Helsetilsynet

Fra: Justis- og beredskapsdepartementet
Til: Helse- og omsorgsdepartementet
Dato: 17.09.2013
Vår ref.: 13/4924 EO 1RR/jcn
Deres ref.: 11/4782

Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets brev 4. juli 2013. I brevet bes det om en vurdering av om forskriftshjemmelen i lov 24. juni 2011nr.30 om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11-1 annet ledd annet punktum gir hjemmel til å fastsette bestemmelser om at en institusjonskommune kan kreve refusjon hos tidligere oppholdskommune for utgifter til tjenester etter loven for pasienter eller brukere som tar fast bosted eller opphold i institusjonskommunen etter endt institusjonsopphold.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1 annet ledd lyder:

«Kostnadene ved de tjenester og tiltak som er nevnt i første ledd, skal dekkes av den kommunen som etter §3-1og § 10-8 er ansvarlig for å yte tjenesten eller sette iverk tiltaket. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utgiftsfordelingen mellom to eller flere kommuner der en pasient eller bruker får tjenester av en annen kommune enn der vedkommende har fast bosted eller fast opphold, og om behandling av tvister mellom kommuner om utgiftsfordeling i slike tilfeller.»

Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1at det som hovedregel er kommunen der en person oppholder seg, som har ansvaret for å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester, og for å dekke kostnadene, jf. § 11-1 annet ledd første punktum. Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1 annet ledd annet punktum gir hjemmel til å gi forskrifter om utgiftsfordeling i tilfeller der en pasient eller bruker får tjenester av en annen  kommune enn der  vedkommende har fast bosted eller fast opphold. Situasjoner hvor vedkommende tar fast bosted eller fast opphold i institusjonskommunen etter endt institusjonsopphold, faller dermed utenfor de tilfellene som omfattes av ordlyden i forskriftshjemmelen.

Spørsmålet blir da om det finnes holdepunkter for å fravike den løsning som følger av ordlyden.

I merknadene til helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1annet ledd i Prop. 91L (201(). 2011) uttales følgende (på s.503):

«I andre ledd første punktum er det foreslått en videreføring av sosialtjenesteloven § 11-1andre ledd første punktum. Sosialtjenesteloven § 11-1andre ledd andre punktum er delvis erstattet av en ny regel om at departementet i visse tilfeller kan gi forskrifter om utgiftsfordelingen mellom to eller flere kommuner og om behandling av tvister mellom kommuner om utgiftsfordeling. Denne forskriftshjemmel en gjelder for tilfeller der en pasient eller bruker får tjenester fra en annen kommune enn den kommunen der vedkommende har fast bosted eller fast opphold. Hensikten med forskriftshjemmelen er å gi en mulighet for å videreføre gjeldende ordning.»

Det er ikke direkte presisert hva det siktes til med «gjeldende ordning». Det heter imidlertid at den nå opphevede sosialtjenesteloven §11-1annet ledd annet punktum «er delvis erstattet» av den nye forskriftshjemmelen i helse- og sosialomsorgsloven § 11-1 annet ledd annet punktum. § 11-1 annet ledd annet punktum i den opphevede sosialtjenesteloven inneholdt en henvisning til sosialtjenesteloven § 10-1 annet ledd tredje punktum .Sistnevnte bestemmelse slo fast at den kommunen der vedkommende tar opphold etter utskriving fra en institusjon, skal yte sosiale tjenester, men at utgiftene kunne kreves refundert av den kommunen der vedkommende oppholdt seg forut for inntaket i institusjonen. Uttalelsen om at den opphevede sosialtjenesteloven § 11-1 annet ledd annet punktum «er delvis erstattet» kan isolert trekke i retning av at meningen var å videreføre ordningen som fulgte av sosialtjenesteloven § 11-1 annet ledd  annet punktum jf. § 10-1 annet ledd tredje  punktum. Når det samtidig uttales at forskriftshjemmelen i helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1 annet ledd annet punktum
«gjelder tilfeller der en pasient eller bruker får tjenester fra en annen kommune enn den kommunen der vedkommende har fast bosted eller fast opphold», trekker imidlertid det i motsatt retning. Merknadene til helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1 annet ledd annet punktum i proposisjonen fremstår dermed samlet sett som uklare når det gjelder dette spørsmålet.

Proposisjonen for øvrig inneholder heller ikke uttalelser som bidrar til å kaste særlig lys over spørsmålet

I lov 18.desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 3 tredje ledd er bestemmelsene i § 10-1 annet ledd tredje punktum i den opphevede sosialtjenesteloven videreført. Vi kan ikke se at dette har betydning for tolkningen av forskriftshjemmelen i helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1annet ledd annet punktum. 

De to lovene har blitt til i separate lovprosesser, og det er ikke noe i helse- og omsorgstjenesteloven eller i lovens forarbeider som gir holdepunkter for at helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1 annet ledd annet punktum gir hjemmel for å fastsette bestemmelser i forskrift som svarer til bestemmelsen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 3 tredje ledd annet punktum.

Vi er etter dette tilbøyelig til å anta at helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1 annet ledd annet punktum ikke gir hjemmel til å fastsette forskriftsbestemmelser om at en institusjonskommune kan kreve refusjon hos tidligere oppholdskommune for utgifter til tjenester etter loven for pasienter eller brukere som tar fast bosted eller opphold i institusjonskommunen etter endt institusjonsopphold.

Med hilsen

Tonje Rønneberg Ruud e.f.
lovrådgiver

Jabou Coker Nyang
førstesekretær