Helsetilsynet

Fra: Sosial- og helsedepartementet
Til: Fylkesmannen i Rogaland
Dato: 12.12.2000
Vår ref.: 00/03354 CHS/GROH
Deres ref.: 2000/THB

Det vises til brev av 29. mai 2000. Vi beklager det sene svaret.

Det klare utgangspunktet er at en institusjon skal drives slik at beboerne selv kan bestemme i personlige spørsmål og ha det samkvem med andre som de selv ønsker, så langt det er forenlig med formålet ved oppholdet og med institusjonens ansvar for driften, herunder ansvar for trygghet og trivsel, jf. sosialtjenesteloven § 7-11 første ledd. Hvor langt den enkelte må finne seg i å underkaste seg innskrenkninger i sine valgmuligheter og sin personlige frihet vil avhenge av formålet med oppholdet og grunnlaget for det Formålet og målsettingen vil være retningsgivende for tolkningen. Ved omsorgs og behandlingstiltak, slik som i institusjoner for rusmiddelmisbrukere, kan formålsbetraktninger i større grad berettige til inngrep.

Prinsipielt kan inngrep bare forsvares så langt formålet med oppholdet tilsier det På den annen side kan ikke et hvert middel som er formålstjenlig, være tillatt. Visse typer inngrep i den personlige frihet er uansett ikke tillatt jf. § 7-11 tredje ledd med forskrift av 12.04.1994.

Beboeres adgang til å bruke egen mobiltelefon under opphold i rusmiddelinstitusjon er ikke direkte regulert i lov eller forskrift. Departementet mener likevel at lov og forskrift ikke er til hinder for at en institusjon kan regulere beboernes bruk av mobiltelefon, forutsatt at det kan begrunnes i hensynet til behandlingsopplegget. formålet med oppholdet eller institusjonens ansvar for driften mv. Det forutsettes videre at det samtidig legges til tette for at beboerne kan ha. nødvendig og tilstrekkelig kontakt med familie, venner m fl, utenfor institusjonen. for eksempel ved at beboerne sikres adgang. til institusjonens telefon, eller ved at telefonkiosk finnes i institusjonen.

Beboerne kan, med de begrensningene som følger av sosialtjenesteloven § 7-11 andre ledd fritt motta besøk i institusjonen, og forholdene skal legges til rett for slikt besøk jf. forskriften § 5-10 første ledd. I forskriften benyttes ordet "besøk", og en naturlig tolkning av ordet er dagsbesøk, men også overnattingsbesøk faller i og for seg inn underordlyden. Institusjonen bør, så langt det er mulig legge til rette for at beboerne f!u' ha det samkvem med andre som de ønsker, og videre legge til rette for at foreldre og barn kan ha den kontakten de ønsker og som er til det beste for begge parter. Departementet har imidlertid forståelse for at det kan være vanskeligere for en institusjon å tilrettelegge for overnattingsbesøk enn for dagsbesøk. Vi mener en institusjon vil ha anledning til å regulere om beboerne kan ta imot besøk på beboerrom, samt regulere hyppigheten av overnattingsbesøk av beboernes egne barn.

Det kan ikke inngås avtaler med beboerne om regler under institusjonsoppholdet som innskrenker de rettigheter klientene har etter forskriften av 12.04.92, jf. forskriften § 5-18.

Med hilsen

Ketil Bentzen

avdelingsdirektør

Tone Wilberg

underdirektør

Dette brevet er skannet inn og publisert av Statens helsetilsyn. På grunn av produksjonsformen kan det forekomme mindre trykkfeil og lignende i teksten. Gi gjerne beskjed til nettredaksjonen om du oppdager feil.