Helsetilsynet

Fra: Sosial- og helsedirektoratet
Til: Helsetilsynet i Oppland
Dato: 25.10.2005

Det vises til brev datert 20.07.05 og vårt midlertidig svar av 15.08.05. I brevet stilles det spørsmål om det skal fremgå av kommunens tildelingsvedtak hvilken avdeling ved sykehjemmet pasienten er tildelt plass i, og hvorvidt det skal fattes nytt vedtak dersom pasienten blir overført til en annen avdeling.

Hjemmel for tildeling av plass i sykehjem går fram av lov om helsetjenesten i kommunene datert 19.11.82 nr 66 § 1-3 nr 6. Beregning av betaling for opphold på sykehjem er regulert i vederlagforskriften av 26.04.95 nr 392.

Det følger av kommunehelsetjenesteloven § 2-1, fjerde ledd, at forvaltningslovens regler gjelder for vedtak om tildeling eller bortfall av plass i sykehjem, jf også forvaltningslovens § 2 b definisjon av enkeltvedtak. Dette innebærer at forvaltningslovens bestemmelser vil supplere bestemmelser om saksbehandling i kommunehelsetjenesteloven. Kommunen skal bl.a. i vedtaket gi opplysninger om klageadgangen, jf forvaltningsloven § 27, tredje ledd, vederlagsforskriften § 8, og oppfylle bestemmelsene om formkrav i forvaltningsloven kapittel 5 ( krav om begrunnelse, henvisninger til lovbestemmelse osv). Men verken forvaltningsloven eller vederlagsforskriften har bestemmelser som regulerer hvor detaljert et enkeltvedtak skal utformes.

Et enkeltvedtak er i utgangspunktet bindende for forvaltningen. Endring av et vedtak til ugunst for parten er som hovedregel ikke tillatt, med mindre det følger av lov eller uskrevne omgjøringsregler. Forvaltningsloven § 35 inneholder unntakstilfeller der et enkeltvedtak likeverkan endres til ugunst for en part.

Hvorvidt det skal fattes et nytt vedtak ved overføring fra en avdeling til en annen avdeling vil derfor bero på en konkret og individuell vurdering. Islike sammenhenger kan IPLOS, som er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger, benyttes som et hjelpemiddel i vurderingen .

Dersom beboer overføres fra en "vanlig" pleieavdeling til en annen "vanlig pleieavdeling", vil dette kunne dreie seg om et organisatorisk spørsmål. Prinsippet om kommuners selvråderett går fram av kommuneloven og innebærer at kommunen selv kan bestemme hvordan den vil organisere sin virksomhet. I St. melding nr 45 ( 2002- 2003 ) Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene, går det fram at kommunen som hovedregel står fritt til å organisere tjenestene slik de finner dem formålstjenlig, men at tjenestemottakerens behov for tjenester skal imøtekommes gjennom individuelle, fleksible og helhetlige løsninger. Overføring fra en avdeling til en tilsvarende avdeling med samme tjenestetilbud og kvalitet, vil i utgangspunktet falle inn under kommunens råderett og defineres som en organisatorisk endring.

Forutsetningen er at beboer gis et likeverdig kvalitetsmessig likt tilbud ved en slik overflytting. Uavhengig av hvor eller på hvilken avdeling tjenesten utføres, vil forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene av 27.06.03 nr 792 kommer til anvendelse.

Dersom overføring fra en avdeling til en annen avdeling, for eksempel fra  ”spesialavdeling” til  en ”vanlig avdeling” med endring av tjenestetilbudet, vil det dreie seg om omgjøring av vedtak uten klage. Forvaltningen (kommunen) har en snever adgang til å omgjøre et enkeltvedtak til ugunst for en part. Utgangspunktet etter forvaltningsloven § 35, første ledd, er at et forvaltningsorgan bare kan omgjøre sitt eget vedtak til ugunst uten at det er påklaget dersom endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende eller at vedtaket er ugyldig.

