Helsetilsynet

Fra: Heldedirektoratet
Til: Fylkesmannen i Hordaland
Dato: 27.03.2012
Vår ref.: 12/2995
Deres ref.: 2011/11310

Det vises til Deres brev av 21. mars 2012.

Saken gjelder hvorvidt organiseringen av LAR-programmet i Bergen fengsel er i strid med taushetsplikten, og hvorvidt den enkelte pasient har krav på en tilrettelagt og individuell utdeling etter oppstart på LAR. Grunnlaget for henvendelsen er en klage fra en pasient over at hans LAR-medisin blir delt ut til ham i grupper på tre til fire LAR­ pasienter. Klager anser dette som en krenkelse av bestemmelsene om taushetsplikt.

Det opplyses i brevet at det er den kommunale fengselshelsetjenesten som utfører og har ansvaret for LAR-programmet for innsatte i Bergen fengsel. Utdelingen foregår i samarbeid med ansatte i kriminalomsorgen, som etter det fylkesmannen forstår blant annet aktivt deltar i kontroll av at legemidlene inntas slik som forskrevet.

Forskrift om legemiddelassistert rehabilitering av 18. desember 2009 (LAR-forskriften) legger ansvaret for LAR-behandling til spesialisthelsetjenesten. Forskriftens § 7 sier at lege i spesialisthelsetjenesten beslutter individuelle utleveringsordninger for LAR­ legemidler. Lege i spesialisthelsetjenesten kan videre beslutte at legemidlet skal inntas under påsyn av helsepersonell når dette er nødvendig for å sikre en forsvarlig behandling av pasienten, eller det er nødvendig for å forhindre at legemidlene inntas i strid med legens rekvirering eller at legemidlene blir gjort tilgjengelige for andre enn pasienten selv. Beslutningene kan overlates til allmennlege i primærhelsetjenesten.

LAR-legemidler kan vanligvis ikke oppbevares og administreres av pasienten selv. Utdeling er derfor å anse som nødvendig helsehjelp, som helsetjenesten har ansvar for. Dersom ansatte i kriminalomsorgen forestår utdelingen på vegne av helsepersonell og etter deres instruks, er de å anse som helsepersonells medhjelpere, jf helsepersonelloven § 5.

Ifølge helsepersonelloven § 21 skal helsepersonell hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. 

Dersom ansatte i kriminalomsorgen deler ut LAR-legemidler som helsepersonells medhjelper, har helsepersonellet ansvar for at utdelingen organiseres slik at taushetspliktbestemmelsene overholdes.

Slik LAR-programmet er organisert ved Bergen fengsel med samtidig utdeling til en gruppe av pasienter, vil helseopplysninger om en pasient bli kjent for andre pasienter.

Helsepersonelloven § 23 nr. 1 sier at taushetsplikt etter § 21 ikke er til hinder for at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene. Unntaket gjelder konkrete opplysninger som er kjent fra før. l forarbeidene til loven (odelstingsproposisjon nr. 13 1998-1999) påpekes det imidlertid at det ikke er helsepersonells oppgave å bekrefte andres kunnskaper om pasienten med mindre det foreligger skjellig grunn til det.

Ifølge § 23 nr. 2 er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysninger gis når ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold. Det sies i forarbeidene at ett moment da vil være hvordan pasienten selv anser opplysningene, og hvorvidt opplysningene etter sin art er å betrakte som sensitive.

Vi kan ikke se at disse bestemmelsene gir grunnlag for å frita helsepersonell for taushetsplikt selv om andre innsatte vil kunne få kunnskap om LAR-bruken, uavhengig av om det skjer i grupper eller enkeltvis.

Som det påpekes i brevet fra fylkesmannen i Hordaland, vil det være mange situasjoner i helsetjenesten hvor pasienter observerer andre pasienter som søker helsehjelp, og hvor taushetsplikten blir utfordret. l Helsedirektoratets rundskriv IS-6/2010 er det gitt råd om hvordan det kan legges til rette for at taushetsplikten kan ivaretas bedre, blant annet på legekontorer og apotek.

Fylkesmannen viser til at "(det) som kan sies å komme særskilt på spissen i forhold til LAR-pasientene er at informasjonen om både diagnose og behandlingstiltak fremkommer i utdelingssituasjonen med en uvanlig detaljeringsgrad."

LAR-pasienter i fengsel har i likhet med andre pasienter krav på at opplysninger om legems- og sykdomsforhold og andre personlige opplysninger blir behandlet i samsvar med gjeldende bestemmelser om taushetsplikt, jf pasient- og brukerrettighetsloven § 3-6. En organisering som innebærer at opplysninger om diagnose og behandlingstiltak gjøres kjent for andre innsatte slik det er beskrevet i brevet, kan ikke anses å være i samsvar med taushetspliktbestemmelsene.

Pasienten vil selv kunne samtykke til utdeling i gruppe og derved gi fritak fra taushetsplikten i tråd med helsepersonelloven § 22. Det forutsetter imidlertid at pasienten er informert om hva utdeling i gruppe innebærer, og at LAR-medisinen også kan utdeles individuelt dersom pasienten ønsker det.

Vi har forståelse for at det kan være problemer med å få gjennomført en god utdelingsordning i fengsel. Dette må imidlertid søkes løst i samarbeid mellom kriminalomsorgen og helsetjenesten. For å kunne ivareta pasientens rett på taushet om legems- og sykdomsforhold, må det legges til rette for en individuell utdeling av LAR-medisin dersom pasienten ikke samtykker til utdeling i gruppe.

Vennlig hilsen

Bente Moe e.f.
avdelingsdirektør

Karen A. Vogt
seniorrådgiver

 

 

Dokumentet er godkjent elektronisk

Kopi: Bergen fengsel Helseavdelingen, Postboks 224 Ulset, 5873 Bergen
Advokatfirma Alvheim & Hansen v/adv. Arild Dyngeland, Teatergt. 35,
5010 Bergen