Helsetilsynet

Sammendrag

Denne rapporten beskriver avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

Kommunens beredskapsplanlegging, herunder om

  • planene for kriseledelse og forberedelser for krisehåndtering er tilfredsstillende
  • planene dekker de nødvendige områdene innen helsemessig og sosial beredskap
  • planene er samordnet
  • planene baserer seg på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i kommunen
  • planene dekker behovene som er avdekket i ROS-analyser
  • planene er implementert, kjent og øvet og om ansvarslinjer er klare
  • planene og ROS-analysene revideres og oppdateres i henhold til krav

Det ble påvist tre avvik og gitt to merknader.

Avvik 1:

Sirdal kommunes helhetlige ROS-analyse er ikke revidert iht. krav i lov og forskrift og gir dermed ikke et grunnlag for helhetlig, langsiktig og målrettet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen. Det er ikke utarbeidet ROS-analyse for helsemessig og sosial beredskap.

Avvik 2:

Sirdal kommunes beredskapsplan tilfredsstiller ikke alle krav i lov og forskrift.

Avvik 3:

Sirdal kommunes plan for helsemessig og sosial beredskap tilfredsstiller ikke alle krav i lov og forskrift.

Merknad 1:

Varslingslister og ressursoversikt bør rendyrkes som vedlegg til beredskapsplanen.

Merknad 2:

Kommunen kan på en bedre måte planlegge øvelser innen beredskapsområdet.

Dato: 31.10.2017

Styrk Fjærtoft Vik
revisjonsleder, helsemessig og sosial beredskap

Yngve Årøy
revisjonsleder, kommunal beredskapsplikt

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon med Sirdal kommune i perioden 28.06.2017 - 31.10.2017. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i 2017.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal beredskapsplikt etter sivilbeskyttelseslovens § 29, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10.

Fylkesmannen er videre gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes helsemessige og sosiale beredskapsplanlegging jf. lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2 og sosialtjenesteloven § 4.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknad som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten

Sirdal kommune har rundt 1800 innbyggere og er en innlandskommune. Kommunen har stor vannkraftnæring og noe småindustri. Det er en stor turistnæring, særlig i vintersesongen. I turistsesongen kan befolkningen være økt med 15 000 personer. Kommunen har jordbruksarealer, men også mye beitemark i fjellene. De viktigste transportformene går langs vei. Kommunen er langstrakt der befolkningen hovedsakelig bor i den sørlige delen av kommunen mens turistnæringen er konsentrert i den nordlige delen. Dette skaper en beredskapsutfordring .

Kommuneadministrasjonen er relativt liten og flere personer innehar flere funksjoner. Dette gjelder bl.a. enhetsleder helse som også er leder for kriseteam. Forholdene er så vidt små og oversiktlige at kommunikasjon og kjennskap til nøkkelpersoner i kommunen er meget god. Kriseteamet i kommunen har en sentral rolle i helsemessig og sosial beredskap.

Kriseledelsen i kommunen består ifølge beredskapsplanen av ordfører, rådmann, beredskapskoordinator, organisasjonssjef, enhetsleder teknisk drift, personalkonsulent, kommuneoverlege og arkivleder.

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er fra 2012. En ny er under arbeid. Beredskapsplanen er oppdatert i august 2017, plan for helsemessig og sosial beredskap i desember 2016 og smittevernplanen i desember 2016.

Forrige tilsyn med kommunal beredskapsplikt og med helsemessig og sosial beredskap i Sirdal kommune ble gjennomført i 2013.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 28.06.2017. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapittel 8 «Dokumentunderlag».

Åpningsmøte ble avholdt 12.09.2017.

Intervjuer
Åtte personer ble intervjuet 12.09.2017.

Sluttmøte ble avholdt 12.09.2017.

Rapport ble utsendt 31.10.2017.

4. Hva tilsynet omfattet

Lov av 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) fastslår i § 14 at kommunen plikter å utarbeide en helhetlig ROS­ analyse. I denne skal kommunen kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, sannsynligheten for at de inntreffer og hvordan de kan påvirke kommunen.

