Helsetilsynet

Rett til tjenester

Alle som oppholder seg i Norge har som hovedregel rett til helse- og omsorgshjelp som er «nødvendig». Plikten til å gi denne hjelpen har helse- og omsorgstjenesten. Den består av helse- og omsorgstjenesten i kommunene, den statlige spesialisthelsetjenesten (sykehusene) og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. I tillegg finnes private helsetjenestetilbud som til dels gir hjelp på direkte oppdrag fra den offentlige helsetjenesten.

Som pasient og som bruker av offentlige eller private helse- og omsorgstjenester, har du også rettigheter i forbindelse med at du mottar tjenestene, f.eks. rett til å få dekket utgifter til transport og rett til å få kopi av egen journal. Dine nærmeste pårørende har også enkelte slike rettigheter. Plikten til å oppfylle rettighetene har dels helse- og omsorgstjenesten og dels helsepersonellet som profesjonsutøvere.

Rett til å klage

Som pasient eller bruker har du rett til å klage dersom du mener at du ikke mottar de helse- og/eller omsorgstjenestene du har krav på. Det samme gjelder om du ikke får oppfylt de rettighetene du har i forbindelse med at du mottar tjenestene. Din nærmeste pårørende som mener ikke å ha fått oppfylt sine rettigheter, har også klagerett. Fylkesmannen er klageinstans.

Klagene blir kalt rettighetsklager og sakene de medfører rettighetssaker. I sakene tar fylkesmannen stilling til om du har fått tildelt eller oppfylt de rettighetene du har. Hvis fylkesmannen mener svaret er nei, treffer fylkesmannen avgjørelse om at du har en rettighet som du skal få oppfylt. Fylkesmannen kan også be helse- eller omsorgstjenesten selv å treffe ny beslutning. Hvis fylkesmannen mener du har fått det du har krav på, blir den påklagede avgjørelsen opprettholdt.

Klager som gjelder rettigheter og tilsynssaker om pliktbrudd

Helsetjenesten og helsepersonell kan også bryte med rettigheter du har, men uten at det i ettertid rent faktisk er mulig å endre på det som er skjedd; f.eks. at personlige opplysninger er brakt videre. Likeså kan helsetjenesten og helsepersonell bryte egne pliktbestemmelser som ikke gir deg direkte rettigheter; f.eks. lovkravet om forsvarlighet, som skal verne deg mot skader og ulemper. Også ved slike lovbrudd kan du klage til fylkesmannen. Sakene som da blir opprettet blir kalt tilsynssaker. Det blir prøvd om loven er brutt, men da uten at det kan treffes avgjørelse om å endre på eller gjøre om noe for deg.

I rettighetssaker er fokus rettet mot om du har fått oppfylt dine rettigheter, og hvis svaret er nei, at du skal få oppfylt disse. I tilsynssaker er fokuset annerledes. Da er spørsmålet primært om helsetjenesten og helsepersonellet har handlet i samsvar med sine plikter. Og hvis svaret på det er nei, blir dette påpekt for dem med beskjed om å endre sin praksis. I alvorlige tilfeller vil dessuten fylkesmannen be Statens helsetilsyn reagere mot helsetjenesten f.eks. med å gi direkte og konkrete pålegg og mot helsepersonell med å tilbakekalle autorisasjonen eller gi advarsel. Fylkesmannen tar stilling til om den enkelte klagen skal medføre en rettighetssak og/eller tilsynssak. Tilsynssaker blir omtalt i artikkelen Klage på helsepersonell og/eller på helse- og omsorgstjenesten og i menyen Om tilsynssaker.