Helsetilsynet

Fra: Sosial- og helsedepartementet
Til: Fylkesmannen i Hordaland
Dato: 04.06.1996
Vår ref.: 96/02171 AHH/gbj


Vi viser til brev av 20.05.96, sendt i kopi til øvrige fylkesmenn.

Et bofellesskap for voksne er ingen "bolig med heldøgns omsorgstjenester", altså ingen institusjon, jf forskriften til sosialtjenesteloven § 7-2. Hvordan den private boligen er organisert spiller ingen avgjørende rolle for vurderingen av tildelingen av støttekontakt. Det er behovet som avgjør. Vi er enig i det som sies i nest siste avsnitt i brevet av 20.05.96. Det følger av dette at opphold i bofellesskap med personale normalt ikke vil være grunnlag for å redusere støttekontakttilbudet.

Med hilsen
Liv Telle e.f.
Kopi: Fylkesmennene

FYLKESMANNEN I HORDALAND
Sosial- og familieavdelinga
Ståle Øvrebø, 5523 7295


20 mai 1995

4053/96 354
Det kgl Sosial- og helsedepartement

PERSONALE I BOFELLESSKAP SOM ERSTATNING FOR STØTTEKONTAKT, JF SOSIALTJENESTELOVEN § 4-2 C.

Fylkesmannen i Hordaland behandler en del klagesaker vedrørende sosialtjenesteloven § 4-2, bokstav c, om støttekontakttilbud.

Mange av disse sakene gjelder psykisk utviklingshemmede i bofellesskap. Fra kommunenes side blir det ofte argumentert med at nedskjæringer i støttekontakttilbudet kan forsvares ut fra at personalet i boligen kan ivareta støttekontaktens funksjon.

Departementet har tidligere i brev datert 01.10.93 (ref 93/04760) uttalt at en person som oppholder seg i institusjon, som hovedregel ikke vil ha krav på støttekontakt. Det er nærliggende å stille spørsmål ved om det samme synspunktet kan legges til grunn for bofellesskap.

Fylkesmannen mener i utgangspunktet at en viktig intensjon bak støttekontaktordningen må være å fungere som et bindeledd til samfunnet utenfor bofellesskapet, og å gi tjenestemottakeren muligheten til et privatliv uten tilsyn av sosialtjenesten, jf merknadene i rundskriv I-1/93 på side 109, 3. avsnitt, samt sosialtjenesteloven § l-l. Fylkesmannen kan ikke se at personalet i en bolig fullt ut kan fylle samme funksjon som en støttekontakt. Et annet moment er at personalet, som primært yter hjemmetjenester, sjelden har kapasitet til å følge opp beboerne m h-t fritidstilbud på
samme måte som en støttekontakt.

Fylkesmannen vil på denne bakgrunnen stille det generelle spørsmålet: Kan det at tjenestemottakeren bor i bofellesskap med personale godtas som argument for reduksjon av støttekontakttilbud ?

Med hilsen
Astrid Moldestad (e.f.)
seksjonsleder

Ståle Øvrebø
førstekonsulent

Dette brevet er skannet inn og publisert av Statens helsetilsyn. På grunn av produksjonsformen kan det forekomme mindre trykkfeil og lignende i teksten. Gi gjerne beskjed til nettredaksjonen om du oppdager feil.