I henhold til forvaltningsloven § 35 femte ledd kan et vedtak endres til skade for en person dersom endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selv eller  av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Det presiseres at omgjøring til ugunst etter forvaltningsloven §35 gjelder endring av vedtak i løpet av perioden tjenesten er innvilget for. Dersom vedtaksperioden er utløpt og det skal treffes nytt vedtak for en ny periode, gjelder ikke §35 direkte. Kommunen vil islike tilfeller ha noe større rom til å foreta endringer i tjenestetilbudet. Det må imidlertid tas hensyn til at tjenestemottaker også her bør kunne forvente en viss forutsigbarhet i hvilke tjenester som vil bli gitt.

Dersom et vedtak endres til skade for en person etter § 35 femte ledd, kan dette bare skje etter en individuell og konkret vurdering. Etteroppgjør i utmåling av vederlag er et eksempel på omgjøring til ugunst for en beboer etter forvaltningsloven § 35 siste ledd. Etteroppgjøret kan føre til at beboeren må betale mer vederlag enn det som fremgikk av det opprinnelige vedtaket. En slik endring til ugunst er ikke lovstridig, og utløser heller ikke krav om nytt vedtak, dersom forskriftens øvrige vilkår er oppfylt.

Av forvaltningslovens § 35 femte ledd følger at endringer til ugunst, som reduksjon av tjenester, kan foretas når endringsadgangen følger av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Dette er uskrevne regler som har utviklet seg på bakgrunn av sedvane fra før forvaltningsloven ble vedtatt. Det må særskilte og kvalifiserte omstendigheter til før vedtaket kan omgjøres, og de hensyn som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler mot. Sosial- og helsedepartementet uttaler i brev av 03.04.01 til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, sitat: at hvor langt omgjøringsadgangen vil gå etter forvaltningsloven § 35 femte ledd vil bero på en interesseavveining mellom offentlige interesser og interessen den private part har i at vedtaket opprettholdes.

Endringer i de faktiske forhold som har inntrådt etter at vedtaket er truffet, kan tjene som grunnlag for omgjøring, for eksempel at tjenestemottakerens funksjonsnivå har blitt vesentlig bedre. Hensynet til forutsigbarhet og i hvilken grad beboer har innrettet seg etter vedtaket, vil i en viss utstrekning kunne tale imot omgjøring til ugunst.

Dersom det ble fattet et enkeltvedtak om plass på " spesialavdeling " for en beboer på sykehjem, og at beboerens funksjonsnivå har bedret seg under vedtaksperioden, vil kommunen ha en viss adgang til å omgjøre et vedtak til ugunst uten klage for beboeren, jf forvaltningsloven § 35. Derimot vil en overflytting fra "spesialistavdeling" til en alminnelig avdeling uten at behovet har endret seg, og uten at det foreligger særskilte og kvalifiserte omstendigheter, ikke kunne skje uten at det fattes nytt enkeltvedtak ut fra en konkret, individuell vurdering av tjenestemottakerens behov. Utgangspunktet er at risikoen for endrede forhold ligger på den forpliktede part, det vil si den instans som har fattet vedtaket.

Omgjøring av enkeltvedtak etter § 35 er en ny sak, og må behandles etter forvaltningslovens regler i kapittel IV-VI. Det betyr at det treffes nytt enkeltvedtak som kan påklages på vanlig måte. I slike saker er det viktig at kommunen gir forhåndsvarsel (fvl §16 ) så tidlig som mulig til tjenestemottaker slik at kommunen kan ta hensyn til innvendinger og sikre at det nye tjenestetilbudet utformes i samarbeid med den enkelte tjenestemottakeren i samsvar med brukermedvirkningsprinsippet.

For øvrig opplyses at saksbehandlerveilederen for pleie- og omsorgstjenester er under revidering, og at ny utgave vil supplere og utdype blant annet punktet om forvaltningens adgang til å omgjøre et enkeltvedtak.

Med vennlig hilsen

Øystein Olsen
avdelingsdirektør

Marianne Øyen
rådgiver

 

 

Kopi: Landets fylkesmenn