Helsetilsynet


Direktøren for Statens helsetilsyn og Arbeids- og velferdsdirektøren har inngått samarbeidsavtale på vegne av henholdsvis Statens helsetilsyn og Arbeids- og velferdsetaten.

Samarbeidsavtalen mellom Statens helsetilsyn og Arbeids- og velferdsetaten har som målsetning

  • å videreføre og styrke samarbeidet mellom etatene
  • å forebygge og forhindre overtredelser på etatenes forvaltningsområder
  • å øke mulighetene for å oppdage lovbrudd
  • å utnytte de samlede kontrollressursene på en mest mulig effektiv måte
  • å gi økt kunnskap og innsikt i hverandres oppgaver

Dette kan gjøres gjennom kontakt, bistand og samarbeid mellom etatene.

1. Samarbeidsorganer

Begrepene Helsetilsynet og Arbeids- og velferdsetaten skal i denne avtalen forstås slik:

Helsetilsynet: Statens helsetilsyn
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med barnevern, sosial- og helsetjenestene i Norge. Statens helsetilsyn samarbeider med Fylkesmannen for å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og med alt helsepersonell og annet personell i som yter helse- og omsorgstjenester. Den samlede tilsynsaktivitet skal bidra til å fremme kvalitet og rettsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten og pasientbehandlingen.

Arbeids- og velferdsetaten: Arbeids- og velferdsdirektoratet og underliggende enheter, bortsett fra de delene av kommunens tjenester som inngår i de felles lokale kontorene.
Arbeids- og velferdsetaten har det overordnede ansvar for å forvalte folketrygden, barnebidrag og andre trygdeordninger. En stor andel av folketrygdens stønader utløses av helsepersonell i form av refusjon for undersøkelse og behandling eller erklæringer som danner grunnlag for en ytelse. Etaten gjennomfører egne vurderinger av kvalitet i legeerklæringer.

På sentralt nivå foregår samarbeidet mellom Helsetilsynet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det operative samarbeidet foregår mellom NAV Kontroll v/behandlergruppen og Helsetilsynet/Fylkesmannen.

Helsetilsynet vil bidra til å tilrettelegge samarbeidet mellom Fylkesmannen og Arbeids- og velferdsetaten.

En forutsetning for godt samarbeid er at avtalepartene kjenner hverandre, og det forventes derfor at det etableres kontakt mellom etatene og at avtalen gjøres kjent.

2. Samarbeidsområder

Helsetilsynet har ansvar for å påse at blant annet helsepersonellovens bestemmelser blir fulgt.

Arbeids- og velferdsetaten er avhengig av at helsepersonell oppfyller sine plikter etter helsepersonelloven.
De mest sentrale lovbestemmelsene som vil kunne inngå isamarbeidet er helsepersonelloven § § 4, 6, 15, 39 og § 40.

Det skal på grunnlag av dette samarbeides for å:

  • Bidra til kvalitet, sikkerhet og tillit i helse- og omsorgstjenesten
  • Sikre korrekte opplysninger fra helsepersonell, med sikte på rett tildeling og utmåling av trygdeytelser, og for å bevare tilliten til trygdesystemet
  • Forebygge og avdekke trygdemisbruk
  • Medvirke til at helse- og omsorgstjenesten drives på en forsvarlig måte
  • Identifisere uønskede hendelser og bidra til å stanse pågående uforsvarlig virksomhet

3. Rammer for samarbeidet og utveksling av opplysninger

Med utveksling menes både utlevering og innhenting av opplysninger. Opplysningene skal som hovedregel utveksles skriftlig.
Samarbeidet må skje i samsvar med reglene for taushetsplikt og personvern, og innenfor rammene av etatenes gjeldende regelverk. Særlig gjelder dette opplysninger som har betydning for etatenes arbeid for å forebygge eller å avdekke trygdemisbruk og/eller uforsvarlig virksomhet. Opplysninger utveksles etter anmodning og av eget tiltak.

Opplysninger som Arbeids- og velferdsetaten kan innhente fra Helsetilsynet
Helsetilsynets taushetsplikt reguleres av forvaltningsloven (fvl.) § 13 flg. Taushetsplikten omfatter som hovedregel opplysninger som angår noens personlige forhold, jf. fvl. § 13 første ledd. I § 13 andre ledd fremgår hvilke forhold som ikke regnes som personlige. Taushetsplikten må sees i sammenheng med fvl. § 13b nr. 5 og 6, som på visse vilkår gir unntak for opplysninger som gis til andre forvaltningsorganer ut fra offentlige interesser.