I følge § 15 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan basert på den helhetlige ROS­ analysen.

Forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt gir nærmere bestemmelser om den helhetlige ROS-analysen og om beredskapsplanen.

§ 2 gir minimumsbestemmelser om ROS-analysens innhold, om involvering av andre relevante aktører og om detaljanalyser der det er relevant.

§ 3 gir bestemmelser om helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

på bakgrunn av helhetlig ROS-analyse, herunder at kommunen skal utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging.

§ 4 gir detaljkrav til innholdet i kommunens overordnede beredskapsplan. Planen skal være basert på den helhetlige ROS-analysen, den skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen og den skal være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

§ 6 gir bestemmelser om oppdatering og revisjon av helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan.

§ 7 gir bestemmelser om at kommunen skal øve beredskapsplanen hvert annet år og at det skal være et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

§ 8 sier at kommunen skal evaluere krisehåndteringen etter øvelser og hendelser og implementere erfaringer i ROS-analysen og beredskapsplanene.

Det følger av § 9 at kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.

Revisjonskriterier som følger av helse- og beredskapslovgivningen:

I følge lov 24.06.2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 5-2 og lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-2 plikter kommunen å utarbeide en plan for beredskapsarbeidet for helse- og sosialtjenestene. I følge lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 16 plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltning i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.

Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. De nærmere krav til innhold i planverket er gitt i forskrift 23.07.2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. Det vises også til "Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunen» fra Helsedirektoratet (IS-1700/2009) .

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner og med spesialisthelsetjenesten, og kommunestyret skal ifølge forskriftens § 2 fastsette planen og hyppighetfor revisjon og oppdatering. Slik revisjon av ROS-analyser og planer bør finne sted minst hvert 4. år og behandles i kommunestyret like ofte.

Planene skal utarbeides ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse innen området, jf. forskriften § 3. Det er ikke krav om at selve analysen skal inngå i planen, men forutsetningene for analysen skal dokumenteres. Analysen bidrar både til kunnskapsgrunnlaget for forebyggende tiltak og som grunnlag for utarbeidelse av nødvendige forebyggende og skadebegrensende tiltak.

Planene må ifølge § 4 omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse. Dette gjelder både personell og materiell. Her kreves det et minimum av dokumentasjon slik at for eksempel vikarer i ulike funksjoner lett kan finne frem.

Forskriften stiller i § 5 krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap ved kriser og katastrofer. Det er nødvendig at man har sikret at beslutninger i en krisesituasjon kan treffes så raskt som mulig.

Planer for beredskap innen kommunen skal samordnes, jf. § 6.

Hvordan man skal samhandle med politi, lokal redningssentral, fylkesmann og andre samarbeidspartnere bør også fremgå av planen, også frivillige organisasjoner i den grad det er aktuelt.

Beredskapsforskriftens § 7 stiller også krav til at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen, er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse.

Det er videre krav om sikkerhet for forsyning av viktig materiell og utstyr,jf. § 8, samt registrering av personell som kan beordres, jf. § 9.

Forskriften stiller i § 10 krav til kvalitetssikring av beredskapsforberedelsene og -arbeidet i kommunen.

Forskrift 28.10.2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten stiller krav til hvordan kommunen systematisk skal sikre og forbedre sine tjenester.

5. Funn

Avvik 1:

Sirdal kommunes helhetlige ROS-analyse er ikke revidert iht. krav i lov og forskrift og gir dermed ikke et grunnlag for helhetlig, langsiktig og målrettet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen. Det er ikke utarbeidet ROS-analyse for helsemessig og sosial beredskap.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Lov 25.06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven - SBL) § 14
  • Forskrift 22.08.2011 om kommunal beredskapsplikt (FKB) §§ 2, 3 og 6 Lov 23.6.2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 2-2
  • Forskrift 23.7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 3

