Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Mandal kommune og besøkte i den forbindelse kommunen 20.03.2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at kommunens folkehelsearbeid blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barnas arbeidsmiljø blir ivaretatt etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannen påpeker følgende:

Kommunen har ikke tilstrekkelig internkontroll for å sikre at fastsatte krav i folkehelseloven blir ivaretatt.

Kommunen har ikke dokumentert særskilt hvordan tilsynsvirksomheten etter § 9 i folkehelseloven skal ivaretas.

Kommunen har ikke gjennomført systematisk risikobaserte tilsyn i henhold til lovkravet og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Lovbrudd på følgende myndighetskrav:

  • Folkehelselovens 9
  • Folkehelselovens 30

Fylkesmannen ber kommunen om å gi oss en tilbakemelding innen 27.06.2019 om hvordan kommunen vil rette opp lovbruddet og svare ut for de punktene som er påpekt i kapittel 5. Vi ønsker også en tidsplan for retting og gjerne eksempler på praksisendring.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Det landsomfattende tilsynet med folkehelseloven i 2019 er rettet mot kommunens arbeid med tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Tilsynet har som formål å bidra til at kommunen oppfyller plikten til å føre tilsyn med at barnehagenes og skolenes inne- og utemiljø fremmer barnehagebarn og elevers helse og trivsel og forebygger sykdom og skade.

Barnehagers og skolers inne- og utemiljø er av stor betydning for helse, trivsel og prestasjoner blant barn og unge. Mange barnehager og skoler har for eksempel et dårlig inneklima.

Problemene har vist seg ofte å være knyttet til sviktende forvaltning, drift og vedlikehold. Varierende og mangelfull tilsynspraksis kan også medvirke til at barnehager og skoler over tid utvikler dårlig inneklima og andre miljømessige problemer etter at godkjenning ble gitt.

Kartlegginger fra statlig hold av kommunenes tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler har påvist store forskjeller kommunene imellom når det gjelder omfang av tilsyn og oppfølging av tilsyn der det er blitt påvist brudd på regelverket.

Fylkesmannen har ført tilsyn med om kommunen ivaretar sitt tilsynsansvar ved å sørge for:

  • klar fordeling av myndighet og oppgaver, nødvendig uavhengighet og kompetanse
  • oversikt over godkjenningspliktige skoler og barnehager
  • at risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole følges opp og at det føres regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen
  • at tilsyn systematisk følges opp der det er avdekket lovbrudd

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om det er klart hvem som er delegert tilsynsmyndighet og tilhørende oppgaver og at de som skal ivareta tilsynsoppgaven (videre omtalt som tilsynsorganet) er tilstrekkelig uavhengig av virksomhetene det skal føres tilsyn med. Dette er særlig aktuelt ved tilsyn med kommunale barnehager og skoler. Fylkesmannens tilsyn har også omfattet om kommunen har sørget for at tilsynsorganet har nødvendig kompetanse om miljørettet helsevern, tilsynsmetodikk og saksbehandling. Det er også undersøkt om kommunen har dokumentert hvordan de ovennevnte forholdene blir ivaretatt.

Kommunens tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre at barnehager og skoler ikke drives uten godkjenning. Å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus er blant annet nødvendig når tilsynsorganet skal prioritere hvilke barnehager og skoler det skal føres tilsyn med. Fylkesmannen har derfor undersøkt og vurdert om kommunen har sørger for å ha nødvendig oversikt over disse forholdene og at dette er dokumentert.

Kommunen tilsynsoppgaver omfatter både å følge opp risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole og å føre regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sørger for at tilsynsorganet får tilstrekkelig informasjon om risikoforhold ved miljøet i skoler og barnehager og at tilsynsaktivitetene baseres på risikovurderinger. Dette er nødvendig både i forbindelse med oppfølging av forhold med mulig helserisiko i miljøet i enkeltbarnehager og –skoler og i forbindelse med den regelmessige tilsynsvirksomheten. Fylkesmannen har også undersøkt om kommunen sørger for å følge med på at tilsynsoppgavene gjennomføres som forutsatt og at det er dokumentert hvordan tilsynsoppgavene planlegges og gjennomføres.

