Helsetilsynet

Fra: Helsedirektoratet
Til: Statens helsetilsyn
Vår ref.: 12/9815-3
Deres ref.: 2012/1305

Det vises til Deres brev 3. desember 2012 vedrørende tolkning av § 8 tredje ledd i aktivitetsforskriften etter petroleumsloven. Spørsmålet som er reist i brevet 26. november 2012 fra Inger Staff, gjelder vaktplikt for sjukepleier offshore om natta og hvorledes dette eventuelt skal avregnes i forhold til årstimeverk.

I likhet med Statens helsetilsyn anser vi at spørsmålet om avregning ligger utenfor vårt ansvarsområde.

Spørsmålet om vaktplikt vil dels avhenge av gjeldende lov og regelverk for norsk offshorevirksomhet, dels av hvilke bestemmelser operatørselskapet har som regulerer dette, og endelig hvilken konkret arbeidsavtale som inngås med sjukepleieren(e).

For petroleumsvirksomhete offshore er det først og fremst petroleumslovgivningen som gjelder, det vil si petroleumslovenm ed forskrifter.D et er særlig aktivitetsforskriften som omtaler helseforholdj,f . §§ 8 og 9 om helsetjenesteno g helsetjenestens oppgaver. Det framgår her at enhver som oppholders seg på innretningens kal ha tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester. En av helsetjenestens oppgaver er å utføre diagnostikk og behandling i forbindelse med sykdom og skader, deriblant organisere førstehjelp ved ulykker.

Aktivitetsforskriften §8 tredje ledd sier: «Det skal til enhver tid være det nødvendige antall sykepleiere på innretningen til å ivareta helsetjenestens oppgaver på en forsvarlig måte».

Det er i denne saken reist spørsmål om hva som konkret ligger i disse bestemmelsene og om forskriftskraveet r å forstå som en pliktf or operatørent il å sikre døgnkontinuerlig vakt for sjukepleier. Rammeforskriften § 7 sier at operatøren og andre som deltar i virksomhetene r ansvarlige tter denne forskriften,o g at den ansvarlige skal sikre at krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, blir etterlevd.

I rammeforskriften § 5 er det vist til at helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, smittevernloven og helseberedskapsloven gjelder offshore så langt det passer. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester gjelder ikke offshore.

Det blir da spørsmål om det er bestemmelser i de ovennevnte lovene som kommer til anvendelse i den aktuelle problemstillingen.

Så langt vi kan se, er det ingen bestemmelser i disse lovene som regulerer omfang og innholdi helsetjenesten offshore. P asient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 a og 2-1 b gir pasienter rett på øyeblikkelig hjelp fra kommune og spesialisthelsetjenesten og må gjelde tilsvarende offshore, men det kan tenkes ulike organisasjonsmodeller for å oppfylle kravet.

Helsepersonellets om arbeider på innretningene, r bundet av bestemmelsene i helsepersonelloven. I denne sammenhenge r det spesielt bestemmelsen i § 7 om øyeblikkelig hjelp som er aktuell: «Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert personell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.»

En sykepleier eller annet helsepersonell som er til stede på innretningen, vil uansettt tid på døgnet måtte gi helsehjelp når dette er «påtrengende nødvendig». Dette forstås slik at det skal ganske mye til for at plikten inntrer. I en vurdering må det legges vekt på om det er fare for liv eller fare for alvorlig forverring av en helsetilstand. Øyeblikkelig-hjelp plikten vil særlig gjelde situasjoner der det oppstår et akutt behov for undersøkelse og behandling.

I Helsedirektoratets rundskriv til helsepersonelloven - IS-8/2012 - vises det til at undersøkelsesplikten etter § 7 går lenger enn hjelpeplikten. Dersom det er tvil om helsehjelp er påtrengende nødvendig, må helsepersonell foreta de nødvendige undersøkelser som de er kvalifisert for, og som de er i stand til under omstendighetene.

Det ligger i øyeblikkelig-hjelp plikten at hjelpen skal ytes så snart som mulig. Hjelpeplikten opphører derfor ikke ved at pasienten besluttes overført til annet tjenestenivå, dersom det er mulig å yte hjelp der pasienten oppholder seg.
Bestemmelsen gjelder helsepersonell som er tilgjengelig, men kan etter vårt syn ikke regulere selve helsetjenesten.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester regulerer omfang og innhold i primærhelsetjenesten på land. Bestemmelsene i petroleums-lovgivningen gir lite konkret anvisning på hvordan denne helsetjenesten skal være. Det bør etter vårt syn vurderes blant annet på bakgrunn av den aktuelle henvendelsen, om dette regelverket bør utbygges. Sentrale helsemyndigheter bør i samarbeid med Petroleumstilsynet se nærmere på dette, herunder vurdere om det er behov for døgnkontinuerlig vakt for sykepleiere offshore.


Vennlig hilsen


Bente Moe e.f.
avdelingsdirektør

Arne-Birger Knapskog
seniorrådgiver