Helsetilsynet

Fra: Helse- og omsorgsdepartementet
Til: De regionale helseforetakene
Dato: 14.03.2012

På bakgrunn av flere oppslag i media den siste uken knyttet til prioritering av pasienter i forbindelse med fristbrudd, finner Helse- og omsorgsdepartementet det nødvendig å redegjøre for enkelte sentrale bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. I den forbindelse vises det også til departementets tidligere brev av 28. januar 2010 til de regionale helseforetakene (RHF). Særlig ble det vist til helseforetakenes plikter etter helselovgivningen, bl.a. om opplysningsplikt vedrørende pasientrettigheter og plikten til å yte forsvarlig helsehjelp, herunder å korrigere uforsvarlige forhold. Videre klargjorde statsråden i brev av 20. september 2010 hvilke plikter helseforetakene har i situasjoner hvor det kan oppstå fristbrudd. Deretter ba departementet RHFene i brev av 23. november 2010 om å redegjøre for hvordan de ivaretar sørge-for ansvaret og internkontrollplikten. Det vises videre til informasjon som er gitt i foretaksmøter vedrørende oppfyllelse av pasientrettigheter og plikten til å yte forsvarlig helsehjelp.

l. Rett til vurdering og rett til en individuelt fastsatt frist

Bestemmelsen om vurderingsfrist i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 første ledd første og annet punkt lyder:

"Pasient som henvises til sykehus, spesialistpoliklinikk eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, som omfattes av § 2-4, har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt."

Bestemmelsen om vurderingsfrist gjelder alle pasienter som henvises til spesialisthelse­ tjenesten. Dette innebærer at alle pasientene som henvises til spesialisthelsetjenesten skal få tilbakemelding fra spesialisthelsetjenesten innen 30 dager. Alle som har behov for helsehjelp i spesialisthelsetjenesten skal få informasjon om når helsehjelpen for­ ventes å bli gitt, det vil si når pasienten kan forvente å få time. Dette gjelder uavhengig av om de har rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp eller ikke.

For pasienter som har rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp må bestemmelsen ses i sammenheng med pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b som regulerer blant annet at det må settes en frist for når helsehjelpen senest skal gis og hvilke konsekvenser en fristoverskridelse vil få. Fristbestemmelsen for rett til nødvendig helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-lb (tidligere pasientrettighetsloven§ 2-1) ble innført 1. september 2004. Hovedformålet med bestemmelsen er å sikre at pasienters rett til nødvendig helsehjelp oppfylles. Ved fastsettelse av fristen får spesialisthelsetjenesten en juridisk bindende forpliktelse til å oppfylle pasientens rettighet, og pasienten et rettslig krav på behandling innen den fristen som er fastsatt.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b annet ledd tredje og fjerde punktum lyder:

"Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever."

Hva som er faglig forsvarlig må bygge på en helsefaglig vurdering av den enkelte pasient. Vurderingen skal foretas av kvalifisert helsepersonell. Fristen gjelder ikke bare behandling i snever forstand, men også retten til tiltak som har forebyggende, diagnostiserende og rehabiliterende formål eller pleie- og omsorgsformål, jf. § 1-3 bokstav c. Fristen skal settes til det tidspunktet som faglig forsvarlighet krever at pasienten senest skal få helsehjelp i form av utredning eller behandling. I de tilfellene pasienten har behov for helsehjelp som strekker seg over tid, må det tas høyde for dette når fristen settes, slik at hele behandlingsforløpet er forsvarlig.

2. Når er den individuelt fastsatte fristen innfridd?

Den juridiske retten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b, er oppfylt når helsehjelpen som pasienten er informert om, blir påbegynt innen den oppgitte fristen. Det må skilles mellom pasienter med avklart og uavklart helsetilstand.

Dersom man iløpet av vurderingsperioden på 30 virkedager, jf. pasient- og brukerrettig­ hetsloven § 2-2 første ledd, kommer fram til hva slags behandling pasienten har behov for, vil pasientens tilstand anses avklart. I slike tilfeller vil fristen være oppfylt når helsehjelp i form av behandling er påbegynt. Eventuelle møter til forundersøkelser før selve behandlingstiltaket innebærer ikke at fristen er innfridd.

I de tilfellene pasientens tilstand er uavklart, vil aktuell helsehjelp kunne være utredning. Fristen vil i disse tilfellene være oppfylt når helsehjelp i form av utredning er igangsatt. Også disse pasientene skal ha forsvarlig helsehjelp. Det vil si at den behandling som utredningen viser de har behov for, må påbegynnes slik at hele behandlingsforløpet blir forsvarlig. Selv om disse pasientene ikke lenger har et rettslig krav på behandling innen en bestemt dato, skal håndteringen av den enkelte pasient til enhver tid være forsvarlig, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

I enkelte spesielle tilfeller hvor et behandlingsopplegg ikke fører frem, eller det av andre medisinske grunner er nødvendig å gå over til et helt annet behandlingsopplegg, har pasienten krav på at det settes en separat frist for det nye behandlingsopplegget, slik at pasienten totalt sett får et faglig forsvarlig behandlingsforløp regnet fra det tids­ punktet helsehjelpen ble igangsatt.