For at tilsyn som virkemiddel skal fungere etter sin hensikt, må tilsyn der det er påvist lovbrudd følges opp slik at tilsynet kan avsluttes. Fylkesmannen har undersøkt om kommunen sørger for at oppfølgingen av tilsyn foregår på en systematisk måte og at det er dokumentert hvordan dette arbeidet skal gjøres.

Informasjon om tilsynet
På miljørettet helsevernområdet er fylkesmannens tilsyn begrenset til å føre tilsyn med om kommunene oppfyller sine plikter som tilsynsmyndighet. Fylkesmannen fører altså «tilsyn med kommunens tilsyn». Fylkesmannen omfatter derfor ikke om kommunen som eier sørger for å oppfylle kravene til miljørettet helsevern i sine barnehager og skoler.

Fylkesmannens tilsyn omfatter kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i private og offentlige barnehager, grunnskoler og videregående skoler innenfor kommunens geografiske område, og som omfattes av virkeområdet forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler gjelder for (definert i § 2).

Fylkesmannens tilsyn skal gjennomføres som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen fører tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med tilsyn og ved dette sørger for at tilsynsvirksomheten oppfyller de aktuelle lovkravene.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Rettslig grunnlag for fylkesmannens tilsyn
Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid etter lov 24. juni 2011 om folkehelsearbeid (folkehelseloven), jf. folkehelseloven § 31. Fylkesmannens lovlighetskontroll med miljørettet helsevern (MHV) gjelder folkehelseloven §§ 8 og 9 og § 30 om internkontroll. Fylkesmannens tilsyn er avgrenset til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven kapittel 10 A.

Rettslig grunnlag for kommunens tilsyn
Ifølge kapittel 3 Miljørettet helsevern i folkehelseloven skal kommunen ha sin oppmerksomhet rettet mot hele befolkningen, uavhengig av sektor. Kommunen har virkemidler både overfor privat og offentlig virksomhet og eiendom, og har blant annet som oppgave å føre tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen.

Kommunens tilsynsansvar med miljørettet helsevern fremgår av folkehelseloven § 9.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. oppstiller en rekke krav til blant annet internkontroll, uteområder, inneklima, renhold, vedlikehold, smittevern, måltider mv., som er rettet mot eier/leder av virksomheten. Kommunen skal føre tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler overholdes, noe som er presisert i forskriftens § 25.

Tilsyn med kommunens arbeid med tilsyn
I det følgende gir vi en oversikt kravene i lov og forskrift som gjelder på områdene som skal undersøkes i tilsynet.

Kommunens plikt til internkontroll
Kommunen har en plikt til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i folkehelseloven eller i medhold av folkehelseloven overholdes, jf. folkehelseloven § 30. Det er ikke gitt en egen forskrift som utdyper kravene til internkontroll. Kommunens plikt til internkontroll med tilsynsoppgaven bygger på det alminnelige systemet for internkontroll i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 23 nr. 2.

Kommunen har en særskilt plikt til å dokumentere tilsyn med miljørettet helsevern Folkehelseloven § 30 annet ledd bestemmer at kommunenes tilsyn etter § 9 skal dokumenteres særskilt. Det er presisert i folkehelseloven § 30 annet ledd at uavhengighet og likebehandling i tilsynet skal dokumenteres, men det forsterkede dokumentasjonskravet gjelder generelt for tilsynsoppgaven etter § 9.

Klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet
Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen må ha klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Kommunen kan delegere oppgaver og myndighet innen miljørettet helsevern innad i kommunen eller til en vertskommune etter de alminnelige reglene om delegering i kommuneloven eller et interkommunalt selskap (IKS), jf. folkehelseloven § 9 første ledd annet punktum.

