Helsetilsynet

Fra: Helsedirektoratet
Til: De regionale helseforetakene

Direktoratet har mottatt flere henvendelser om forståelsen av pasient- og brukerrettighetslovens (pasientrettighetsloven) bestemmelser om rett til vurdering innen 30 dager i § 2-2 når pasienter henvises til radiologiske avdelinger i spesialisthelsetjenesten. Spørsmålene gjelder om det skal foretas en rettighetsvurdering i henhold til pasientrettighetsloven § 2-1b av alle henvisninger til radiologiske undersøkelser, og hvem som eventuelt kan gjøre slik rettighetsvurdering.

1. Skal henvisninger til radiologiske avdelinger rettighetsvurderes? 

Retten til vurdering etter pasientrettighetsloven § 2-2 blir utløst når en pasient "henvises til sykehus eller spesialistpoliklinikk". Etter ordlyden skal derfor alle pasienter som blir henvist til radiologiske undersøkelser rettighetsvurderes. Direktoratet mener en slik forståelse ikke stemmer med formålet med vurderingsreglene i pasientrettighetsloven. Det må etter vår mening skilles mellom ulike typer henvisninger ut fra henvisers formål med henvisningen.

Henvisning for klinisk utredning og diagnostikk

Når en pasient blir henvist til sykehus for klinisk utredning og diagnostikk, overlater henviser til sykehuset både å foreta radiologiske undersøkelsene og å bestemme, på bakgrunn av resultatene, hvordan pasienten skal følges opp videre. Det er etter direktoratets oppfatning klart at pasienten er blitt henvist til spesialisthelsetjenesten, og at retten og plikten til rettighetsvurdering i pasientrettighetsloven § 2-2 jf. § 2-1b blir utløst. Det gjelder enten pasienten er blitt henvist til en klinisk avdeling som henviser videre til radiologisk undersøkelse, eller henvisningen sendes direkte til en radiologisk avdeling. Det samme gjelder for eksempel dersom pasienten henvises til et brystdiagnostisk senter for utredning av kul i brystet.

Henvisning for røntgendiagnostisk undersøkelse

Ofte henvises pasienter til en radiologisk avdeling/poliklinikk for å få utført en røntgendiagnostisk undersøkelse, som den som henviser/rekvirerer trenger for å kunne diagnostisere pasienten og vurdere videre behandlingstiltak. Her overlater ikke henviser ansvaret for den videre oppfølgingen av pasienten til spesialisthelsetjenesten.

Direktoratet mener at disse henvisningene/rekvisisjonene ikke utløser vurderingsgarantien i pasientrettighetsloven § 2-2. Selv om det blir sendt en henvisning til spesialisthelsetjenesten slik at ordlyden i § 2-2 er oppfylt, er ikke formålet med en slik henvisning/rekvisisjon at spesialisthelsetjenesten skal vurdere pasientens rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Utgangspunktet er dermed at pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten for røntgendiagnostiske undersøkelser ikke skal rettighetsvurderes i henhold til pasientrettighetsloven § 2-2. Spesialisthelsetjenesten er likevel ansvarlig for å ha rutiner og systemer som sikrer at også disse pasientene får forsvarlig oppfølging og behandling.

Henvisers ansvar

Den som henviser pasienten har på sin side ansvaret for at henvisningen er skrevet på en slik måte at det går tydelig frem om det er en rekvisisjon/henvisning til radiologisk undersøkelse som henviser selv skal følge opp, eller om det er en henvisning til utredning og diagnostikk i spesialisthelsetjenesten.

Sistnevnte henvisninger bør blant annet inneholde tydelig beskrivelse av pasientens problem, god anamnese som redegjør for aktuelle problem/lidelser, resultat av relevante utredninger og undersøkelser, hva som er prøvd av behandling tidligere, uttalelse fra andre relevante instanser, forslag til og/eller ønske om type tiltak.

Alle henvisninger bør inneholde henvisers vurdering av hastegrad.

Oppsummering ansvarsfordeling

  • Helseforetakene må ha klare rutiner og gode systemer for mottak og registrering av henvisninger. Rutinene må sikre at pasienter som henvises for utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten blir registrert i PAS, og blir rettighetsvurdert m.v. også hvis en henvisning blir sendt direkte til en radiologisk avdeling.
  • Radiologiske avdelinger må ha rutiner som ivaretar kravene til forsvarlighet, dokumentasjon, informasjon til pasient, ventelisteregistrering osv som følger av spesialisthelse enesteloven og pasientrettighetslovens generelle regler.
  • Systemene må sikre at henvisninger raskt sorteres og vurderes med tanke på hastegrad. Henviser bør indikere hastegrad.
  • Det må også være systemer for håndtering av alvorlige funn, også når de er tilfeldige og i forbindelse med mer rutinepregede undersøkelser. Rutinene må også ta høyde for at funn kan tilsi behov for øyeblikkelig hjelp.
  • Den som utfører undersøkelsene har et selvstendig ansvar for å påse at alvorlige funn blir fulgt opp, eventuelt i samråd med henviser.

2. Hvem skal gjøre rettighetsvurderingen av en henvisning for klinisk undersøkelse og diagnostisering?

Direktoratet har også fått spørsmål om vurderingen av rett til helsehjelp etter pasientrettighetsloven § 2-2 annet ledd skal foretas av radiologene ved radiologisk avdeling når en henvisning for klinisk undersøkelse og diagnostisering blir sendt direkte dit. Hvem som skal foreta selve rettighetsvurderingen vil avhenge av hvordan helseforetaket har organisert virksomheten. Pasienten har krav på en faglig vurdering innen 30 virkedager, eller raskere hvis helsetilstanden tilsier det, og et forsvarlig behandlingsforløp innenfor de fristene loven setter, uansett til hvilken avdeling hun/han blir henvist. Hvis radiologisk avdeling ikke har nødvendig kompetanse til å vurdere henvisninger med tanke på om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp og hva som er forsvarlig frist, skal henvisningen umiddelbart oversendes riktig avdeling for videre håndtering.

Radiologisk avdeling skal uansett vurdere henvisningen med tanke på berettigelse etter strålevernforskriften, og vurderer ut fra henvisningen hvilken undersøkelse som skal gjøres. Ut fra opplysningene i henvisningen, eventuelt i samråd med den som har henvist pasienten, gjøres det også en vurdering av hastegrad.

3. Særlig om private røntgeninstitutter

l henhold til pasientrettighetsloven § 2-2 skal pasienter få sin helsetilstand vurdert når de henvises til institusjon som er omfattet av fritt sykehusvalg. Private røntgeninstitutter er ikke omfattet av fritt sykehusvalg. Pasienter skal ikke rettighetsvurderes av private røntgeninstitutt, og rettighetsvurderes først når de eventuelt senere blir henvist til spesialisthelsetjenesten.

Direktoratet understreker at de generelle kravene til faglig forsvarlighet og forsvarlige systemer og rutiner gjelder også for disse.

Vennlig hilsen

Cecilie Daae e.f. Kristin Cordt-Hansen
avdelingsdirektør

 

Kopi til:

Helse- og omsorgsdepartementet

Statens helsetilsyn