Helsetilsynet

Fra: Helsedirektoratet
Til: Privat mottaker
Dato: 23.11.2009
Vår ref.: 2009/80

Helsedirektoratet viser til ditt brev av 12. januar 2009 og deres purring til Statens helsetilsyn om ovennevnte. Saken gjelder forståelsen av pasientrettighetsloven § 5-1 5. ledd. Bestemmelsen omhandler nærmeste pårørendes rett journalinnsyn etter en pasients død. Det vises også til din artikkel i Dagens medisin datert 25. september 2008. Forespørselen er sendt Helsedirektoratet som rette innstans. På grunn av stor saksmengde i direktoratet har vi dessverre ikke kunne svare deg før nå. Dette beklager vi.

Hovedregelen er at nærmeste pårørende har rett til innsyn i pasientjournalen etter en pasients død med mindre det foreligger særlige grunner som taler i mot dette jf. pasientrettighetsloven § 5-1 5. ledd. Slike "særlige grunner" kan være opplysninger pasienten har gitt uttrykk for at det ikke skal gis innsyn i ovenfor pårørende, eller opplysninger det er grunn til å anta at pasienten hadde motsatt seg at nærmeste pårørende får kjennskap til. Dette kan for eksempel være opplysninger som kan være svært støtende for de pårørende. Dette betyr det må foretas en konkret avveining av om det foreligger en slik "særlig grunn" som taler mot innsyn i journalen for nærmeste pårørende. Det er helsepersonellet som foretar denne vurderingen. 1

Bør nærmeste pårørendes innsynsrett begrenses?

I forarbeidene til pasientrettighetsloven ble det reist spørsmål om pårørendes innsynrett i journal etter en pasients død svekker personvernet og om det kan føre til at pasienten bevisst holder tilbake opplysninger fordi hun eller han er redd for at opplysningene blir kjent etter vedkommendes død.2 Det vises til at det er gjort en avveining av taushetsplikten mot hensynet til offentlige interesser, pårørende eller andre privatpersoner. Utgangspunktet er at helsepersonell skal hindre at andre får adgang til taushetsbelagte opplysninger de får kjennskap til i forbindelse med sitt arbeid, jf helsepersonelloven 21. Hensynet bak taushetsplikten er å verne pasientens integritet og sikre befolkningens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Pasienten skal føle seg trygg på at de opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelpen ikke blir brukt i andre sammenhenger. De samme hensyn som begrunner taushetsplikten vil i utgangspunktet også gjelde etter en persons død.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger om en avdød gis videre dersom vektige grunner taler for det, jf. helsepersonelloven § 24. I vurderingen om opplysninger skal gis, skal det tas hensyn til avdødes formodede vilje, hva opplysningene gjelder, de pårørende og samfunnets interesser. Slike hensyn kan veie tyngre etter en persons død. Det er med bakgrunn i de samme avveiningene at det er gitt en bestemmelse om at nærmeste pårørendes som hovedregel skal gis innsynsrett i journal etter pasientens død jf. pasientrettighetsloven § 5-1 femte ledd. Innsynsretten kan for eksempel være av betydning for å kunne ivareta etterlattes interesser mht. krav om forsikring, erstatning mv.

Direktoratets vurdering er at den avdødes personvern er ivaretatt ved at innsynsretten til de nærmeste pårørende begrenses i tilfeller hvor særlige grunner taler for dette. Som nevnt ovenfor kan slike særlige grunner være opplysninger om at pasienten har gitt uttrykk for at det ikke skal gis innsyn i for pårørende, eller opplysninger det er grunn til å anta at pasienten hadde motsatt seg at nærmeste pårørende får kjennskap til. f eks opplysninger som kan være svært støtende for de pårørende og generelt oppleves som særlig sensitiv.  Helsedirektoratet  vil vurdere om det er behov for å gi ytterligere veiledning om bestemmelsen i rundskriv eller lignende.

Vennlig hilsen

Cecilie Daae
fung. avdelingsdirektør

Ingunn Myklebust
seniorrådgiver

 

Dokumentet er godkjent elektronisk

Kopi:
Helse- og omsorgsdepartementet

Landets fylkesmenn
Statens helsetilsyn

1. Nærmeste pårørendes rett til innsyn i journal etter denne bestemmelsen er kun ment å gjelde for journalopplysninger skrevet etter at pasientrettighetsloven trådte i kraft, 1, januar 2001.

2. Ot.prp. nr. 12 (1998-99) Lov om pasientrettigheter(pasientrettighetsloven), se kapittel 7.6.1