Helsetilsynet


Den konkrete saken gjaldt:
Utskriving fra LAR ( saknr. 07/739)
Sakens rettslige grunnlag: Pasientrettighetsloven § 2-1, jf. Rundskriv I-35/2000 og I-8/2004.

Resultat:


Statens helsetilsyn omgjorde saken begrunnet både i feil rettsanvendelse og feil i saksbehandlingen, jf. forvaltningsloven § 35 annet ledd jf. første ledd.

Sammendrag av fakta


Etter å ha mottatt legemiddelassistert behandling i ca to år, ble en 40 år gammel mann utskrevet fra LAR-tiltaket på bakgrunn av at han hadde misbrukt cannabis i store deler av den tiden han hadde fått legemiddelassistert behandling og fordi han noen ganger uteble fra avtaler om urinprøvetaking. Pasienten hadde misbrukt forskjellige rusmidler helt fra 12-13 års alder, og hadde brukt amfetamin og heroin i 24 år forut for inntaket i LAR. Han var mye plaget av angst, og brukte cannabis for å dempe angsten. I løpet av den tiden han var i LAR, var han også en kort periode behandlingsinstitusjon for få hjelp til å kutte ut illegale rusmidler, men på grunn av en feil fra LAR-tiltakets side, ble han utskrevet fra institusjonen før han var ferdigbehandlet. Det var enighet om at han hadde hatt god effekt av institusjonsoppholdet, og han hadde klart å kutte ut illegale rusmidler med unntak av cannabis, som han likevel hadde klart å redusere til ca én gang hver 3. dag. Han ble ikke tilbudt ny institusjonsplass, men gikk sporadisk til poliklinisk behandling ved DPS. Han fikk ikke andre tilbud om hjelp med hensyn til å slutte med cannabis. På tross av cannabismisbruket, hadde han god effekt av LAR-behandlingen. Han gjenopptok kontakten med familien og ble etter en rehabiliteringsperiode innvilget yrkesrettet attføring, og hadde inngått avtale med Nav om oppstart i arbeidstrening. Det forelå ingen indikasjon for at det var medisinsk uforsvarlig å innta subutex sammen med cannabis, og det var bred enighet om at han var inne i en god rehabiliteringsprosess på utskrivingstidspunktet.

Statens helsetilsyns vurdering:


Statens helsetilsyn fremhevet i sitt vedtak at LAR-tiltakene i sin utskrivingspraksis må ta høyde for at LAR-behandlingen har blitt en del av spesialisthelsetjenestens ansvar for en tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Dette medfører at også LAR- pasienter må sikres nødvendig helsehjelp fra andre deler av spesialisthelsetjenesten hvis dette er påkrevd for å komme ut av et rusmiddelmisbruk. I de tilfellene LAR-tiltaket skriver ut pasienten fordi han ikke lenger kan dra nytte av behandlingen, må det kunne dokumenteres at pasienten har fått en forsvarlig tverrfaglig vurdering av helsetilstanden og at helsehjelpen har vært gjennomført i samsvar med konklusjonen av vurderingen. Det må også tas hensyn til eventuelle nye behandlingsbehov som oppstår under behandlingen og at disse blir forsvarlig ivaretatt. I helsehjelpen som tilbys må det om nødvendig inngå både en helsefaglig og sosialfaglig tilnærming. Det kan ikke redusere pasientens rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten at helsehjelpen fra spesialisthelsetjenesten ikke er gjennomført som forutsatt eller at de kommunale tiltakene har sviktet.
I denne saken hadde verken LAR-tiltaket eller Helsetilsynet i fylket vurdert om pasienten hadde rett til nødvendig helsehjelp på utskrivningstidspunktet. Det var heller ikke foretatt en vurdering av om det var faglig uforsvarlig å fortsette substitusjonsbehandlingen, og det var ikke vurdert om utskrivingen var uforholdsmessig inngripende mot pasienten. Etter Statens helsetilsyns vurdering må disse spørsmålene alltid tas stilling til – i tillegg til spørsmålet om pasienten har nytte av behandlingen.
Statens helsetilsyn fant det dokumentert at pasienten fortsatt ville ha nytte av LAR-behandlingen og at den i et rehabiliteringsperspektiv hadde gitt behandlingseffekt. Vi fant ikke ut fra det sidemisbruket som ble dokumentert, at det var uforsvarlig å fortsette LAR-behandlingen. Statens helsetilsyn konkluderte med at pasienten fortsatt hadde rett til nødvendig helsehjelp i form av LAR, jf. pasientrettighetsloven § 2-1.
10.10.2008