Krav om et uavhengig tilsyn
Kommunene må organisere seg slik at de personene eller enhetene som ivaretar tilsyn med MHV, er tilstrekkelig uavhengige av underliggende virksomhet som det skal føres tilsyn med. Kommunen må dokumentere tilsynsorganets uavhengighet, jf. folkehelseloven § 30 annet ledd.

Krav til kompetanse
Kommunens plikt til å føre tilsyn med MHV etter folkehelseloven § 9, forutsetter at kommunen har nødvendig kompetanse til å utføre tilsynsoppgaven forsvarlig, jf. også kravet til internkontroll i lovens § 30. Kommunen må dokumentere at de som har ansvar for å føre tilsyn med MHV har nødvendige forutsetninger, herunder kompetanse.

Krav om oversikt over godkjenningsstatus
Det inngår i kommunens tilsynsansvar i folkehelseloven § 9 å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler i kommunen. Å ha en oppdatert oversikt over godkjenningsstatus for barnehager og skoler er også å anse som en del av det løpende arbeidet med oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen, som kommunen skal foreta etter § 4 i forskrift om oversikt over folkehelsen.

Risikobasert tilsyn
Kommunens tilsyn etter § 9 i folkehelseloven skal vært basert på risikovurderinger. Kommunen må følge opp forhold som kan tilsi at miljøet i barnehager og skoler er uforsvarlig og ut fra en risikovurdering føre regelmessig tilsyn med skoler og barnehager i kommunen. Forskrift om MHV § 4 annet ledd annet punktum presiserer at kommunen skal prioritere tilsynsvirksomhet etter en vurdering av helserisiko. Kommunens risikovurderinger bør blant annet bygge på kunnskap om folkehelseutfordringer som kommunen skal ha etter § 5 i folkehelseloven.

Opplysnings- og informasjonsplikten
Kommunen må som en del av kravet til internkontroll følge med på at kommunens barnehager og skoler etterlever opplysningsplikten i forskrift om MHV i barnehager og skoler § 5 og sørge for at det interne/eksterne tilsynsorganet mottar opplysningene.

Valg av tilsynsmetode
Kommunens tilsynsmetoder ved tilsyn med MHV må gi tilstrekkelig faktagrunnlag til å kunne konkludere og må sikre forsvarlig saksbehandling. Når kommunen kan komme til å konkludere med pålegg, må utredningsplikten i forvaltningsloven § 17 overholdes.

Oppfølging og avslutning av tilsyn
Når kommunen har ført tilsyn med en barnehage eller skole, uavhengig av utfall, skal tilsynet alltid avsluttes, jf. også forvaltningsloven § 11 a. Kravet til interkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen systematisk må følge opp det enkelte tilsyn og alle tilsyn som ikke er avsluttet, herunder ha oversikt over frister, rutiner for purring og ha en plan for videre oppfølging.

Krav til saksbehandlingen
Kommunen er bundet av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og forvaltningsrettslige prinsipper i sin utøvelse av tilsyn. Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen gjennom sin organisering og styring må sikre at kravene til saksbehandlingen i forvaltningsloven overholdes.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