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Kommunens tidligere helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er fra 2012 og er utdatert. Det pågår arbeid med en ny ROS-analyse. Kommunen har dermed ikke en gyldig helhetlig ROS-analyse. SBL § 14 slår fast at helhetlig ROS-analyse skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. plan- og bygningsloven § 11-4, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Bakgrunnen for kravet er at et oppdatert risikobilde skal ligge til grunn ved utarbeidelsen av den kommunale planstrategien og danne grunnlag for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunestyreperioden. Ved at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og risikobildet i kommunen ikke er oppdatert, har ikke kommunen et tilfredsstillende grunnlag for å drive helhetlig, langsiktig og målrettet arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
  • Det foreligger ingen ROS-analyse for helsemessig og sosial beredskap. Det er ikke et lovkrav at det skal være en egen ROS-analyse. Da må imidlertid dette være dekket i kommunens generelle ROS-analyse. Siden det ikke foreligger noen gyldig slik analyse er ikke dette kravet ivaretatt. Plan for helsemessig og sosial beredskap bygger dermed ikke på en underliggende gyldig ROS-analyse.

Avvik 2:

Sirdal kommunes beredskapsplan tilfredsstiller ikke alle krav i lov og forskrift.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Lov 25.06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven - SBL) § 15
  • Forskrift 22.08.2011 om kommunal beredskapsplikt (FKB) §§ 4, 6 og 7 Lov 23.6.2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 2-2
  • Forskrift 23.7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap §§ 5, 6 og 7

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Det er oppnevnt stedfortredere for alle medlemmene i kommunens kriseledelse, men det er ikke varslingsliste for stedfortrederne.
  • Det er ikke sikret at alt personell som står på varslingslistene er kjent med sin rolle i krisehåndteringen.
  • Det fremkommer ikke av beredskapsplanen hvem som er ansvarlig for kommunens innsats ved behov for evakuering.
  • Beredskapsplanens beskrivelse av EPS (Evakuert og pårørende-senter) klargjør ikke i tilstrekkelig grad hvordan dette arbeidet skal gjennomføres og hvem som skal lede og drifte det. EPS er ikke øvet.
  • Det fremkommer ikke av beredskapsplanen hvem som har ansvar for krisekommunikasjon eller hvem som skal utføre tjenesten. Det fremkommer heller ikke at kommunen har tilgang på SMS-varsling.
  • I beredskapsplanen står det at den revideres hvert 4. år og oppdateres minst en gang i året. Kravene i FKB er at planen til enhver tid skal være oppdatert og som et minimum revideres en gang pr. år. Det fremkommer ikke tydelig i beredskapsplanen hvem som har ansvar for oppdatering. Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen.
  • Det er ikke implementert noe system for opplæring av personell som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen har ikke definert hvilke kvalifikasjoner personellet må ha. Det er heller ingen oversikt over om nødvendig opplæring er gjennomført. Opplæringen fremstår dermed ikke som styrt ut fra organisasjonens definerte behov.
  • Beredskapsplanen er ikke samordnet med eksterne etaters beredskapsplaner. Dette gjelder f. eks. planer for evakuering og evakuerte- og pårørendesenter (EPS), hvor politiet vil ha sentrale roller relatert til iverksettelse/etablering og drift.
  • Beredskapsplanen er ikke tilstrekkelig samordnet med plan for helsemessig og sosial beredskap. Kriseledelsen har ulik sammensetning i de to planene.

Avvik 3:

Sirdal kommunes plan for helsemessig og sosial beredskap tilfredsstiller ikke alle krav i lov og forskrift.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Lov 23.6.2000 m. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 2-2
  • Forskrift 23.7.2001 m. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap §§ 6, 7 og 8

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Plan for helsemessig og sosial beredskap er ikke tilstrekkelig samordnet med det øvrige beredskapsplanverket. Sammensetning av kriseledelsen er forskjellig i beredskapsplanen og plan for helsemessig og sosial beredskap. Samordning er ikke tatt med som underliggende prinsipp i plan for helsemessig og sosial beredskap, kap. 4.
  • Det foreligger ikke krav til kompetanse eller plan for øvelser for personellet som er tiltenkt oppgaver i krisehåndteringen.
  • Plan for helsemessig og sosial beredskap har et punkt om forsyningstrygghet. Det vises her til overordnet beredskapsplan, men denne planen omtaler ikke dette temaet. Intervjuer tyder på at temaet er blitt vurdert, men det fremkommer ikke i planverket. Kommunen har dermed ikke et system for å sikre forsyning av viktig materiell, utstyr og legemidler.