Det vises for øvrig til veileder IS-12/2004 fra Helsedirektoratet.

3. Ansvaret for innfrielse av fristen

RHFene har som kjent plikt til å sørge for at befolkningen i helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester. Helsetjenestene som tilbys må være forsvarlige, jf. spesialist­ helsetjenesteloven § 2-2. Dette innebærer blant annet at RHFet må sørge for at pasienter som har rett til å få nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighets­ loven § 2-lb annet ledd får den nødvendige helsehjelpen innen den fastsatte fristen. RHFets ansvar for å yte forsvarlig helsehjelp innebærer i praksis at foretaket må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere sin virksomhet slik at pasienter tilbys helsehjelp innen fastsatt frist slik at fristbrudd unngås. Dette følger også av forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.

Dersom den fastsatte fristen ikke kan oppfylles innenfor helseforetaket, plikter helse­ foretaket å skaffe pasienten et annet behandlingstilbud innen fristen, offentlig eller privat. Denne plikten til å sørge for helsehjelp består også etter et fristbrudd. Det er således ikke slik at plikten til å sørge for at pasienten tilbys helsehjelp overføres til HELFO etter et fristbrudd. HELFO har i henhold til lovverket kun en formidlings­ oppgave.

Ved fristbrudd kan pasienten henvende seg til HELFO for å få hjelp til å få gjennomført oppfyllelsen av rettigheten. I slike tilfeller tar HELFO kontakt med det helseforetaket som har brutt fristen og gir det en kort frist til å finne en dato for behandling eller utredning. I denne forbindelse vises det til Ot. prp. nr 63 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 2. juli 1999 nr. 63 pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) m.m. punkt 5.5.6 fjerde avsnitt hvor det fremgår at "det regionale helseforetaket i bostedsregionen vil kunne oppfylle sitt ansvar for å sørge for nødvendig helsehjelp gjennom et tilbud fra den offentlige helsetjenesten også etter at fristen er overskredet, forutsatt at helsehjelpen ytes like snart som et subsidiært tilbud privat eller i utlandet. Det kan tenkes at et helseforetak har fått ledig kapasitet og kan yte nødvendig helsehjelp umiddelbart. Det er ikke noe mål i seg selv å sende pasienter utenlands og mange pasienter vil foretrekke at helsetjenesten ytes i nærområdet slik at de spares for lang reise og kan ha familie i nærheten."

Et spørsmål som imidlertid har kommet opp i media den siste uken, er om helsefare­ taket i slike situasjoner av økonomiske årsaker tilbyr helsehjelp på bekostning av andre pasienter som etter en forsvarlighetsvurdering skulle ha blitt prioritert først.

Det er et grunnleggende prinsipp at det er hensynet til medisinsk forsvarlighet som skal legges til grunn for behandlingen og prioriteringen av pasienter. Kravet til medisinsk forsvarlighet ligger til grunn for fastsettelsen av fristen til rettighets­ pasientene. Dette tilsier at det også må tas utgangspunkt i den fastsatte fristdatoen ved prioriteringen av pasienter som har behov for samme ytelse. Den pasienten som har fått en frist som utløper først, skal derfor prioriteres foran en pasient som har en frist som er satt til en senere dato. Det er følgelig i utgangspunktet ikke noe i veien for at et helseforetak ved henvendelse fra HELFO om å skaffe et tilbud til en pasient hvor fristen er gått ut, prioriterer vedkommende før rettighetspasienter som har en frist fastsatt til en senere dato. Skulle det imidlertid etter fristfastsettelsen oppstå en betydelig forverring av helsetilstanden til en av pasientene, vil kravet til forsvarlighet innebære at den pasienten som har størst behov for helsehjelp blir prioritert først.

Dersom det har utviklet seg en uforsvarlig og ulovlig praksis med hensyn til prioritering av pasientene, har RHFet et ansvar for på eget initiativ å korrigere denne praksisen. Det vises i denne forbindelse til departementets brev av 28. januar 2010.

Videre oppfølging

Det er viktig at regelverket fungerer i praksis og bidrar til gode pasientforløp. Samtidig er det viktig at helseforetakene etablerer systemer som understøtter etterlevelse av regelverket. Det vises i den forbindelse til tidligere brev.

På bakgrunn av ulike undersøkelser, tilsynsrapporter og tilbakemeldinger fra fagmiljøene kan det stilles spørsmål om fristbestemmelsene i§ 2-lb og§ 2-2 i pasient­ og brukerrettighetsloven i tilstrekkelig grad understøtter og bidrar til god tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester, forsvarlig pasientforløp og riktig prioritering av pasientene, slik formålet er med disse bestemmelsene. Departementet signaliserte i arbeidet med samhandlingsreformen, jf. Prop 91 L side 265, at det er behov for å se nærmere på bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2.

Arbeidet med å få et mer pasientvennlig system er startet opp.

Med vennlig hilsen

Kari Sønderland e.f.
ekspedisjonssjef

Pia Grude
seniorrådgiver

 

 

Kopi: Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Landets pasientombud