  • Det fremgår av det skriftlige delegasjonsreglementet at kommuneoverlege har myndighet etter folkehelseloven, men det er uklarhet i kommuneledelsen om fordeling/oppfølging av oppgavene.
  • Det fremkommer ikke av stillingsbeskrivelse, rutinebeskrivelse, eller annen dokumentasjon definisjon av tilsynsoppgavene og hvem som skal utføre dem.
  • Tilsynsorganet/kommuneoverlege oppfattes som uavhengig. Praksis med å ha med seg representant for eier i tilsynene kan være problematisk ut fra tilsynsorganets uavhengighet overfor virksomhetene som er gjenstand for tilsyn. Det finnes ikke skriftlig dokumentasjon av tilsynsorganets uavhengighet.
  • Kommuneoverlegen har god samfunnsmedisinsk kompetanse og lang
  • Kommunens ledelse har ikke god nok kompetanse på folkehelselovens krav i § 30 om internkontroll.
  • Det er ikke etablert ordninger for å følge med på utøvelsen av kommunens tilsynsoppgaver.
  • Kommunen har ikke sørget for at tilsynsorganet og involverte har tilstrekkelig kompetanse på saksbehandlingsområdet jf. forvaltningsloven og § 30 i folkehelseloven.
  • Tilsynsorganet har ikke egen oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus. Det foreligger en oversikt i oppvekstsektoren over godkjenningspliktige skoler og barnehager, men den oversikten er ikke oppdatert.
  • Det er ikke dokumentert hvem som skal utarbeide og oppdatere oversikten og hvordan kommunen følger med på at arbeidet gjennomføres som forutsatt.
  • Ikke alle skoler og barnehager er godkjente etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
  • Tilsynsorganet får ikke systematisk informasjon om risikoforhold i barnas arbeidsmiljø som kan legges til grunn for og den regelmessige tilsynsaktiviteten, men når det er spesielle forhold blir tilsynsorganet informert og dette kan utløse hendelsesbasert risikovurderinger og som legges til grunn for oppfølgingen av den enkelte barnehage og skole.
  • Tilsynsorganet har ikke utarbeidet en risikobasert tilsynsplan som er tilgjengelig for de det gjelder og derved kan ikke tilsynsaktiviteten følges opp av kommuneledelsen.
  • Kommunens ledelse holder seg ikke oppdatert på hvordan tilsynsorganet planlegger, gjennomfører og holder oversikt over sine tilsynsoppgaver.
  • Det har vært gjennomført noen tilsyn/godkjenninger men disse har ikke vært systematiske og basert på risikovurderinger. Ikke alle skoler og barnehager har hatt tilsyn og flere av tilsynene er av eldre dato og følger ikke den uttalte tilsynssyklusen kommunen viser til.
  • Oppfølgingen av tilsyn er ikke beskrevet med klar oppgave- og ansvarsfordeling og det er ikke utarbeidet rutiner for arbeidet.
  • Tilsyn/godkjenninger er gitt uten pålegg om retting og frister for gjennomføring av utbedringer.
  • Kommunens ledelse følger ikke godt nok med på tilsynsorganets arbeid med oppfølgingen av tilsyn. Derved settes det ikke inn tiltak dersom arbeidet ikke utføres som forutsatt.
  • Styringen av oppfølging av tilsyn er ikke dokumentert for eksempel gjennom årsrapporteringer, eller rutinebeskrivelser for tilsynsvirksomheten.
  • Fylkesmannen har merket seg at når det er spesielle risikofylte forhold med barnas arbeidsmiljø tar tilsynsorganet tak i det og følger godt opp, og har stengt arealer når det har vært nødvendig.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Etter at lov om folkehelsearbeid trådte i kraft 1.januar 2012 har kommunen fått et forsterket dokumentasjonskrav til internkontroll jf. §30. Dette særskilte dokumentasjonskravet gjelder spesielt for kommunens tilsynsmyndighetsroll etter § 9 i folkehelseloven.

Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen må ha klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Det fremgår av gjeldende delegasjonsreglement vedtatt av bystyret at kommuneoverlegen delegert myndighet etter folkehelseloven.

Det er uklart i kommunens ledelse om ansvaret for hvordan oppgavene for tilsynsmyndigheten skal gjøres og hvem som har ansvaret for å følge dette opp. I praksis har det vært kommunalsjef oppvekst som har fulgt opp og varslet tilsyn. Kommuneoverlegen som tilsynsmyndighet har ikke initiert tilsynene. Det fremkommer ikke i noe skriftlig dokumentasjon hvordan og av hvem oppgavene som tilsynsmyndighet skal ivaretas som for eksempel rutinebeskrivelse, årshjul, stillingsbeskrivelser osv.

