Helsetilsynet

Fra: Sosial- og helsedirektoratet
Til: Fylkesmannen i Hordaland
Dato: 06.01.2006
Vår ref.: 05/6353

Sosial- og helsedirektoratet viser til e-post av 15.12.2005 fra Fylkesmannen i Hordaland hvor det bes om vurdering av spørsmål fra Bergen kommune om hvorvidt avgjørelser om retten til individuell plan er å anse som enkeltvedtak.

Det opplyses i e-posten at praksis i Bergen kommune er at avgjørelse om individuell plan ikke anses som enkeltvedtak, men at forvaltningsloven kommer til anvendelse når det blir avslag eller klage. Forskriften om individuell plan tar ikke opp forholdet til forvaltningsloven, men i pasientrettighetsloven (pasrl) § 2-7 sies det at "forvaltningslovens regler gjelder ikke for vedtak som er truffet etter dette kapittel." Retten til individuell plan er regulert i samme kapittel i § 2-5. I Sosial- og helsedirektoratets veileder til forskrift om individuell plan fra 2005 sies det i avsnitt 1.7 at "vedtak om å gi eller ikke gi individuell plan er å anse som enkeltvedtak. Dette innebærer at forvaltningslovens bestemmelser for enkeltvedtak kommer til anvendelse".

Spørsmålet etter dette er dermed om pasientrettighetsloven § 2-7 skal legges til grunn slik at forvaltningslovens regler ikke kommer til anvendelse, eller om det finnes grunnlag for å tolke ordlyden på annen måte.

Bestemmelsene om individuell plan innebærer på den ene siden en rett for pasienten til i visse tilfeller å få utarbeidet individuell plan, og på den annen side en tilsvarende plikt for helsetjenesten. Avgjørelsen vil, innenfor lovens rammer, være basert på skjønn, og en mulighet for overprøving vil kunne være viktig for mange pasienter. Hvorvidt avgjørelsen anses som enkeltvedtak eller ikke, er avgjørende for om forvaltningsloven kommer til anvendelse.

En pasients rett til individuell plan er hjemlet i pasientrettighetsloven § 2-7: "Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om gjennomføring av psykisk helsevern". Forskriften om individuell plan er gitt med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven (khl) § 6-2a. spesialisthelsetjenesteloven (sphlsl) § 2-5, psykisk helsevernloven (phvl) § 4-1 og sosialtjenesteloven (sotjl) § 4-3a. Disse bestemmelsene regulerer plikten til å utarbeide individuelle planer.

Pasientrettighetsloven § 2-7 ble vedtatt på bakgrunn av at Sosialkomiteen så behov for en presisering av forholdet til forvaltningsloven. Bestemmelsen ble foreslått i Innst. O. nr. 23 for 2003-2004 i forbindelse med utvidelsen av de materielle rettighetene etter kapitlet. Det uttales blant annet at

”Saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven er først og fremst beregnet på tradisjonell forvaltningsvirksomhet. Når helsepersonell må arbeide innenfor rettslige rammer som både er krevende og uklare, mener komiteen det kan føre til feil bruk av ressurser og unødig byråkratisering som ikke er til beste for pasienten. Pasienten er best tjent med at helsepersonellets ressurser benyttes til medisinskfaglig arbeid. Helselovgivningen har dessuten særlige regler som er bedre tilpasset den kliniske Situasjonen, og som sikrer at pasientenes interesser blir ivaretatt i forhold til blant annal informasjon. medvirkning og rett til å klage. Komiteen vil derfor fremsette et fors/eg om at forvaltningsloven i alle fall ikke skal omfatte avgjørelser som treffes etter pasientrettighetsloven kap. 2, og peker på at denne løsning også gjelder innenfor kommunehelsetjenesten der forvaltningsloven ikke gjelder for vedtak om rett til helsehjelp."

Ut i fra dette kan det fastslås at forvaltningslovens saksbehandlingsregler ikke skal gjelde for vurderinger og avgjørelser etter pasientrettighetsloven kap. 2 - dermed også avgjørelser om retten til individuell plan.• I forskrift om individuell plan § 9 vises det til pasientrettighetsloven kap. 7 om klageadgang. Ved klage må denne dermed legges til grunn, og forvaltningsloven gis anvendelse som angitt i § 7-6. Det kan dermed sees bort fra Sosial- og helsedirektoratets veileder til forskrift om individuell plan fra 2005, punkt 1.7 der det legges til grunn at avgjørelse om individuell plan er å anse som enkeltvedtak. Veilederen om individuell plan vil bli endret i overensstemmelse med dette.

Med vennlig hilsen
Morten Randmæl ef.
avdelingsdirektør

Ingunn Alvik
førstekonsulent

Kopi: Bergen Kommune

Dette brevet er skannet inn og publisert av Statens helsetilsyn. På grunn av produksjonsformen kan det forekomme mindre trykkfeil og lignende i teksten. Gi gjerne beskjed til nettredaksjonen om du oppdager feil.