Helsetilsynet

Fra: Helsedirektoratet
Til: Statens helsetilsyn
Dato: 09.07.2010
Vår ref.: KEG 08/7986
Deres ref.: 2008/186

Vi viser til anmodning fra Statens helsetilsyn av 2.7.2008 om fortolkning av bestemmelsene om adgangen til urinprøvetaking i rusinstitusjon, jf. § 5-8 i forskrift til lov om sosiale tjenester m.v., gitt i medhold av sosialtjenesteloven § 7-11. Vi beklager at det har tatt svært lang tid å besvare henvendelsen.

Helsetilsynet ønsker vurdert om forskriftens § 5-8 tredje ledd gir adgang til å utskrive en pasient utelukkende pga. positiv urinprøve eller tilbaketrekking av samtykke til å avlegge urinprøve.

§ 5-8 i forskrift til sosialtjenesteloven regulerer rusinstitusjoners rett til å benytte urinprøver i rusbehandling, og omfatter både private og offentlige rusinstitusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), jf. forskriftens § 5-1 og spesialisthelsetjenesteloven §§ 3-14 andre ledd, jf. § 2-1 a første ledd nr. 5.
Forskrift til sosialtjenesteloven § 5-8 tredje ledd lyder:

"Institusjonene skal ha regler for når urinprøve kan kreves avlagt, prosedyrer rundt avleggelsen og hvilke følger det kan få at det avlegges positiv prøve eller at prøve nektes avlagt. Urinprøvene skal for øvrig håndteres i samsvar med Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for slike prøver."

Det følger av bestemmelsen at institusjoner som velger å benytte urinprøver i behandling, skal ha regler for når urinprøve kan kreves avlagt, prosedyrer rundt avleggelsen og hvilke følger det kan få at prøve nektes avlagt. Ved frivilling innleggelse kan urinprøve bare kreves avlagt etter skriftlig samtykke fra pasienten før oppholdet begynner.

I rundskriv I-7/2000, utgitt av daværende Sosial- og helsedepartementet, uttales det at formålet med forskriftens § 5-8 er å tilrettelegge for at rusbehandlingen skal lykkes. Samtidig fremheves hensynet til rusmiddelmisbrukernes rettssikkerhet. Om konsekvenser av avlagt positiv urinprøve eller nektelse av å avlegge prøve uttales:

"Det må videre gå fram av reglene hvilke konsekvenser det kan få dersom rusmiddelmisbrukeren nekter å avgi prøve eller at det avgis positiv prøve, for eksempel om det vil medføre sanksjoner i form av permisjonsnektelse eller utskrivning."

Utskrivning av pasienten er i rundskrivet nevnt som en tillatt sanksjon når pasienten har avlagt positiv urinprøve eller nektet å avlegge prøve.

Gir et enkeltstående tilfelle av positiv urinprøve eventuelt tilbaketrekking av samtykke til å avlegge urinprøve adgang for institusjonen til å utskrive pasienten?

Forskriftens § 5-8 er hjemlet i sosialtjenesteloven § 7-11. Sosialtjenesteloven § 7-11 gir regler om rusmiddelavhengiges rettigheter under opphold i rusinstitusjoner. Det følger av Ot.prp. nr. 29 (1990-1991) at anvendelsesområdet for bestemmelsen vil variere med type tiltak, persongruppe og formålet med oppholdet. Det siteres fra punkt 7.12:

"For rusmiddelmisbrukere vil formålet med oppholdet være bestemmende. Kontroll som tar sikte på å hindre/begrense bruk av rusmidler må som utgangspunkt være tillatt..." og

"Prinsipielt kan inngrep bare forsvares så langt formålet med oppholdet tilsier det. På den annen side kan ikke et hvert middel som er formålstjenlig, være tillatt. Det må være forholdsmessighet mellom mål og middel."

Forarbeidene gir her anvisning på en forholdsmessighetsvurdering hva gjelder institusjonens adgang til å gjøre inngrep overfor den enkelte pasient. Kravet om forholdsmessighet må etter direktoratets vurdering også inkludere institusjonens adgang til å sanksjonere overfor den enkelte pasient (her: utskrivning).

Utskrivning vil på denne bakgrunn ikke være tillatt når det etter en konkret helhetsvurdering i det enkelte tilfelle fremstår som urimelig. Direktoratet legger til grunn at utskrivning på grunnlag av et enkeltstående tilfelle av positiv urinprøve/nektelse av å avlegge prøve, i mange tilfeller vil kunne fremstå som en urimelig reaksjon, avhengig av de faktiske omstendighetene i saken. Dette kan for eksempel tenkes i tilfeller hvor pasienten er i oppstart av behandling, behandlingen ved institusjonen anses formålstjenelig og har god behandlingseffekt, eller at utskrivning vil medføre et opphold i behandling for en pasient med fortsatt rett til nødvendig helsehjeip. Også forsvarlighetskravet kan tilsi at utskrivning ikke skal skje, se eget avsnitt om forsvarlighet.