Kommuneoverlegen oppfattes som uavhengig fra virksomhetene det føres tilsyn med, men i praksis blir tilsynene initiert av kommunalsjef oppvekst, som også er eier, anser fylkesmannen dette ikke som god nok uavhengighet. Denne praksisen kan være problematisk i forhold til tilsynsorganets uavhengighet overforvirksomhetene som er gjenstand for tilsyn. Det finnes ikke skriftlig dokumentasjon av tilsynsorganets uavhengighet.

Kommunen må dokumentere at de som har ansvar for å føre tilsyn med MHV etter § 9 i folkehelseloven har nødvendige forutsetninger, herunder kompetanse for å utføre tilsynsoppgaven forsvarlig. Kommunen har ikke dokumentert dette. Vi er kjent med at kommuneoverlegen har god samfunnsmedisinsk kompetanse og lang erfaring. Vi vurderer at kommunen ikke har sørget for at tilsynsorganet og de involverte har tilstrekkelig kompetanse på saksbehandling. Som eksempel varsles ikke tilsyn og følges ikke opp etter god forvaltningsskikk. Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen gjennom sin organisering og styring må sikre at kravene til saksbehandlingen i forvaltningsloven overholdes.

Fylkesmannen vurderer videre at kommunens kompetanse på hvilke krav som ligger i folkehelselovens § 30 om internkontroll ikke er god nok når det ikke foreligger dokumentasjon på hvordan tilsynsoppgavene blir ivaretatt.

For at kommunen skal ha en god internkontroll og føre tilsyn med skoler og barnehager er det en forutsetning å ha en oversikt over virksomhetene kommunen skal føre tilsyn med. Tilsynsorganet i Mandal kommune har ikke tilgang på denne oversikten, den ligger hos oppvekstsektoren.

Oversikten er ikke oppdatert og det er uklart hvem som har ansvaret for å utarbeide den og holde den oppdatert. Det er ikke dokumentert av kommunen hvem som har denne oppgaven slik som § 30 i folkehelseloven har føringer om. Denne oversikten over godkjenningsstatus for skoler og barnehager er også å anse som del av det løpende folkehelseoversiktsarbeidet

Kommunens tilsyn etter § 9 i folkehelseloven skal vært basert på risikovurderinger med bakgrunn i opplysninger fra virksomhetene, kjennskap til virksomhetene ut ifra tidligere tilsyn og godkjenningsstatus mm. Denne informasjonen og vurderingene av risiko er en forutsetning for å lage en risikobasert tilsynsplan og anses som en del av kommunens krav til internkontroll.

Fylkesmannen vurderer at Mandal kommune ikke sikrer at tilsynsorganer for nødvendig informasjon til å utarbeide en risikobasert tilsynsplan. Det er ikke etablert et avvikssystem som gir informasjon til kommuneoverlege og det er heller ikke opprettet møtepunkt mellom virksomhetene, virksomhetseieren og tilsynsorganet som kan sikre dette. Det er flere barnehager som ikke er godkjente og det foreligger ikke en risikobasert tilsynsplan. Kommunen viser til en generell tilsyns syklus, men denne følges ikke. Det er derfor flere skoler og barnehager som ikke har hatt tilsyn på mange år. Kommunen ledelse holder seg heller ikke oppdater på hvordan tilsynsorganet planlegger og følger opp sine tilsyn. Fylkesmannen har imidlertid merket seg at når det er alvorlige forhold i skoler og barnehager som angår miljørettet helsevern så blir tilsynsorganet informert og foretar hendelsesbaserte tilsyn. Det er også gjennomført noen tilsyn/godkjenninger, men disse er ikke basert på en risikovurdering, men som følge av at flere av virksomhetene ikke er godkjente eller har gammel godkjenning.

