Helsetilsynet

Fra: Helsedirektoratet
Til: Regionale helseforetak Landets helseforetak Kontrollkommisjonene Helsetilsynet LPP Mental Helse Norge Helse- og omsorgsdepartementet
Dato: 18.09.2007

(Se også Brev og uttalelser til Psykisk helsevernloven hos Helsedirektoratet.)

Som kjent er det foretatt endringer i lov om psykisk helsevern (phvl.) og lov om pasientrettigheter (pasrl.) som trådte i kraft 1. januar 2007.

På bakgrunn av endringene er det etterspurt en fornyet vurdering av hvilken rett nærmeste pårørende til pasienter i det psykiske helsevern har til informasjon om vedtak truffet i medhold av psykisk helsevernloven. Nærmeste pårørende har klagerett på mange av de vedtak som fattes med hjemmel i psykisk helsevernloven (i kap. 2, 3, 4 og 5).

Hovedregelen er at pasienten skal samtykke til at nærmeste pårørende får informasjon om helseopplysninger, jf. pasrl. § 3-3 første ledd. Spørsmålet er om klageretten som oppstilles for de ulike vedtakene i psykisk helsevernloven utløser en rett for nærmeste pårørende til informasjon om vedtaket, uavhengig av pasientens samtykke.

Sosial- og helsedirektoratet har tidligere lagt til grunn at nærmeste pårørendes klagerett på vedtak etter psykisk helsevernloven gir rett til informasjon om vedtaket. Vi er kjent med at det i det psykiske helsevern er ulik praksis på dette, både i forhold til om slik informasjon gis, og hvor mye informasjon som gis om vedtaket.

Behovet for oppklaring er nå ytterligere aktualisert ved endring i phvl. § 1-5, hvor det nå fremgår at reglene i pasientrettighetsloven gjelder ved etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (tidligere fremkom at pasientrettighetsloven gjelder så langt den passer).

Direktoratets vurdering

Bestemmelsene om klagerett i psykisk helsevernloven gir ikke noe klart unntak fra regelen i pasientrettighetsloven om at pasienten skal samtykke til at nærmeste pårørende får informasjon om helseopplysninger.

Av hensyn til formålet med klageretten, og for å hindre at klageordningen undergraves, vurderer direktoratet likevel (som før lovendringen) at bestemmelsene må tolkes slik at der psykisk helsevernloven oppstiller en klagerett for nærmeste pårørende, utløser dette som hovedregel samtidig en rett for nærmeste pårørende til informasjon om vedtaket. Det vil som utgangspunkt si informasjon om at det er fattet et vedtak og hva som er bestemt. Nærmeste pårørende skal kun ha relevant og nødvendig informasjon for å kunne ivareta sin klagerett.

Nærmeste pårørende kan imidlertid ikke få andre opplysninger som er taushetsbelagte, herunder begrunnelsen for vedtaket, med mindre pasienten samtykker til det eller unntaket i pasrl. § 3-3 annet ledd kommer til anvendelse.

Denne forståelsen av loven forhindrer at nærmeste pårørendes klagerett blir undergravet og kun en avledet rett på vegne av pasienten. Samtidig skal det ikke åpnes for mer informasjonsutveksling enn strengt nødvendig. Vi antar imidlertid at nærmeste pårørende vil ha tilstrekkelig kjennskap til pasientens situasjon til å kunne begrunne sin klage, selv om retten til informasjon om vedtaket er begrenset.

l phvl. § 3-9 fremgår at nærmeste pårørende har rett til å uttale seg "før vedtak fattes etter dette kapittel", det vi si før selve etableringen av tvungent vern. Denne retten vil på samme måte som en klagerett utløse en rett til informasjon om at et slikt vedtak skal fattes.

Hvem som er å anse som pasientens nærmeste pårørende avhenger av hvorvidt pasienten er under frivillig eller tvungent psykisk helsevern. l hvilken grad nærmeste pårørende har rett på informasjon om vedtaket, avhenger bl.a. av vedtakstype. Nedenfor vil vi beskrive nærmeste pårørendes rett til informasjon om vedtak i disse ulike situasjonene.

Nærmeste pårørendes rett til informasjon om vedtak

Pasientens nærmeste pårørende

Hvem som skal anses som nærmeste pårørende fremgår av pasrl. § 1-3 første ledd bokstav b: "Den pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten..". Deretter listes opp en rekkefølge av personer som det skal tas utgangspunkt i.

Når det gjelder pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern, fremgår det i tillegg at "den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten (har) tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevern/oven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette".

Hvilke vedtak som kan påklages

Nærmeste pårørende har rett til å påklage en rekke vedtak fattet etter psykisk helsevernloven. Etter kap. 2 gjelder dette den faglige ansvarliges beslutning om å kreve samtykke (§ 2-2). Etter kap. 3 gjelder dette vedtak om etablering og opprettholdelse om tvungen observasjon (§ 3-2 og § 3-7), vedtak om etablering og opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern (§ 3-3 og § 3-7), vedtak om opphør av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern (§ 3-7).

l tillegg kan nærmeste pårørende påklage vedtak om ikke-etablering av tvungent observasjon og tvungent psykisk helsevern, jf. phvl. §§ 3-2 annet ledd og 3-3 annet ledd, jf. "forskrift om etablering av tvungent psykisk helsevern mv." § 5.

