4. Hvordan vi har jobbet med gjennomgangen

En arbeidsgruppe med medarbeidere fra statsforvalterne i Trøndelag, Vestland, Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og Helsetilsynet har laget rapporten. Arbeidslaget har bestått av både jurister og helsepersonell, med relevant erfaring.

Vi har tatt utgangspunkt i veilederen for stedlige tilsyn av 2019 sammen med Helsedirektoratets Rundskriv IS-10/2015, Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming (18).

Den samme arbeidsgruppen gikk i 2023 gjennom 100 saker om tvang etter hol. kapittel 9, både kommunens vedtak og statsforvalterens overprøving. Gjennom dette arbeidet, har arbeidsgruppen fått god oversikt over hvordan de ulike embetene løser kontrolloppgavene sine.

I mars 2024 kontaktet vi fire statsforvalterne og informerte om at vi ville undersøke om Veileder for tilsyn med bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming bidrar til god kvalitet og harmonisert praksis i statsforvalternes arbeid med stedlige tilsyn. I den forbindelsen ønsket vi å delta som observatører ved disse statsforvalternes gjennomføring av stedlige tilsyn.

Valg av statsforvalterembeter ble basert på vår kjennskap til embetene. Embeter som hadde hatt besøk av Sivilombudet fra og med 2020, hadde vi allerede kunnskap om. Dette gjelder statsforvalterne i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Innlandet, Agder og Nordland. Embetene som deltar i arbeidsgruppen, statsforvalterne i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, Vestland og Trøndelag, ble heller ikke valgt. Disse embetene gjennomførte i stedet en egenevaluering, som ble presentert for arbeidsgruppen. I egenevalueringen svarte de på de samme tilsynsspørsmålene som ble utarbeidet til observasjonsbesøkene. På denne bakgrunnen var vi observatører hos Vestfold og Telemark, Rogaland, Møre og Romsdal og Troms og Finnmark.

Da vi skulle velge tema for stedene vi ville observere, brukte vi denne kunnskapen til å lage relevante spørsmål.

Vi valgte å undersøke følgende tema:

• Bruker SF Helsetilsynets skriftlige veiledning ved planlegging, gjennomføring og oppfølging av stedlige tilsyn?
• Hvordan SF prioriterer stedlige tilsyn?
• Er dette tilsynet risikobasert tilsyn eller førstegangsvedtak. Hvorfor ble dette tilsynet prioritert?
• Bruker SF mer ressurser til tilsynet enn det som er nødvendig?
• Går de utover det som er vurderingstemaene for et stedlig tilsyn? Er vi enige i de vurderingene som er gjort?
• Gjennomføres oppstarts-/informasjonsmøte?
• Gjennomføres oppsummerende møte?
• Hvem og hvor mange intervjues? Hvordan gjennomføres intervjuene?
• Hvordan gjennomføres befaringen?
• Hvilken rapportmal brukes? Fungerer malen til Helsetilsynet?
• Hvordan følger statsforvalteren opp lovbrudd?
• Hvordan følger statsforvalteren opp kravet i tildelingsbrevet?

Vi valgte ut fire rapporter fra hver statsforvalter (fire forskjellige kommuner). For statsforvaltere som ikke har gjennomført fire stedlige tilsyn i 2024, benyttet vi i stedet rapporter fra 2023. Totalt har vi gjennomgått 43 rapporter. Vi mener derfor vi har et tilstrekkelig grunnlag til å kunne si noe om hvordan arbeidet utføres i embetene og til å komme med anbefalinger.

Arbeidsgruppen var i all hovedsak samstemte i vurderingen av funnene. Funnene fra gjennomgangen ble lagt inn i et skjema.

Vi hadde følgende tilsynsspørsmål:

• Fremkommer det om det er et førstegangsvedtak eller et risikobasert tilsyn?
• Er Helsetilsynets mal for rapport brukt?
• Er det funnet lovbrudd, eventuelt hvilket lovbrudd?
• Er lovbruddet riktig hjemlet?
• Inneholder rapporten overskuddsinformasjon?
• Har tilsynet møtt tjenestemottaker?
• Har tilsynet hatt samtaler med pårørende/verge?
• Er det gjennomført tilsyn på stedet/befaring?
• Er det undersøkt forhold utenom tilsynstema?
• Er det gjennomført oppstartsmøte/oppsummerende møte?
• Er overordnet faglig ansvarlig intervjuet?
• Er faglig ansvarlig intervjuet?

Vi har også kommentert hvis det har vært andre ting med rapporten som bør belyses.