Helsetilsynet

Fra: Sosial- og helsedirektoratet
Til: Mottakere ifølge liste
Dato: 06.03.2007
Vår ref.: 06/5985-

Sosial- og helsedirektoratet vil med dette orientere om at fra 01.04.2007 vil det med hjemmel i helsepersonelloven stilles krav om innhenting av politiattest for helsepersonell og sosialpersonell som tilbys visse type stillinger mv. Det vises til endringer i helsepersonelloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover om krav om politiattest for helse- og sosialpersonell, tilbakekall av rekvireringsrett og endringer i betegnelsen farmasøyt og Ot.prp. nr 86 (2005-2006).

Formålet med å innføre et krav om politiattest for helse- og sosialpersonell er å forebygge seksuelle overgrep mot barn og personer med utviklingshemming. Dette innebærer at politiattest skal innhentes ved tilbud om stilling, avtale, arbeidsforhold mv der vedkommende helse- og sosialpersonell i utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner med barn eller utviklingshemmede hvor seksuelle overgrep kan finne sted.

Kravet innebærer ikke at det må fremlegges politiattest ved enhver yrkesmessig kontakt med barn eller utviklingshemmede. Det presiseres at plikten ikke omfatter personell som bare sporadisk yter slike tjenester, og som i alminnelighet ikke vil være alene med barnet eller den utviklingshemmede.

Fremlegging av politiattest uten merknader vil ikke gi noen garanti for at barn eller personer med utviklingshemming ikke møter personell som har begått de aktuelle seksuelle overgrep, tatt i betraktning at det bare er når personen er siktet, tiltalt, dømt eller ilagt forelegg for overgrepene at dette vil fremgå. Imidlertid forutsettes at en politiattest vil kunne bidra til økt sikkerhet, blant annet fordi det forventes at personer som har anmerkning på sin politiattest velger seg bort fra stillinger hvor de vil bli avkrevd slik attest.

Sosial- og helsedirektoratet ønsker å understreke at kravet til politiattest ikke erstatter viktigheten av et godt arbeidsmiljø og økt bevissthet om forebygging av seksuelle overgrep i den daglige tjenesten, og at et godt fungerende internkontrollsystem kan være et viktig virkemiddel i dette arbeidet.

Innholdet i politiattesten
Lovendringen innebærer at personer som er ilagt forelegg eller dømt for overtredelser av bestemmelser om seksualforbrytelser og barnepornografi i straffeloven, skal være utelukket fra å arbeide med barn eller personer med utviklingshemming, og er langt på vei harmonisert med gjeldende relevante lover og forskrifter innen sektorer for asylmottak, barnevern, barnehager og skoler.

Politiattesten omfatter følgende bestemmelser i straffeloven:
§ 192 (voldtekt),
§ 193 (seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold) ,
§ 194 (seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen eller i politiet eller i institusjon under
barnevernet og som der står under vedkommendes myndighet eller oppsikt),
§ 195 (seksuell omgang med barn under 14 år),
§ 196 (seksuell omgang med barn under 16 år),
§ 197 (seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, biologiske og adopterte etterkommere),
§ 199 (seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt),
§ 200 annet ledd (seksuell handling med barn under 16 år),
§ 201 bokstav c (seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor barn under 16 år),
§ 203 (seksuell omgang eller handling med en person under 18 år mot vederlag) og
§ 204a (barnepornografi).

Kravet om å legge fram politiattest gjelder politiattest utstedt i Norge.

Stillinger der det er aktuelt å kreve fremlagt politiattest
Innen sosialtjenesten er det aktuelt å kreve politiattest ved tilsetting blant annet i ulike stillinger i barneboliger, for avlastere, støttekontakter, ansatte i hjemmetjenesten, brukerstyrte personlige assistenter, ansatte i bofellesskap og boliger med heldøgns omsorgstjenester, ansatte i ungdomsklubber og ulike andre sosiale aktiviteter for barn og utviklingshemmede. Arbeidsgiver må utøve et skjønn i forhold til om ansettelse i andre aktuelle stillinger vil innebære ytelse av sosiale tjenester til barn eller utviklingshemmede slik at politiattest skal kreves.

