Helsetilsynet

Fra: Helse- og omsorgsdepartementet
Til: Likestillings- og diskrimineringsombudet
Dato: 01.02.2012
Vår ref.: 201104076-/HRJ
Deres ref.: 11/940

Vi viser til brev av 2. november 2011 der Likestillings- og diskrimineringsombudet spør om praktisk bistand og opplæring ved en internatskole faller inn under det en søker kan ha krav på etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a, og i så fall hvilken kommune som har ansvar for å yte tjenestene, jf. samme lovs§ 10-1.

Departementet har i brev av 3. januar i år fra Fylkesmannen i Hordaland fått tilsendt kopi av Fylkesmannens korrespondanse med Likestillings- og diskrimineringsombudet i det vi antar er sakens anledning.

Fylkesmannens avgjørelse i klagesak om rett til tjenester er endelig og kan ikke påklages videre.

Reglene om kommunens plikter og ansvar i sosialtjenesteloven er avløst av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, som trådte i kraft l. januar 2012.

Sosialtjenestelovenes regler om praktisk bistand og opplæring er videreført i kommunal helse- og omsorgstjenestelov § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b som "personlig assistanse, herunder  praktisk bistand og opplæring og støttekontakt". Det er ikke gjort materielle endringer i bestemmelsen.  Bestemmelsen omfatter hjelp til egenomsorg  og personlig stell og hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen. Med "opplæring" menes opplæring i dagliglivets gjøremål. Slik opplæring skiller seg fra den opplæring som hører under skolemyndighetene. Formålet med opplæringen skal være å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet, og vil for eksempel kunne omfatte praktisk opplæring i husarbeid, matstell, personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider. Bistand til å delta i fritidsaktiviteter, for eksempel støttekontakt, omfattes også av personlig assistanse.

Retten til kommunale helse- og omsorgstjenester følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a. Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 4-3. Tidligere vilkår for rett til tjenester etter sosialtjenesteloven er erstattet med "nødvendige helse- og omsorgstjenester",  uten at dette skal endre innholdet i vurderingen. Som etter tidligere sosialtjenestelov vil de som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk og personlig bistand for å greie dagliglivets gjøremål, ha rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Det er kommunen som i utgangspunktet vurderer og beslutter hva slags hjelp som skal tilbys, ut fra de tilbudene og ressursene  kommunen har. Tjenestetilbudet skal imidlertid så langt som mulig utformes isamarbeid med pasient og bruker, og det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utformingen av tjenestetilbudet,  jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 annet ledd.

Det er oppholdskommunen  som har ansvar for å sørge for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven,  enten ved å yte tjenester selv eller ved å inngå avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere,  jf. lovens § 3-1.

Oppholdskommunen  har som hovedregel også ansvar for å dekke kostnadene ved tjenestene, men departementet  kan gi forskrift om utgiftsfordelingen mellom to eller flere kommuner der en pasient eller bruker får tjenester av en annen kommune enn der vedkommende har fast bosted eller fast opphold, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1andre ledd. Slik forskrift er gitt i forskrift om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester av 16. desember 2011 nr. 1348, som trådte i kraft l. januar i år. I følge forskriftens § 2 kan en institusjonskommune kreve refusjon fra tidligere oppholdskommune for utgifter til enkelte tjenester under opphold i institusjon, i forbindelse med utskriving fra institusjon (og etablering) og etter utskiving fra institusjon. Dette er i hovedsak en videreføring av tidligere ansvarsregler i sosialtjenesteloven. Det er presisert i rundskriv I-1/94 til sosialtjenesteloven at skoler/internatskoler faller utenfor refusjonsregelens institusjonsbegrep. En kommune kan derfor ikke kreve refusjon fra tidligere oppholdskommune for utgifter til tjenester til personer som borl oppholder seg i internatskole i kommunen.

Ombudets spørsmål berører skjæringspunktet  mellom forskjellige sektorer der ulike regelverk vil kunne komme til anvendelse. Som et utgangpunkt gjelder det som ofte kalles et sektorprinsipp/-ansvar. De ulike sektorene, dvs. tjenestene eller tilbudene, reguleres av sektorens lovgivning, for eksempel utdanningslovgivningen eller helse- og omsorgslovgivningen. I tillegg vil den enkelte sektor ha ansvar og plikter etter lovgivning som retter seg mot flere sektorer, for eksempel ansvar etter diskriminerings-­ og tilgjengelighetsloven. 

"Internatskole" er ikke et entydig begrep og kan romme mange typer tilbud/tjenester, både private og offentlige. I tillegg til folkehøyskoler (som har internat som en integrert del av læringsprogrammet) finnes det internater/innlosjering i tilknytning til enkelte grunnskoler og videregående skoler. Vi legger til grunn at henvendelsen ikke gjelder folkehøyskoler.

Opplæringslovens regler om tilpasset opplæring og spesialundervisning, som gjelder for grunnskoleopplæring og videregående opplæring, skal sikre en individuell tilpasset undervisning/opplæring for den enkelte. Helsedirektoratet har på bakgrunn av dette, og under henvisning til sektorprinsippet, uttalt at sosialtjenesteloven ikke kommer til anvendelse den tiden vedkommende mottar opplæring etter opplæringsloven, jf. brev av 8. februar 2010 til Fylkesmannen i Troms. Etter departementets vurdering bør tilsvarende også legges til grunn for praktisk assistanse etter ny helse- og omsorgstjenestelov. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det unntaksvis kan tenkes situasjoner der en elev vil ha behov for bistand til egenomsorg og personlig pleie fra den kommunale helse- og omsorgstjeneste i skoletiden (dvs. der slike tiltak ikke faller inn under opplæringsloven). Til orientering har Utdanningsdirektoratet  i brev av 23. august 2009 konkretisert når et tiltak kan regnes som opplæring, jf. vedlegg.

Under opphold i et internat eller botilbud utenom det som kan regnes som opplæring etter opplæringsloven (fritid), vil en rett til tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven bero på en vurdering av om vilkårene etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-la er oppfylt.

 

Med vennlig hilsen

Elisabeth Salvesen e.f.
avdelingsdirektør

Hanne Ramstad Jensen
seniorrrådgiver

 

Kopi:
Fylkesmannen iHordaland
Helsedirektoratet
Statens helsetilsyn