Merknad 1:

Varslingslister og ressursoversikt bør rendyrkes som vedlegg til beredskapsplanen.

  • Varslingslister og ressursoversikt er laget som egne kapitler i beredskapsplanen. Kommunen bør skille ut varslingslistene som vedlegg til planen og kun ha stillingsbetegnelser i selve hovedplanen så langt det lar seg gjøre. Dette vil forenkle den løpende oppdateringen av planen.

Merknad 2:

Kommunen kan på en bedre måte planlegge øvelser innen beredskapsområdet.

  • Det foreligger ikke en helhetlig plan for øvelser innen beredskapsområdet som sikrer progresjon i utfordringer og kompleksitet. Scenarioene for øvelser bør hentes fra kommunens helhetlige ROS-analyse, jf. FKB § 7. Kommunen har deltatt på øvelser i regi av Fylkesmannen .

6. Hovedinntrykk

Ivaretakelsen av kommunal beredskapsplikt i Sirdal kommune har enkelte mangler i forhold til bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Det er etterslep på sentral beredskapsdokumentasjon, men beredskapsbevisstheten i kommunen synes likevel å være høy. Kommunen har høy bevissthet rundt samfunnssikkerhet i kommune- og arealplanleggingen og har aktivt fulgt opp funn fra øvelser og hendelser. Kommunen vedtok gjeldende planstrategi i 2016. Den inneholder bl. a. beredskapsplan for Sirdal kommune med plan for helsemessig og sosial beredskap og ROS Lister 2012. Planstrategien slår fast at overordnet beredskapsplan skal rulleres hvert fjerde år, noe som ikke er i henhold til lovkrav. Planen skal revideres minst en gang pr. år. Kommunen jobber med planprogram for ny samfunnsdel. I denne er samfunnssikkerhet og beredskap et av flere hovedtemaer, med fire problemstillinger som skal utredes. Når det gjelder kommuneplanens arealdel har kommunen som mål at det kun skal være to delplaner - en for Sirdal sør (allerede ferdig) og en for Sirdal nord (planbeskrivelse er utarbeidet). Med unntak av kommunedelplanen for Sirdal sør er de gjeldende kommunedelplanene utarbeidet før gjeldende plan- og bygningslov ble vedtatt og har ikke hensynssoner for naturfarer. Dette vil bli rettet opp når kommunedelplanene i Sirdal nord samles i en delplan. Kommunen har bestemmelser til delplanene om at det skal gjennomføres detaljerte risiko- og sårbarhetsvurderinger på reguleringsplannivå. Kommunen bruker elektroniske aktsomhetskart og skredkart aktivt og har også utarbeidet flomsonekart for egen regning, med bidrag fra Sira­ Kvina kraftselskap. Kommunen brukte også ekstremværet «Synne» til å evaluere flomsonekartleggingen.

