket lovbrudd og/eller forbedringspunkter ved kommunenes gjennomføring av undersøkelser i 37 av 44 tilsyn, eller i 84 prosent av tilfellene. I oppsummeringsrapporten etter tilsynet (Rapport fra Helsetilsynet 2/2012) ble det blant annet trukket frem at mange barneverntjenester hadde mangelfull planlegging av
undersøkelsene. Det manglet rutiner som sikret planmessig og tilstrekkelig undersøkelse ut fra barnets totale situasjon. De barnevernfaglige vurderingene før undersøkelsen ble konkludert var ofte mangelfulle. Utredningene var også ofte mangelfulle; det ble konkludert med tiltak som ikke sto i forhold til de beskrevne forholdene barnet levde i. Barns rett til medvirkning var et sentralt område som mange barneverntjenester sviktet på. Også når det gjaldt styring og internkontroll, ble det avdekt mangler. Mange kommuner hadde mangler i rutinene sine og ledelsens oppfølging av arbeidet. Flere kommuner hadde imidlertid både rutiner og oversikt over risikoområder, men tiltakene som var iverksatt hadde ikke vært tilstrekkelige til å rette opp og forebygge overtredelse av regelverket.

I 2019 utga Helsetilsynet rapporten «Det å reise vasker øynene», som var en gjennomgang av 106 barnevernssaker. Der ble undersøkelsesarbeidet vurdert å ha mangler når det gjaldt oppsummering og analyse av informasjonen som hadde kommet frem i undersøkelsen. Dette medfører at alvorlig informasjon glipper og at tiltak som iverksettes ikke er tilpasset barnets og familiens situasjon. Videre tillegges barns
synspunkter og det de forteller liten vekt når saken konkluderes.

Barnets situasjon og behov ble ikke det sentrale i undersøkelser og tiltak, men foreldrenes vansker og behov fkk mest oppmerksomhet.

Helsetilsynet gjennomgikk i 2020 barnevernets oppfølging av to jenter som bodde på Vestlundveien ungdomssenter, og som senere døde (Gjennomgang av barnevernets oppfølging av de to jentene som var plassert på Vestlundveien ungdomssenter og som senere døde. Offentlig versjon. helsetilsynet.no).

1.1.1. Hvilke krav stilles det til kommunen?

Kravene til barneverntjenestens gjennomføring av undersøkelser er regulert i barnevernloven og forvaltningsloven. Sentrale krav er

  • retten og plikten til å gjennomføre undersøkelser (barnevernloven § 4-3)
  • kravet til forsvarlige tiltak og tjenester (bvl. § 1-4)
  • prinsippet om barnets beste (barnekonvensjonens artikkel 3 og
    Grunnloven § 104)
  • barns rett til å medvirke (bvl. § 1-6 og § 6-3)
  • informasjons- og utredningsplikten i forvaltningsloven § 17
  • frister for behandlingen av undersøkelser (bvl. § 6-9) og
  • kravene til kommunens internkontroll i kommuneloven § 25-1
1.1.1.1. Krav til oppfølging

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen.

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det fremgår av veilederen til § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Ifølge rundskrivet skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomført samtaler i enkelte saker. Hos familier som er nye på Nav-kontoret vil det naturlig nok være mindre aktuelt med oppfølgingssamtaler.

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre tjenester.

Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad.