Helsetilsynet

Fra: Helse- og omsorgsdepartementet
Til: Legeforeningen
Vår ref.: 16/3599
Deres ref.: 13/2289

Det vises til deres brev av 4. mai 2016 hvor Legeforeningen ber om en rettslig avklaring av om varslingsplikten etter helsepersonelloven § 17 også omfatter taushetsbelagte forhold som helsepersonell er blitt kjent med i kraft av å yte helsehjelp til annet helsepersonell. Bestemmelsen er vidt utformet og spørsmålet er om opplysningsplikten i nevnte bestemmelse fritar for taushetsplikten som helsepersonellet har i en behandlingssituasjon.

Det følger av helsepersonelloven § 17 at helsepersonell av eget tiltak skal gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Plikten gjelder alt helsepersonell. Det er tilstrekkelig at forholdet utgjør en fare for pasienters sikkerhet. Plikten inntrer først når forholdet er av en slik art at det er påregnelig/sannsynlig at pasienters helsetilstand kan forverres eller at pasienter kan påføres skade, smitte eller lignende.

I rundskriv IS-8/2012 har Helsedirektoratet uttalt følgende om spørsmålet om fritak fra taushetsplikt:

"Bestemmelsen i § 17 opphever ikke helsepersonells taushetsplikt om pasienters helsemessige — eller personlige forhold. Bestemmelsen kan derfor ikke anvendes til å melde fra om taushetsbelagte forhold som helsepersonell er blitt kjent med i kraft av å yte helsehjelp til annet helsepersonell. Det kan for eksempel gjelde en fastlege som blir oppmerksom på at en av hennes pasienter, som er anestesisykepleier ved et sykehus, har et rusmisbrukerproblem i et slikt omfang at det er fare for pasientsikkerheten I slike tilfeller er det ev. helsepersonelloven § 23 nr. 4 som etter en konkret vurdering kan gi legen adgang til å melde fra om sykepleierens rusmisbruk til virksomheten der vedkommende er ansatt eller til helsemyndighetene."

Hensynet bak opplysningsplikten i helsepersonelloven § 17 er å forebygge pasientskade og hindre mulige brudd på pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. I merknaden til bestemmelsen fremgår det at med "forhold" menes tiltak, rutiner, teknisk utstyr, svikt og mangler i organiseringen av tjenesten, herunder mangel på helsepersonell. I tillegg vises det til at enkeltpersoner kan representerer en alvorlig fare for pasienters sikkerhet på grunn av manglende faglige eller personlige forutsetninger. Bestemmelsen er plassert i kapittelet om krav til organisering og virksomhet og er ment å rette seg mot forhold som utgjør en fare for pasientsikkerheten i virksomheten.

De viktigste hensynene bak taushetsplikten i behandlingssituasjonen er å ivareta pasienters personvern, å beskytte pasientens personlige integritet og skape tillit mellom pasienten og helsepersonellet. Taushetsplikt vil kunne være en forutsetning for at hjelpetrengende oppsøker helsetjenesten og for å sikre nødvendig åpenhet i kontakten mellom pasient og helsepersonell. Den klare hovedregelen er derfor at opplysninger helsepersonell blir gjort kjent med under behandlingen av en pasient er underlagt taushetsplikt og kan ikke videreformidles for annet enn behandlingsformål.

Hensynene bak taushetsplikten tilsier et sterkt vern om den. Når loven i gitte situasjoner fritar helsepersonell fra deres taushetsplikt, skyldes det at andre hensyn anses å veie tyngre enn de hensyn som danner grunnlag fra taushetsplikten. I helsepersonelloven er det det gjort en avveining av hensynene bak taushetsplikten og andre hensyn som har resultert i flere begrensninger i taushetsplikten. Det fremgår av helsepersonelloven § 23 nr. 6 at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger gis videre etter regler fastsatt i lov eller i medhold av lov når det er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at taushetsplikt ikke skal gjelde.

Det er ikke klart fastsatt i ordlyden i helsepersonelloven § 17 at bestemmelsen gjør unntak fra taushetsplikten. Det fremgår heller ikke forarbeidene til bestemmelsen at den fritar for taushetsplikt som oppstår i en behandlingssituasjon. Helsedirektoratet har i rundskriv IS-8/2012 lagt til grunn av bestemmelsen ikke innebærer et fritak fra taushetsplikt. Helse- og omsorgsdepartementet er enig med Helsedirektoratets tolkning av bestemmelsen.

Behovet for vern mot spredning av opplysninger og beskyttelse av pasientens personlige integritet er etter departementets vurdering ikke mindre i situasjoner hvor helsepersonell yter helsehjelp til et annet helsepersonell enn i andre tilfelle. Behovet for tillit til helsetjenesten er etter departementets vurdering like viktige i slike saker som i andre saker. Helsepersonell som pasient i en behandlingssituasjon bør derfor ha det samme vernet mot spredning av taushetsbelagte opplysninger som andre pasienter. Departementet mener av den grunn at de samme reglene for fritak fra taushetsplikt bør gjelde når helsepersonell yter helsehjelp til annet helsepersonell som i andre behandlingssituasjoner.

Som nevnt er det i helsepersonelloven bestemmelser som gir hjemmel til å gi videre taushetsbelagte opplysninger. Helsepersonelloven § 23 nr. 4 gir hjemmel til å gi taushetsbelagte opplysninger for å motvirke risiko for skader av et visst omfang. Vilkåret er at tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig å gi opplysningene videre. Det må foretas en konkret vurdering av hvor stor risikoen er for at en skadevoldende handling vil inntre, opp mot hensynene som taushetsplikten er ment å ivareta.

Departementet er enig med Legeforeningen i at plikten til å utlevere taushetsbelagte opplysninger etter helsepersonelloven § 30 inntreffer først når tilsynsmyndighetene har henvendt seg til helsepersonellet og at bestemmelsen ikke gir helsepersonellet en plikt eller rett til uoppfordret å gi opplysninger til tilsynsmyndighetene.

Som Legeforeningen fremhever i sitt brev er spørsmålet om helsepersonelloven § 17 gir fritak for taushetsplikt prinsipielt og det er etter departementets vurdering viktig at det ikke foreligger usikkerhet med hensyn til hva som omfattes av plikten. Departementet vurderer derfor om det bør foretas en lovendring av § 17 slik at taushetsplikten blir presisert i bestemmelsen.

Med vennlig hilsen

Elisabeth Salvesen (e.f.)
avdelingsdirektør

Pia Grude
seniorrådgiver

 

 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.