Helsetilsynet

Fra: Helsedirektoratet
Til: Helsetilsynet i Finnmark
Dato: 18.06.2010
Deres ref.: 2010/717

Det vises til henvendelse i brev av 19.04.2010, mottatt Helsedirektoratet 28.04.2010.

Henvendelsen gjelder følgende spørsmål:

" I forbindelse med behandling av klager etter kommunehelsetjenesteloven § 2-1 har det oppstått et spørsmål vedrørende rekkevidden av kommunenes materielle kompetanse, herunder hvilke hensyn kommunen lovlig kan ta ved vurdering av innvilgelse/avslag på søknad om tildeling av sykehjemsplass til pleietrengende ved flytting mellom kommuner ".

Av opplysningene i saken fremgår at saken gjelder kvinne med diagnose Alzheimer demens som ønsker å flytte fra plass i sykehjem i kommune A til plass i sykehjem i kommune B. Begge kommuner ligger i Finnmark. Pasienten har ikke samtykkekompetanse. Pårørende mål bærer pasientens ønsker, og hjelpeverge som ikke er pårørende støtter søknaden. Kommune B avslår søknaden med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven § 2-1. Begrunnelsen for avslaget er at kommunen vurderer at en flytting av pasienten ikke vil være det beste for vedkommende. Kommunen opplyser at det å flytte pasienter med den type diagnose (Alzheimer demens) ikke er anbefalt av fagpersoner med spesialkompetanse på demens. Kommunen viser til at pasienten ut fra faglige vurderinger har det best der vedkommende er per i dag. Kommune A har etter det Helsetilsynet i Finnmark har opplyst heller ikke anbefalt flytting. Kommune B har etter klage fra pasientens pårørende ikke funnet grunn til å omgjøre sitt vedtak, og har oversendt klagen til Helsetilsynet i Finnmark.

Helsedirektoratet kan ikke ta stilling i den enkelte sak, men gi en uttalelse på generelt grunnlag, herunder gi veiledning om gjeldende regelverk, herunder om reglene for saksbehandling.

Helsetjenestens ansvar - pasientenes rettigheter

Rundskriv 1-43/99 "Ansvaret for å yte pleie-og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner", utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet, omhandler den enkeltes rett til nødvendig helsehjelp i den kommunen vedkommende bor eller midlertidig oppholder seg, jf. kommunehelsetjenesteloven §§ 2-1 og 1-1. Videre omhandles den enkeltes rett til å bosette seg hvor han eller hun selv ønsker. Personer med omfattende pleie- og omsorgsbehov som ikke kan flytte uten at det står et tjenestetilbud klart for dem i tilflyttingskommunen, kan kreve å få behandlet søknaden sin før de faktisk flytter eller tar opphold i kommunen. Helse- eller sosialtjenesten i tilflyttingskommunen må innen de rammer regelverket setter, vurdere om søkeren fyller vilkårene for rett til tjenester og tjenestenes form og omfang.

Det er opplyst i saken at pasienten mangler samtykkekompetanse. Innen de rammer regelverket setter for vurdering av en søknad om helsehjelp, vil det derfor også være aktuelt å vurdere saken opp mot pasientrettighetsloven § 4-6. En helsefaglig vurdering vil inngå i en slik vurdering. Hva pårørende har av tunge argumenter for flytting, må trekkes inn når kommunen skal vurdere søknaden.

Det fremgår ikke av saken om kommunen har vurdert søknaden opp mot pasientrettighetsloven § 4-6.

Pasientrettighetsloven § 4-6 er nærmere omtalt i rundskriv 18-10/2008 Lov om pasientrettigheter kapittel 4A, utgitt av Helsedirektoratet. 8e rundskrivet under punkt 2.4.5.

Vennlig hilsen

Kristin Helga Mehre e.f
avdelingsdirektør
Ingjerd Kvalvaag Flæte
seniorrådgiver

 

Dokumentet er godkjent elektronisk

 

Dette brevet er skannet inn og publisert av Statens helsetilsyn. På grunn av produksjonsformen kan det forekomme mindre trykkfeil og lignende i teksten. Gi gjerne beskjed til nettredaksjonen om du oppdager feil.