Taushetsplikt modifiseres av særlovgivningen i folketrygdloven (ftrL) § 21-4 første ledd, jf. fjerde ledd. Arbeids- og velferdsetaten kan etter bestemmelsen innhente nødvendige opplysninger fra offentlig myndighet, herunder Statens helsetilsyn, som kan utlevere opplysningene uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene som innhentes må være nødvendige for å behandle krav om ytelser eller kontroll av løpende ytelser og tidligere utbetalte ytelser etter folketrygdloven. Innhentingen skal skje i samsvar med reglene i ftrl. § 21 -4 c jf. ftrl. § 21-4 tredje ledd.

Eksempler på dokumenter som Arbeids- og velferdsetaten kan innhente fra Helsetilsynet:

  • Avgjørelser fra fylkesmannen
  • Vedtak om reaksjoner
  • Uttalelser fra påklaget helsepersonell

Opplysninger som Helsetilsynet kan innhente fra Arbeids- og velferdsetaten

 Arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt reguleres av Arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven) § 7. Bestemmelsen viser til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13-13 e og gir i tillegg særskilte taushetspliktregler for folketrygden. Etter NAV-lovens § 7 gjelder taushetsplikten også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted. Taushetsbelagte opplysninger kan gis når det er nødvendig for å fremme Arbeids- og velferdsetatens oppgaver for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade på noens helse eller for å hindre at noen urettmessig får utbetalt offentlige midler eller unndrar midler fra innbetaling til det offentlige, jf. bestemmelsens tredje ledd. I tillegg kommer de unntak fra taushetsplikten som fremgår av forvaltningslovens bestemmelser bortsett fra fvl. § 13 b nr. 5 og 6.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har 19. desember 2007, i medhold av NAV-loven § 7 fjerde ledd, gitt dispensasjon for etatens taushetsplikt for nærmere definerte opplysninger. Dette gjelder opplysninger som underbygger brudd eller mistanke om brudd på helsepersonelloven, eksempelvis § 4 (om forsvarlig virksomhet), § 6 (om ressursbruk) og § 15 (om krav til attester, legeerklæringer og lignende). Å utgi denne type opplysninger til Helsetilsynet anses nødvendig for at tilsynet skal kunne løse sine pålagte oppgaver).

Hvorvidt øvrige opplysninger knyttet til helsepersonells virksomhet skal utveksles mellom etatene, forutsetter en konkret vurdering av taushetsplikten i det enkelte tilfellet. Dette gjelder særlig opplysninger om helsepersonellets «personlige forhold» (sykdom, sosiale problemer, rusmisbruk, straffbare handlinger o.l.).

4. Forholdet til påtalemyndigheten og gjensidig orientering om administrative reaksjoner og/eller politianmeldelse

Helsetilsynet vil anmelde svært alvorlige brudd på helsepersonelloven, f.eks. markante avvik fra forsvarlighetskravet eller et forsettlig brudd på taushetspliktbestemmelsene.

Arbeids- og velferdsetaten anmelder etter straffelovens bestemmelser om bedrageri (simpelt og grovt), uriktig forklaring og medvirkning til bedrageri.

Hver etat sender egen anmeldelse på sitt område. Det bør imidlertid i forkant av en anmeldelse, i saker med mulige straffbare forhold som berører begge etatenes myndighetsområder, være kontakt mellom etatene for å for å vurdere om det er formålstjenlig å koordinere anmeldelsene.

Arbeids- og velferdsetaten v/NAV Kontroll skal der det anses nødvendig orientere Helsetilsynet om administrative sanksjoner og politianmeldelser mot helsepersonell i egenskap av sin virksomhetsutøvelse.

Administrative sanksjoner kan omfatte tap av retten til å praktisere for trygdens regning (folketrygdloven § 25-6) og utelukkelse fra å utstede legeerklæringer (folketrygdloven § 25-7).

Der det anses nødvendig skal Helsetilsynet orientere Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Kontroll om vedtak i forskrivningssaker, advarsler, suspensjon av autorisasjon, tap/begrensing av autorisasjon, anmeldelser og påtalebegjæringer, for de av helsepersonell som har rett til å arbeide for trygdens regning.

5. Samarbeidsmøter

Statens helsetilsyn og Arbeids- og velferdsdirektoratet skal holde samarbeidsmøte etter behov og minst en gang per år innen årets første kvartal. Terna for møtene bør være å

  • Evaluere samarbeidet fra foregående år
  • Orientere om etatenes planlagte satsinger og prioriteringer for inneværende år
  • Orientere om og drøfte eventuelle satsinger for kommende år
  • Drøfte generelle problemstillinger som berører begge etater

6. Revisjon av avtalen

Avtalen kan revideres dersom en av partene ønsker det.

7. Ikrafttredelse

Avtalen trer i kraft straks.

Oslo, 26. september 2016

Jan Fredrik Andresen
direktør for Statens helsetilsyn

Sigrun Vågeng
arbeids- og velferdsdirektør