Innen kommunehelsetjenesten vil kravet om politiattest omfatte helsesøstre og annet helsepersonell i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene, samt fastleger og fysioterapeuter. Fastleger kan ikke velge bort pasientgrupper, og det antas derfor at alle fastleger har barn og/eller utviklingshemmede på sin pasientliste, Det samme vil som et utgangspunkt gjelde fysioterapeuter og eventuelt annet helsepersonell (for eksempel tannleger og tannpleiere i Den offentlige tannhelsetjeneste) som har avtale med kommunen eller fylkeskommunen.

I tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere og i den psykiske og somatiske spesialisthelsetjenesten omfatter kravet om politiattest helsepersonell på barne- og ungdomsavdelinger, på avdelinger for utviklingshemmede, samt på avdelinger som innebærer at en regelmessig har kontakt med og ansvar for barn eller utviklingshemmede. Likeledes vil kravet omfatte helsepersonell som er ansatt på spesifikke fagavdelinger eller fellesavdelinger som tilbyr tjenester til både barn og voksne, eksempelvis fysioterapeuter og ergoterapeuter.

Helsepersonell på generell medisinsk eller kirurgisk avdeling vil vanligvis ikke omfattes av omfattes av kravet om politiattest, selv om det til tider er pasienter under18 år eller utviklingshemmede på disseavdelingene. Personell som nevnt vil i alminnelighet ikke være alene og uforstyrret med barn i en behandlingssituasjon. Arbeidsgivere må imidlertid også her foreta en konkret vurdering. Dersom arbeidsgiver mener at stillingen likevel innebærer at helsepersonell kan komme i situasjoner hvor det kan foretas seksuelle overgrep, for eksempel i forbindelse meddagligstell av pasientene, skal det innhentes politiattest.

Helsepersonell på røntgenavdeling og laboratorieavdelinger m.v., sommer tilfeldig eller sporadisk skal yte tjenester til barn og hvor det sjelden er noen reell fare for misbruk, vil i utgangspunktet ikke omfattes av kravet om politiattest.

Hvem omfattes
I lovteksten er det presisert at plikten ikke omfatterpersonell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming.

Kravet ompolitiattest omfatter også elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring yter helsehjelp, jf. helsepersonelloven § 3 nr. 3.
Det er viktig å merke seg at lovteksten ikke gjør noe unntak for sommervikarer, ekstravakter, elever og studenter eller lignende. Begrepet stilling skal tolkes vidt og omfatter også slike stillinger og praksisplasser. Videre skal helsepersonells medhjelpere likestilles med helsepersonell, jf. helsepersonelloven §§ 3 og 5.

Personell i privat virksomhet/meldeplikt
Private tjenesteytere vil ikke ha noen arbeidsgivere som kan avkreve dem politiattest, men helsepersonell som etablerer egen virksomhet har meldeplikt om dette til kommunen eller regionalt helseforetak etter helsepersonelloven § 18. Bestemmelsen er utvidet slik at det i tilknytning til virksomhetsmeldingen gis opplysninger om hvorvidt virksomheten gir helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming. Er dette tilfelle, skal det også vedlegges politiattest.

Helsepersonell i privat praksis må som hovedregel fremlegge politiattest med mindre det er helt klart, for eksempel på grunn av arbeidsområde eller spesialitet, at de ikke skal tilby helsehjelp til barn eller utviklingshemmede. I tillegg til de personellgruppene som tidligere er nevnt, vil det kunne være privatpraktiserende spesialister innen enkelte fag som har barn og ungesom pasienter; særlig vil dette kunne gjelde spesialister innen øye, hud og øre-nese-hals, og I noen grad gynekologi (særlig i forhold til ungdomsrnedisin).

