Helsetilsynet

Fra: Sosial- og helsedepartementet
Til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Dato: 03.04.2001
Vår ref.: 00/00701
Deres ref.: 2000/00613/721.10/-CHCO

Vi viser til brev av 26.01.00 og beklager sent svar.

Handlingsplanen for eldreomsorgen har medført at kommunene i stor utstrekning har bygget/utbedret sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Som fylkesmannen påpeker i sitt brev, har flere eldre som en følge av dette fått et endret tjenestetilbud. Det oppstår særlige rettslige spørsmål dersom kommunen tilbyr beboere som fra før har plass i aldershjem tilbud om tjenester i omsorgsbolig eller plass på sykehjem, især dersom tjenestemottageren ikke ønsker en slik overflytting.

Den enkeltes rett til sosiale tjenester er som kjent regulert i sosialtjenesteloven § 4-3. I utgangspunktet er det kommunen som velger i hvilken form tjenestene skal gis, men den har ikke full frihet Blant annet skal tjenestetilbudet etter § 8-4 "så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten" og det "skal legges stor vekt på hva klienten mener". Tildeling av plass på aldershjem etter lovens § 4-2 bokstav d er et enkeltvedtak jf. samme lovs § 8-1.

Sosialtjenesteloven § 7-6 om inntak i og utskriving fra institusjoner for rusmiddelmisbrukere og boliger med heldøgns omsorgstjenester regulerer beslutningsprosessen ved inntak i og utskriving fra slike institusjoner/boliger. Som det fremgår avforarbeidene til loven og merknadene til bestemmelsen i rundskriv 1-1/93, regulerer bestemmelsen forholdet mellom institusjonen ("asylsuvereniteten") og sosialtjenesten og setter blant annet begrensninger i forhold til institusjonens adgang til selv å foreta utskrivning uten at det foreligger et utskrivningsvedtak fra kommunen. Bestemmelsen inneholder ingen regulering av retten til plass i institusjon/bolig med heldøgns omsorgstjenester. Når det gjelder uttalelsen i Ot.prp. nr. 29 (1990-91) side 165 om at bestemmelsen inneholder en materiell begrensning i i utskrivningsretten, refererer dette seg til institusjonens adgang til å skrive ut en beboer som sosialtjenesten har fattet vedtak om at skal ha plass. Bestemmelsen regulerer ikke sosialtjenestens adgang til å omgjøre eget vedtak.

Som kjent inneholder ikke sosialtjenesteloven egne regler om omgjøring av vedtak. Omgjøringsadgangen for enkeltvedtak etter sosialtjenesteloven følger derfor av de generelle reglene i forvaltningsloven. Sosialtjenestelovens bestemmelser kan imidlertid få betydning ved fastlegging av det nærmere innholdet av disse.

I de tilfellene tjenestemottageren ikke ønsker et nytt tjenestetilbud fra kommunen vil det, som fylkesmannen er inne på i sitt brev, bero på de uskrevne omgjøringsreglene om kommunen kan omgjøre sitt vedtak om plass på aldershjem, jf. forvaltningsloven § 35 siste ledd. Hvor langt denne omgjøringsadgangen går i det enkelte tilfellet vil bero på en interesseavveining mellom offentlige interesser og interessen den private part har i at vedtaket opprettholdes. Etter vår vurdering vil en kommunes behov for å utbygge og omorganisere tjenestetilbudet i kommunen slik at den kan dekke pleie- og omsorgsbehovet i kommunen på best mulig måte, være et tungtveiende hensyn i denne avveiningen. Det er en forutsetning at det nye kommunale tilbudet er et tilnærmet likeverdig tilbud.

Vedtak om omgjøring er et nytt enkeltvedtak slik at forvaltningsloven og sosialtjenestelovens særregler gjelder ved behandling av omgjøringsspørsmålet Det er viktig i slike saker å gi melding tidlig til tjenestemottageren slik at kommunen kan ta hensyn til innvendinger og sikre at det nye tjenestetilbudet utformes i samarbeid med den enkelte tjenestemottageren, jf. sosialtjenesteloven § 8-4 og det tilsvarende prinsipp etter kommunehelsetjenesteloven.

Med hilsen
Liv Telle e.f.
underdirektør

Hanne Ramstad Jensen
rådgiver

Kopi: alle landets fylkesmenn

Dette brevet er skannet inn og publisert av Statens helsetilsyn. På grunn av produksjonsformen kan det forekomme mindre trykkfeil og lignende i teksten. Gi gjerne beskjed til nettredaksjonen om du oppdager feil.