Helsetilsynet

Fra: Helsedirektoratet
Til: Universitetssykehuset i Nord-Norge HF
Dato: 07.07.2015
Vår ref.: 15/6378-2

Helsedirektoratet viser til brev datert 25. juni 2015 med spørsmål om innsyn i pasientjournal i forbindelse med rettsmedisinsk obduksjon. Brevet ble oversendt oss ved Statens helsetilsyns brev av 30. juni 2015.

Spørsmålet er konkret om de sykehusansatte patologene etter helsepersonelloven § 24 selv har anledning til å innhente relevante opplysninger fra avdødes sykejournal ved rettsmedisinske obduksjoner, forutsatt at vektige grunner taler for det og at en kan anta at det ikke strider mot den avdødes vilje.

Helsedirektoratet vil bemerke følgende:

Rettsmedisinske obduksjoner er hjemlet i straffeprosesslovens § 228 og påtaleinstruksens kapittel 13. Rettsmedisinsk virksomhet er en del av politiets etterforskning og som sådan ikke helsetjeneste. Det er politi (ikke lege) som begjærer en rettsmedisinsk undersøkelse og det er politiet som er mottaker av rapporten.

Hovedformålet med den rettsmedisinske undersøkelsen er å fastslå om døden er forårsaket av en straffbar handling. Formålet skiller seg fra formålet med medisinsk obduksjon (sykehusobduksjon) som er å vurdere forhold knyttet til diagnose/behandling og å kaste lys over dødsårsaken. Mange forskrifter, meldeplikter osv. som angår medisinske obduksjoner gjelder i utgangspunktet ikke ved rettsmedisinske obduksjoner, men intensjonen er at disse skal tillempes, så langt det passer, jf. merknad til obduksjonsforskriften § 2.

Medisinske obduksjoner har diagnostisk formål og må anses som helsehjelp, slik at lover, forskrifter og regler gjelder som for annen ytelse av helsehjelp, som for eksempel pasientrettighetsloven og journalforskriften. Blant annet vil utlevering av pasientjournal i forbindelse med medisinsk obduksjon reguleres av de generelle reglene om utlevering av pasientopplysninger til samarbeidende helsepersonell.

Spørsmål om innsyn i pasientjournal i forbindelse med rettsmedisinsk obduksjon reguleres av helsepersonelloven § 24. Bestemmelsen regulerer unntak fra taushetsplikten etter en persons død.

Hensynene som begrunner taushetsplikt gjør seg også gjeldende etter en persons død. Avdøde personer har i utgangspunktet samme krav på personvern som de hadde mens de levde. Etter en persons død kan imidlertid andre hensyn og interesser veie vel så tungt og tilsi at opplysninger kan videreformidles. Isituasjoner hvor det er behov for å gi helseopplysninger videre om døde og samtykke ikke lenger er praktisk mulig, gir bestemmelsen adgang til å gi opplysninger videre dersom «vektige grunner» taler for det. Bestemmelsen nevner hvilke hensyn som skal legges til grunn i vurderingen.

Bestemmelsen åpner for at opplysninger kan gis til andre enn pårørende, som for eksempel til politi, påtalemyndighet eller domstolene.

Opplysninger om en avdød person kan gis videre dersom vektige grunner taler for det. I vurderingen skal det tas hensyn til avdødes antatte vilje, opplysningenes art og de pårørende og samfunnets interesser. Avdødes antatte vilje innebærer en hypotetisk konstruksjon av hva pasienten ville ha ment i situasjoner hvor vedkommende ikke har gitt uttrykk for dette. Ide tilfeller det ikke foreligger noen holdepunkter for hva avdøde mente, må man legge alminnelige oppfatninger til grunn for vurderingen. Oppklaring av en straffbar handling, kan f.eks. være både i avdødes, de pårørendes og samfunnets interesse.

For at opplysninger skal kunne utleveres må hensynene som taler for å utgi informasjonen veie tyngre enn hensynet til å bevare taushet. Vurderingen av om informasjonen kan gis ut må gjøres i forkant av utleveringen.

Etter Helsedirektoratets vurdering så kan de sykehusansatte patologene i forbindelse med rettsmedisinske obduksjoner derfor ikke selv innhente opplysninger fra avdødes pasientjournal. Det er helsepersonellet som sitter med opplysningene, som skal foreta vurderingen om utlevering.

Helsedirektoratet håper med dette å ha besvart deres spørsmål.

Vennlig hilsen

Kristin Cordt-Hansen e.f.
avdelingsdirektør

Marit Kildal
seniorrådgiver

 

Dokumentet er godkjent elektronisk

Kopi:
Statens helsetilsyn, Postboks 8128 Dep., 0032 Oslo