Dernest har nærmeste pårørende rett til å påklage vedtak som blir fattet i forbindelse med gjennomføringen av det tvungne vernet i medhold av kap. 4, som skjerming (§4-3), behandling uten eget samtykke (§ 4-4), innskrenkning av forbindelse med omverdenen (§ 4-5), undersøkelse av rom og eiendeler samt kroppsvisitasjon (§ 4-6), beslag (§4-7), urinprøve (§ 4-7a), bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold (§ 4-8) og overføring uten samtykke (§ 4-10).

l kap. 5 har nærmeste pårørende rett til å påklage overføringsvedtak (§ 5-4).

Når skal nærmeste pårørende ha informasjon om vedtaket

Pasienten kan samtykke til at nærmeste pårørende får informasjon om helseopplysninger og de vedtak som blir fattet. Institusjonen må derfor alltid først søke å få pasientens samtykke til at informasjon om et vedtak kan gis nærmeste pårørende (eventuelt også samtykke til at begrunnelsen for vedtaket gis).

Institusjonen skal også utgi slike opplysninger dersom "forholdene tilsier det", eller "pasienten [...] åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser", jf. pasrl. § 3-3 annet ledd.

Dersom pasienten ikke samtykker til at nærmeste pårørende får informasjon om vedtaket, skal pårørende allikevelha dette 'som sagt uten begrunnelsen) Herr gjelder likevel et viktig unntak for vedtak om tvangsmidler og vedtak om tvungen behandling:

l "forskrift om bruk av tvangsmidler for å avverge skade i institusjon for døgnopphold innenfor det psykiske helsevernet" § 6 og "forskrift om undersøkelse og behandling uten eget samtykke" § 6 fremgår at "vedtaket skal nedtegnes uten opphold og skriftlig meddeles pasienten, hans eller hennes nærmeste med mindre pasienten motsetter seg dette".

Direktoratet har fått i oppdrag å revidere og sammenstille forskriftene til psykisk helsevernloven, som planlegges ferdigstilt i løpet av 2008. l forbindelse med dette arbeidet vil vi vurdere hvorvidt en slik begrensning også bør gjelde i forhold til de andre tiltak etter phvl. kap. 4.

Avslutningsvis vil vi bemerke at nærmeste pårørende må kunne reservere seg mot å få informasjon om vedtak, for eksempel gjentatte ganger.

Offentlig myndighet - som begjærende instans - sin rett til informasjon om vedtak

Som kjent bortfalt kravet om en tutorerklæring som et absolutt vilkår for å etablere tvungent psykisk helsevern fra 1. januar 2007. Fra samme dato ble det innført en ny bestemmelse om offentlig myndighets varslingsplikt, jf. phvl. § 3-6 første ledd.

Med offentlig myndighet menes kommunelegen eller dennes stedfortreder, sosialtjenesten, politiet eller kriminalomsorgen, jf. phvl § 1-3.

Dersom offentlig myndighet mener det er nødvendig med tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern skal det fremdeles fremmes begjæring om dette. Bestemmelsen skal bidra til å sikre at offentlig myndighet fremdeles ivaretar ansvaret for å sørge for at psykisk syke personer som ikke selv oppsøker det psykiske helsevernet, kommer i kontakt med helsetjenestene.

Dersom offentlig myndighet fremmer en slik begjæring, vil dette utløse en rett til å påklage vedtak om manglende innleggelse og vedtak om utskrivelse fra tvungen observasjon/ tvungent psykisk helsevern, jf. phvl. §§ 3-2 fjerde ledd, 3-3 fjerde ledd og 3-7 fjerde ledd.

For at offentlig myndighets klagerett skal ha en realitet, må helsetjenesten gi relevant informasjon vedrørende vedtak som kan påklages.

Offentlig myndighet som direkte er engasjert i saken må gjøres oppmerksom på at de har rett til å uttale seg før det fattes vedtak om tvungent psykisk helsevern, jf. phvl. § 3-9.

For mer utfyllende beskrivelse av regelverk vedrørende utveksling av informasjon mellom det psykiske helsevern og politiet, se Sosial- og helsedirektoratets og Politidirektoratets rundskriv IS 15/2006 "Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke". (Erstattet av  Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke Rundskriv IS-5/2012) Dette kan lastes ned fra www.shdir.no

Oppsummering

Vi håper denne gjennomgangen av regelverket kan bidra til at nærmeste pårørende og offentlige myndigheter får den informasjonen de skal ha vedrørende de aktuelle vedtakene.

Med vennlig hilsen

Ellinor F. Major e.f.
divisjonsdirektør

Nina Cecilie Dybhavn
rådgiver

 

 

 

 

 

 

 

 


-4-