Helsetilsynet

Fra: Sosial- og helsedepartementet
Til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Dato: 10.05.2001
Vår ref.: 00/06373
Deres ref.: 00/14348-mt

Vi viser til brev av 13.11.00 og purring 27.02.01. Vi beklager sent svar.

Etter § 11-1 i sosialtjenesteloven er kommunen pliktig til å dekke de utgifter som er "nødvendige for å yte de tjenester og sette i verk de tiltak som kommunen har ansvaret for etter denne loven".

Avgjørende for plikten til kommunen til å dekke utgiftene blir da hvilke "tjenester" som faller inn under ordningen brukerstyrt personlig assistanse, og hvilke utgifter som er "nødvendige" for å utføre disse tjenestene.

Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk bistand og opplæring etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a). Dette er tjenester som har til formål å yte hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen og til personlig bistand med påkledning, hygiene, mat og drikke m.v.

Hvorvidt brukerstyrt personlig assistanse også omfatter tjenester utover hjelp til praktiske gjøremål i hjemmet må tolkes i lys av formålsparagrafen § 1-1. Skal målsettingen om et en "aktiv og meningsfylt tilværelse" oppfylles, må også tiltak utenfor hjemmet inkluderes, jf. rundskriv 1-20/2000. Bl.a. kan hjelp i forbindelse med reiser for utøvelse av verv, fritidsinteresser, hobbyer og sosialt samvær med venner og pårørende inngå som tjenester som brukerstyrt personlig assistanse kan omfatte. Det må bero på en konkret vurdering fra kommunen hvilke tjenester som ordningen i det enkelte tilfelle omfatter.

Påregnelige utgifter til for eksempel reise og mat som assistenten pådrar seg i forbindelse med de kjente tjenestene kan være nødvendig for å yte tjenesten. Slikte utgifter kan det være naturlig at kommunen dekker. De sosiale tjenestene etter § 4-2 bokstav a) er i hovedsak ment som hjelp til å klare dagliglivets oppgaver. Utgifter i forbindelse med ferier og lengre reiser med overnattingsutgifter vil i utgangspunktet ikke være nødvendig for å yte tjenester etter sosialtjenestelovens § 4-2 bokstav a). Det vil av den grunn ikke være naturlig at kommunen dekker slike utgifter. Når det gjelder omfanget av utgiftene, er utgangspunktet at kommunen kan være ansvarlig for assistentens utgifter dersom aktiviteten etter en konkret vurdering hører inn under ordningen, og utgiftene nødvendige, jf. ovenfor. Den enkelte kommune kan være tjent med å kartlegge brukernes behov og ønsker med hensyn til deltakelse i aktiviteter som krever betaling fra assistenten. Kommunen kan dermed fåen bedre måte få oversikt over de totale kostnadene. Kartlegging kan foregå i forbindelse med søknadsbehandlingen.

 

Med hilsen

Liv Telle
avdelingsdirektør

Bjørn Stene Hansen
førstekonsulent

 

Kopi: Landets Fylkesmenn

Dette brevet er skannet inn og publisert av Statens helsetilsyn. På grunn av produksjonsformen kan det forekomme mindre trykkfeil og lignende i teksten. Gi gjerne beskjed til nettredaksjonen om du oppdager feil.