Arbeidsgivers ansvar
Offentlig og privat arbeidsgiver har ansvar for å foreta en konkret vurdering for hver enkelt stilling eller ansettelsesforhold av om det aktuelle arbeidsområdet og -oppgaver innebærer slik kontakt med bam og utviklingshemmede at politiattest skal kreves. Uansett ansettelsesforhold vil det overordnende vurderingstemaet være hvorvidt personellet ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner med barnet eller den utviklingshemmede hvor seksuelle overgrep kan finne sted.

Tidspunkt for fremleggelse av politiattest, arbeidsgivers og andre parters plikter
Arbeidsgiver, offentlig og privat, skal kreve politiattestfremlagt i forbindelse med at det gis tilbud om stilling knyttet til å yte helse- og sosialtjenester til barn eller
utviklingshemmede. Det vil være naturlig at det allerede ved utlysning av slik stilling opplyses at det vil bli innhentet politiattest før stillingen tiltres, noe som innebærer at arbeidsgiveren forut for utlysning av en stilling konkret må vurdere stillingens innhold og omfang, samt kontrollere attesten før stillingen tiltres.

Det presiseres at det bare kan avkreves politiattest for de personer som faktisk får tilbud om ansettelse eller oppgaver, ikke på et tidligere stadium i ansettelsesprosedyren.

Innen sosialtjenesten vil det vanligvis være kommunen som er arbeidsgiver ved ansettelse av personer som skal yte sosiale tjenester til barn og utviklingshemmede. Private arbeidsgivere som utfører sosiale tjenester på vegne av kommunen og ved hjelp av egne ansatte, må kreve fremlagt politiattest ved ansettelser.

Tidspunkt for inngåelse av driftsavtale og tilbud om fastlegehjemmel sidestilles med tidspunktet for tilbud om stilling fra arbeidsgiver.

Der det inngås avtale med kommune, fylkeskommune eller regionalt helseforetak, må ansvaret for å vurdere om det er nødvendig å fremlegge politiattest ligge på den instans helsepersonellet inngår avtale med. Inngåelse av driftsavtale som omfatter tjenesteyting til barn eller utviklingshemmede forutsetter at det legges fram politiattest uten merknader.

Type politiattest
Det er ulike typer politiattester avhengig av formålet med attesten. Den typen politiattestsom skal legges fram av helse- og sosialpersonell, er en avgrenset
uttømmende politiattest, der nærmere bestemte seksualforbrytelser i henhold til straffeloven er oppregnet. I en uttømmende attest er det ingen tidsbegrensning
bakover i tid og mildere reaksjoner blir også tatt med

En avgrenset uttømmende attest vil i disse tilfellene sikre at politiattesten bare inneholder anmerkninger om lovovertredelser som har betydning for ivaretakelse av formålet med politiattesten. Det vil her si at det bare er overtredelser av de oppregnede bestemmelsene i straffelovens kapittel om seksualforbrytelser som skal anmerkes i attesten. Dette innebærer at det ikke vil gå fram av attestenomen person er straffet for andre forhold, så som vinnings- eller narkotikaforbrytelser.

Konsekvenser av anmerkninger på politiattesten
Personer som fremlegger politiattest med merknader skal ikke kunne tilsettes i stillinger eller kunne inngå en driftsavtale som innebærer at det skal ytes helse- og sosialtjenester til barn eller utviklingshemmede.

For øvrig vil vedkommende kunne benytte seg av sin utdanning og yrkeserfaring og ha adgang til relevant yrkesutøvelser på lik linje med andre.

Oppbevaring av politiattester
Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i fylkene vil som tilsynsmyndighet føre tilsyn med at arbeidsgivere, kommuner og regionale helseforetak overholder plikten til å kreve fremlagt politiattest. For at tilsynsmyndighetene skal kunne føre et reelt tilsyn, bør politiattesten oppbevares hos arbeidsgiver, kommuner og helseforetak så lenge vedkommende arbeidstaker er ansatt i tjenesten.

Tidspunkt for ikrafttredelse
Endringene vil tre i kraft fra 1. april 2007.