På tilsvarende måte må det skje en forholdsmessighetsvurdering når det gjelder utskrivning på grunnlag av at samtykke til urinprøve blir trukket tilbake. I vurderingen kan det, i tillegg til momentene nevnt ovenfor, blant annet være aktuelt å vurdere årsakene til at samtykket er trukket tilbake, hvor lenge personen har nektet å avlegge prøve, antall prøver som skulle vært avlagt mv. 

Forholdet til retten til nødvendig helsehjelp

En person med rusmiddelproblemer som har behov for tverrfaglig spesialisert behandling for sitt rusmiddelmisbruk, vil være en pasient i pasientrettighetslovens forstand, se pasientrettighetsloven § 1-3 første ledd bokstav a, jf. bokstav c. Behandlingen som tilbys vil være helsehjelp etter pasientrettighetsloven, se pasientrettighetsloven § 1-3 første ledd bokstav c, jf. helsepersonelloven § 3 første og tredje ledd. Det er de regionale helseforetakenes ansvar å yte denne typen behandling, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første ledd nr. 5.

Hvorvidt vedkommende pasient har en materiell rett til behandling for sitt rusmiddelproblem, følger av en konkret vurdering av om vedkommendes tilstand fyller de nærmere vilkårene i pasientrettighetsloven § 2-1, jf. prioriteringsforskriften § 2. Vurderingen tar utgangspunkt i pasientens tilstand basert på alvorlighetsgrad, pasientens lidelse, utsikt til bedring og behandlingens effekt. Under pågående behandling gjelder de samme vilkårene.

På samme måte skal avgjørelse om utskrivning baseres på faglige vurderinger av om det er grunn til å avslutte behandlingen og eventuelt om pasienten bør tilbys annen type behandling, dvs, en faglig vurdering av pasientens behov for helsehjelp, behandlingseffekt og hvilken behandling som er den beste for vedkommende.
Dersom det besluttes at pasienten skal utskrives fra behandling mot sin vilje (før planlagt tid), bortfaller ikke uten videre retten til nødvendig helsehjelp. Hvis pasienten fremdeles oppfyller vilkårene i prioriteringsforskriften for rett til nødvendig helsehjelp, må han tilbys annen behandling for sin avhengighet.

Forsvarlighetskravet

Institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert rusbehandling er å anse som helseinstitusjoner underlagt den generelle helselovgivningen, herunder pliktene som fremgår av helsepersonelloven. Utskrivning av pasienten må ikke skje i strid med forsvarlighetskravet, jf. helsepersonelloven § 4. Hvorvidt det vil være uforsvarlig å utskrive pasienten må skje etter en konkret helhetsvurdering i det enkelte tilfelle, hvor det blant annet legges vekt på pasientens helsetilstand og hvilke behandlings- og/eller hjelpetiltak som pasienten eventuelt er i behov av og som finnes tilgjengelig.
Institusjoner bør for øvrig innrette sin virksomhet på en slik måte at det fins alternativer til utskrivning ved enkeltstående brudd på retningslinjer for urinprøvetaking.

Klage

Forskriften § 5-17 gir regler om klage på beslutninger fattet i henhold til forskriftens kapittel 5. Klageinstans er Helsetilsynet i fylket.

Pasienten vil, etter pasientrettighetsloven § 7-2, kunne påklage utskrivningsvedtaket dersom han mener å ha en rett til helsehjelp som ikke blir oppfylt. Pasienten kan også begjære utsatt iverksettelse av vedtaket.

Når utskrivningsbeslutningen er begrunnet i at helsehjelpen ved den aktuelle institusjonen ikke lenger har nytte, må klageinstansen vurdere om rusmiddelmisbrukeren har rett til nødvendig helsehjelp i forhold til andre behandlingstiltak, det vil si om det finnes andre behandlingstiltak som kan ha forventet nytte. I tilfeller der klageinstansen kommer til at utskrivningsbeslutningen vil være urimelig, må rusmiddelmisbrukeren tas tilbake i behandling.

Vennlig hilsen
Jens J. Guslund e.f.
avdelingsdirektør

Kathrine Egelan
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk

Dette brevet er skannet inn og publisert av Statens helsetilsyn. På grunn av produksjonsformen kan det forekomme mindre trykkfeil og lignende i teksten. Gi gjerne beskjed til nettredaksjonen om du oppdager feil.