Kravet til interkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen systematisk må følge opp det enkelte tilsyn og alle tilsyn som ikke er avsluttet, herunder ha oversikt over frister, rutiner for purring og ha en plan for videre oppfølging. Fylkesmannen vurderer at Mandal kommune ikke har utarbeidet rutiner for oppfølgingen av tilsynene og det er ingen klar oppgave og ansvarsfordeling. Flere av rapportene etter tilsyn er gitt uten pålegg om retting eller tidsfrister for utbedring av de mangler som er påpekt. Ut fra dette vurderer vi at det er lite systematikk for oppfølgingen og det er fare for at det ikke blir rettet når ikke det blir satt opp frister som eier må forholde seg til. Det er som følge av dette heller ikke en oversikt over ikke avsluttede tilsyn slik at kommunen kan følge med på om tilsynene bli fulgt opp. Kommuneledelsen etterspør heller ikke dette. Kommunen har ikke dokumentert hvordan oppfølgningen av tilsyn skal være slik at internkontrollsystemet vil fange manglende oppfølgning opp. Fylkesmannen har tross dette sett at i spesielt alvorlige tilfeller har kommunens tilsynsorgan stengt arealer i virksomheter og fulgt dette tett opp.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Kommunen har ikke tilstrekkelig internkontroll for å sikre at fastsatte krav i folkehelseloven blir ivaretatt.

Kommunen har ikke dokumentert særskilt hvordan tilsynsvirksomheten etter § 9 i folkehelseloven skal ivaretas.

  • Det er ikke dokumentert en klar oppgave – og ansvarsfordeling og nødvendig kompetanse.
  • Det er ikke ivaretatt tilstrekkelig uavhengighet i tilsynene, og ikke dokumentert om tilsynsorganet har nødvendig
  • Det foreligger ikke en skriftlig risikobasert tilsynsplan som er tilgjengelig for dem som har behov for det.
  • Det foreligger ikke dokumentasjon på hvordan tilsynsorganets rutiner for oppfølgning av tilsyn skal
  • Kommunens ledelse følger ikke med og har ikke dokumentert hvordan de følger med på tilsynsorganets

Kommunen har ikke gjennomført systematisk risikobaserte tilsyn i henhold til lovkravet og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Dette er brudd på folkehelselovens §§ 9 og 30

Med hilsen

Anne-Sofie Syvertsen ( e.f. )
fylkeslege

Marie Christine Frederique Calisch
seniorrådgiver
Helse- og sosialavdelingen

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

Statens helsetilsyn Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 17.01.2019.

Fylkesmannen gjennomførte møte med leder av Mandal KFU i forkant av tilsynet.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Mandal kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte 20.03.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 21.03.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Folkehelseoversikt Nye Lindesnes 1. utgave
  • Stillingsbeskrivelse kommuneoverlege
  • Delegasjonsreglement vedtatt 21.01.2016
  • Organisasjonskart
  • Kommunelegens egen dokumentasjon av uavhengighet og kompetanse
  • Oversikt over skoler og barnehager i Mandal med dato for godkjenninger
  • Systemkontrollskjema til tilsyn ved barnehager og skoler
  • Diverse godkjenninger av skoler i perioden 2011-2017
  • Forhåndsgodkjenning av flerbrukshall ved Vassmyra ungdomsskole
  • Utdrag fra internkontrollrutiner i skolene
  • Notat: Godkjenning av skolene datert 15.05.2013
  • Skriv Miljø og helse i skolen
  • Plan for trygt og godt skolemiljø Mandal kommune datert 22.12.2017

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Marie Christine F. Calisch, Fylkesmannen i Agder, revisjonsleder
  • seniorrådgiver, Elin Kristensen , Fylkesmannen i Agder, revisor

 


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Folkehelseloven. Kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Søk