Informasjon til underliggende organer mv
Sosial- og helsedirektoratet ber om at dette brevets adressater sørger for at underliggende organer, instanser og virksomheter informeres om at krav om politiattest innføres fra samme tidspunkt.

Bjørn-Inge Larsen
avdelingsdirektør

Frode Forland
divisjonsdirektør

Vedlagt følger liste over adressater og kopi av lovendringene.

Vedlegg:
LOV 2006 politiattest rnv.doc
Adressater, politiattest.doc

Ansvarlig avdeling l Sosial- og helsedirektoratet: Avdeling helse- og sosialpersonell vi avdelingsdirektør Otto Christian Rø

Adressater:
Landetskommuner
Helseforetak
Sykehus
Statenshelsetllsyn
De lokale helsetilsyn
Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsepersonellnemd
Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY), v/ Irene Skaget, Laura Hangerås vei 2B, 7026 Trondheim
Fagforbundet. Postboks7003 St. Olavs PIass, 0130 Oslo
Norges Ambulanseforbund, v/ Per Morten Bjørlykke, Postboks 4972GJERSTAD
Ambulansesjefslaget, v/ Terje Olav Øen, Sogn og fjordane fylkeskommune 6863 LEIKANGER
Farmasi Forbundet, Hegdehaugsvn. 8, 0167 OSLO
Norsk Audiografforbund, v/ Monica Rolandsen, Utsikten 312, 9018 Tromsø
Norges Ingeniørorganisasjon, Postboks 9100 Grønland, 0133 Oslo
Norsk ergoterapeutforbund, Lakkeg. 21, 0187 OSLO
Norges Farmaceutiske Forening, Tollbug. 35, 0157 OSlO
Norges apotekerforening, Postboks 5070 Majorstuen, 0301 Oslo
Norske fotterapeuters forbund, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo
Norske fysioterapeuters forbund, Postboks 2704 St. Hanshaugen, 0131 OSLO
Norsk Helsesekretærforbund, Postboks 9202 Grønland, 0134 OSLO
Denn orske jordmorforening, Tollbug. 35, 0157 OSLO
Jordmorforbundet NSF, Postboks 456 Sentrum, 0104 OSLO
Norsk kiropraktorforening, St. Olavs pIass 3, 0165 OSLO
Kliniske ernæringsfysiologers forening, Avdeling for ernæringsvitenskap, Postboks 1046 Blindern, 0316 OSLO
Den norske lægeforening, Postboks 1152 Sentrum. 0107 OSl.O
Pleie-og omsorgsansatte PO yrkesorganisasjon i KFO, v/Vigdis Markussen. Postboks 96,
5902 ISDALSTØ .
Norges optikerforbund, ØvreSlottsgt. 18/20, 0157 OSLO
Norske ortopediingeniørers forening. Postboks 6543 Rodeløkka, 0501 OSLO
Norske ortoptisters forening, v/ KarinWranne Tangen. Dælivn 31a, 1383 Asker
NORSECT, v/ Else Nygren, Hjertesenteret i Oslo. Postboks 2684, 0131 OSLO
Norsk psykologforening. Postboks 8733 Youngstorget, 0028 OSLO
Norsk Radiografforbund. Rådhusgata 4. 0151 Oslo
Norsk sykepleierforbund, Postboks 456 sentrum, 0104 OSLO
Parat, Lakkeg. 3, 0187 OSLO
Tannlegesekretærenes landsforbund, KFO,Postboks9202, 0134 OSLO
Den norske tannlegeforening, Postboks 3063 Elisenberg, 0207 OSLO
Norsk tannpleierforening, Postboks 9202 Grønland. 0134 OSLO
Norges Tannteknikerforbund, Postboks244, 2901 FAGERNES
Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere. Postboks 4693 Sofienber, 0506 OSLO

 
Dette brevet er skannet inn og publisert av Statens helsetilsyn. På grunn av produksjonsformen kan det forekomme mindre trykkfeil og lignende i teksten. Gi gjerne beskjed til nettredaksjonen om du oppdager feil.