Helsetilsynet

Fra: Sosial- og helsedirektoratet
Til: Fylkesmannen i Vest-Agder
Dato: 07.04.2005
Vår ref.: 05/875

Det vises til e-post av 20.01.05. Direktoratet beklager sent svar på henvendelsen, som skyldes stor saksmengde.

Fylkesmannen har stilt spørsmål ved om omsorgsgiver kan motta omsorgslønn og pleiepenger uavkortet, eller om inntektene skal ses i sammenheng. Fylkesmannen har vist til et brev fra Sosial- og helsedirektoratet til Fylkesmannen i Møre og Romsdal datert 07.07.03.

I sistnevnte brev har direktoratet sett på betydningen av innvilget hjelpestønad og pleiepenger ved vurdering av tjenester etter sosialtjenesteloven kap. 4. Direktoratet har i brevet uttalt at tilståtte pleiepenger er uten betydning for kommunens vurdering av sosiale tjenester.

Omsorgslønn kan i henhold til sosialtjenesteloven § 4-2 bokstave tilstås personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Det er kommunen som avgjør hvorvidt det skal innvilges omsorgslønn, og hvilket nivå lønnen skal ligge på. Siden omsorgslønn ikke er en rettighet på lik linje med andre sosiale tjenester, er det noe større rom for kommunalt skjønn når det gjelder omsorgslønn sammenlignet med andre tjenester.

Når det skal vurderes om kommunen skal tilby omsorgslønn, skal det foretas en bred skjønnsmessig helhetsvurdering der omsorgslønn blir sett i sammenheng med andre pleie- og omsorgstjenester, herunder ytelser fra folketrygden. I henhold til folketrygdloven § 6-4 siste ledd kan kommunen ta hensyn til eventuell hjelpestønad (til tilsyn og pleie) ved tildeling og utmåling av omsorgslønn. Dette er også presisert i rundskriv I-42/98 fra daværende Sosial- og helsedepartementet. Begrunnelsen for dette er at både hjelpestønad og omsorgslønn skal dekke tilsyn og pleie, og det er ikke ment å skulle gis dobbel dekning av ytelser til samme formål. Kommunen bør imidlertid ikke avkorte omsorgslønnen med mindre denne og hjelpestønaden til sammen overstiger det som er rimelig å betale for omsorgsarbeidet.

Pleiepenger er hjemlet i folketrygdloven kap. 9, Ill. Kommentarer til lovbestemmelsene er utarbeidet av Rikstrygdeverket, og er å finne som rundskriv på trygdeetatens internettsider. Stønaden kan ytes til en person som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene, jf. ftrl. § 9-10. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år.

Det kan også ytes pleiepenger til en som har omsorg for barn under 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, jf. ftrl. § 9-11. Det er et vilkår at omsorgsgiver av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en eller begge foreldrene.

Til et medlem av folketrygden som har omsorgen for en person med psykisk utviklingshemning som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller. skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år, jf. ftrl. § 9-11 siste ledd.

Bakgrunnen for bestemmelsene om pleiepenger etter ftrl. §§ 9-10 og 9-11 er bl. a. barnets behov for tilstedeværelse aven omsorgsperson. Det er et vilkår for å få rett til pleiepenger etter § 9-11 at medlemmet har omsorgen for barnet og at vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg ved helseinstitusjon eller pleie barnet i hjemmet.

I henhold til ftrl. § 9-12 kan det videre ytes pleiepenger til et medlem av folketrygden som i hjemmet pleier en nær pårørende i livets sluttfase. Hensikten med bestemmelsen er å bedre muligheten til å dra omsorg for nære pårørende som er i livets sluttfase.

Pleiepenger er en kompensasjon for tapt inntekt, og det er i utgangspunktet et vilkår for ytelsen at man har et inntektsbortfall. Pleiepenger ytes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, jf. ftrl. § 9-16. Bestemmelsene om pleiepenger omfatter alle medlemmer av folketrygden som har rett til sykepenger, både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere, arbeidsledige og herunder også de som er tilkjent omsorgslønn. Videre vil et medlem som er midlertidig ute av arbeid kunne få rett til pleiepenger, dersom behovet for stønad oppstår i et tidsrom der vilkårene for å få sykepenger etter § 8-47 er oppfylt.

Pleiepenger blir ikke avkortet selv om det gis omsorgslønn.

Det er uttalt i rundskriv 1-42/98 fra daværende Sosial- og helsedepartementet at kommunen ikke skal ta hensyn til søkerens økonomi i vurderingen av en søknad om omsorgslønn. Det gir ikke grunn til å avslå en søknad om omsorgslønn at søkeren har inntektsgivende arbeid ved siden av omsorgsarbeidet eller trygd fra folketrygden. Det samme må gjelde dersom søkeren mottar pleiepenger.

Ved utmåling av omsorgslønn i tilfeller det er innvilget pleiepenger, må kommunene foreta en helhetsvurdering der ulike momenter kan vektlegges. Omsorgslønn må ses i sammenheng med andre pleie- og omsorgstjenester. Å finne den mest hensiktsmessige fordelingen mellom omsorgslønn og andre tjenester fra kommunen, krever grundig kjennskap til forholdene i den aktuelle saken. Omsorgslønn er en skjønnsmessig ytelse som må utmåles konkret for den enkelte, der graden av omsorgsbehov naturligvis vil variere. Kommunen må derfor foreta en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dersom omsorgstrengende f. eks. er innlagt på sykehus og søkeren mottar pleiepenger, må det tas konkret stilling til om det i tillegg utføres omsorgsarbeid som kvalifiserer for omsorgslønn. Som det fremgår ovenfor kompenserer pleiepengene for inntekt som vedkommende har hatt forut for pleiepengene. Kommunen bør da kunne se hen til hvordan omsorgslønnen ble utmålt ved siden av den tidligere inntekten.

Med vennlig hilsen
Ingjerd Kvalvaag Flæte
seniorrådgiver

Tone Giske
rådgiver

Kopi: Landets fylkesmenn

Dette brevet er skannet inn og publisert av Statens helsetilsyn. På grunn av produksjonsformen kan det forekomme mindre trykkfeil og lignende i teksten. Gi gjerne beskjed til nettredaksjonen om du oppdager feil.