Helsetilsynet


Den konkrete klagen gjaldt:
En kvinne fremmet i 1997 krav om sletting av angivelig feilaktige opplysninger i sin journal som ble ført etter at hun i 1992 hadde vært til konsultasjon én gang hos en psykolog ved X. ( saksnr.07/645)
Sakens rettslige grunnlag: Helsepersonelloven § 43.
 

Resultat:

Statens helsetilsyn omgjorde vedtaket medhold av forvaltningsloven § 35 annet ledd, jf. første ledd bokstav a, begrunnet i feil rettsanvendelse.

Sammendrag av fakta

Kvinnen hadde vært til én konsultasjon hos en psykolog etter å ha blitt henvist fra sin bedriftslege. Etter å ha fått innsyn i journalen i 1993, reagerte på innholdet i denne. Hun reagerte særlig på en setning i journalen om at hun på et tidspunkt skulle ha blitt voldtatt av en kollega.  Kvinnen fremhevet at hun aldri hadde uttalt at hun hadde blitt voldtatt. Hun fremmet krav om sletting av opplysningen. Psykologen som ikke lenger jobbet ved X fastholdt at han i journalen hadde referert kun de opplysninger pasienten selv hadde gitt under konsultasjonen. Han hadde imidlertid ingen innvendinger mot at opplysningen ble slettet dersom disse ikke stemte med de faktiske forhold. X nektet imidlertid å slette opplysingen, og avgjørelsen ble påklaget til Helsetilsynet i fylket.
Helsetilsynet i fylket fant ikke grunn til å endre avgjørelsen og begrunnet dette med at det ikke var åpenbart at de angjeldende opplysningene ikke var nødvendig for å gi kvinnen helsehjelp. 

Statens helsetilsyns vurdering

Et vedtak kan etter forvaltningsloven § 35 annet ledd, jf første ledd bokstav a, omgjøres ”dersom endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser”.
 
En omgjøring av et vedtak som innebar at kvinnen ble gitt medhold i sitt krav om sletting av ovennevnte setning i journalen, ble ansett som et vedtak til gunst for henne, jf forvaltningsloven § 35 annet ledd, jf første ledd bokstav a. Statens helsetilsyn kunne heller ikke se at et slikt resultat kunne anses som til skade for psykologen som i sin tid førte journalen, eller X, dersom disse skulle omfattes av ”noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser”.
Helsepersonelloven § 43 første ledd lyder:
”Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, og:
  1. opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller
  2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.
Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.
Avslag på krav om sletting kan påklages til Helsetilsynet i fylket, som etter å ha innhentet uttalelse fra Datatilsynet, avgjør om sletting kan foretas.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om sletting etter denne bestemmelse.”
I vurderingen av hvorvidt sletting av journalopplysninger skal skje, var det to motstridende hensyn som måtte veies opp mot hverandre. Dette er omtalt på følgende måte i Ot.prp. nr. 13 (1998-1999) side 122 og 123:

”Det er etter departementets oppfatning to hovedhensyn som gjør seg gjeldende ved sletting. For det første tilsier hensynet til dokumentasjon at feil og mangler som hovedregel bør rettes ved tilføyelser, ikke sletting. Sletting av feil innebærer at opplysninger om vurdering av pasientens helsetilstand går tapt. Slike opplysninger vil være dokumentasjon i forbindelse med tilsyn med helsetjenesten og søksmål fra pasienten, f. eks. i forbindelse med bruk av diagnoser og metoder som i dag ikke anses å være adekvate.
 
På den annen side må hensynet til dokumentasjon veies opp mot hensynet til pasientens personvern, rettssikkerhet og ønske om å få slettet feilaktige opplysninger om seg selv.
 
Retting ved ny journalføring og datert rettelse medfører at opplysningene fortsatt er tilgjengelige og vil følge pasienten. Dette kan være en belastning for pasienten, og kan skape grunnlag for stigmatisering og uberettigede mistanker.”

Det ble fra Statens helsetilsyn uttalt at journalføringsplikten innebar at helsetjenesten må kunne dokumentere den helsehjelp som er gitt pasienter og dokumentere hvilket grunnlag diagnosen er satt på. Statens helsetilsyn understreket at jo mer alvorlig og inngripende en diagnose eller behandling er, jo større krav må det stilles til dokumentasjonsplikten.
Statens helsetilsyn vurderte anmodningen om sletting i forhold til helsepersonelloven § 43 første ledd, punkt 2. Etter dette alternativet skal journalopplysninger slettes dersom sletting er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn og opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.
Vurderingstemaet var for det første om det ut fra allmenne hensyn var ubetenkelig å slette opplysningene i journalen fra konsultasjonen i 1992. Det forelå ikke opplysninger som tilsa at journalen måtte bevares for å kunne dokumentere feilbehandling eller at det var aktuelt for tilsynsmyndigheten å reagere overfor det involverte helsepersonell. Statens helsetilsyn la derfor til grunn at sletting var ubetenkelig ut fra allmenne hensyn.
 
Det neste vurderingstemaet var om det kunne anses som åpenbart at de angjeldende opplysningene ikke var nødvendig for å gi kvinnen helsehjelp. Dette innebar at opplysninger som på en eller annen måte kunne være til nytte i videre helsehjelp til henne, ikke måtte slettes. Det fulgte av uttalelsen i forarbeidene, bl.a. om avveiningen av behovet for dokumentasjon mot hensynet til personvernet og pasientens ønske om å få slettet opplysningene, at et mulig fremtidig behov for disse opplysningene for videre helsehjelp ikke måtte fremstå som for hypotetisk.
Statens helsetilsyn var enig med Helsetilsynet i fylket om at en opplysning om at en pasient hadde vært utsatt for voldtekt kunne være medisinsk relevant dersom den er riktig, og at voldtekt var å anse som et betydelig traume som kunne utløse både psykiske og fysiske plager og sykdommer. 
 
Opplysningen som kvinnen ønsket slettet skrev seg imidlertid 15 år tilbake i tid og hun hadde kun én konsultasjon med psykologen som skrev denne setningen i journalen. Hun hadde også opplyst at dette var den eneste gangen hun hadde vært hos psykolog og at hun verken før eller senere hadde hatt behov for psykologhjelp. Hun hadde også opplyst at hun ikke hadde tatt denne hendelsen, som ble journalført som utsagn fra henne om å ha blitt voldtatt av en kollega, opp med annet helsepersonell. Opplysningen hadde således ikke vært nødvendig for å gi henne helsehjelp i årene fra 1992 frem til i dag. På bakgrunn av ovennevnte og det faktum at psykologen som førte denne setningen i journalen ikke hadde noen innvendinger i mot at setningen blir slettet, fant Statens helsetilsyn det åpenbart at angjeldende journalopplysning ikke var nødvendig for å gi henne helsehjelp.

Statens helsetilsyn fant med dette at vilkårene for sletting var oppfylt.  
10.10.2008