Sirdal kommune har pr. i dag ikke en gyldig helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen sluttet seg i sin tid til den interkommunale ROS Lister. Denne er fra 2012 og har ikke blitt fulgt opp iht. lovkrav. Sirdal utarbeider nå egen analyse bl.a. basert på tidligere funn i ROS Lister og ROS Agder. Arbeidet skjer med bred intern involvering og utkast har vært til høring også hos eksterne samarbeidspartnere. Ferdig analyse med handlingsplan skal vedtas av kommunestyret. Kommunen har jobbet aktivt med risikoreduserende tiltak avdekket etter øvelser og hendelser. SMS-varslingssystem er anskaffet. Nødnett til hjemmetjenesten er under anskaffelse. To nødstrømaggregater er innkjøpt. Disse er primært til omsorgssenteret og rådhuset, men kan også brukes på f. eks vannforsyningen. Kommunen har også bidratt til innkjøp av tankbil til brannvesenet, som også kan brukes til transport av drikkevann. Kommunens overordnede beredskapsplan er fra 2014 og er oppdatert inneværende år. Planen inneholder fastpunkter iht. forskrift, selv om evakueringsplan og plan for evakuerte- og pårørendesenter (EPS) kun finnes som tiltakskort. Det fremkommer ikke utvetydig av planen hvem som er ansvarlig for oppdatering og revisjon, og den angitte revisjonstakten for planen er ikke iht. forskrift. Plan for informasjonsberedskap er under revisjon. Gjeldende plan angir ikke hvem i kommunen som skal bemanne de forskjellige delene av informasjonstjenesten. Punktet om publikumstjeneste henviser til et tiltakskort som henviser tilbake til planen. Tiltakskort for EPS angir ikke fullstendig hvem som skal bemanne EPS eller hvem som skal lede senteret. Tiltakskort for evakuering angir ikke hvem i kommunen som skal bidra i en evakuering. Det er heller ikke endelig slått fast hvem som skal lede kommunens innsats under evakuering. Varslingslistene må også ta med stedfortrederne til kriseledelsen. Kommunen har ikke sikret at alle som står i varslingslistene og er tiltenkt en rolle i krisehåndteringen, er informert om sine funksjoner. Varslingslister og ressursoversikt bør endres til vedlegg slik at man slipper å oppdatere hele planen ved endringer i disse oversiktene.

Kommunen gjennomfører opplæring av personell i kriseorganisasjonen, men dette skjer ikke på bakgrunn av et analysert behov. Det bør defineres kompetansekrav for den enkelte funksjon i kriseorganisasjonen og lages en oversikt som viser hvilken opplæring den enkelte har ratt. Kommunen har evaluert øvelser og hendelser og fulgt opp avdekkede forbedringspunkter. Siste øvelse i kommunen var Fylkesmannens øvelse i 2015. Det er ikke gjennomført øvelse så langt i 2017. Kommunen bør ha en plan for øvelser som sikrer progresjon for kriseorganisasjonen og som er i henhold til forskriftskrav. QM+ brukes som kvalitetssikringssystem og all beredskapsdokumentasjon er lagt inn der.

7. Regelverk

  • Lov 25.06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelses!oven)
  • Forskrift 22.08.2011 om kommunal beredskapsplikt
  • Lov 30.03.1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mm
  • Lov 24.06.2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
  • Lov 23.6.2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)
  • Lov 18.12.2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • Forskrift 23.7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv etter lov om helsemessig og sosial beredskap
  • Lov 5.8.1994 om vern mot smittsomme sykdommer
  • Forskrift 17.6.2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten
  • Forskrift 13.2.2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll
  • Forskrift 28.10.2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Kommuneplan, arealdel (varierende alder) og samfunnsdel 2006-2018
  • ROS Lister fra 2012 vedtatt i kommunestyret som ROS Sirdal
  • Ny risiko og sårbarhetsanalyse Sirdal 2017 som er under arbeid
  • Beredskapsplan for Sirdal kommune med tiltakskort og vedlegg
  • Plan for helsemessig og sosial beredskap
  • Smittevernplan
  • Pandemiplan
  • Tuberkuloseprogram
  • Retningslinjer for kriseteam med tiltakskort
  • Beredskapsplan pleie og omsorg
  • Beredskapsplan legekontoret
  • Beredskapsplan avdeling psykisk helse
  • Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet datert 01.01.2014
  • Plan for informasjon ved kriser i Sirdal kommune (under arbeid) Under tilsynet ble kvalitetssikringssystemet «QM+» presentert.
  • Annen dokumentasjon som Fylkesmannen hadde tilgang til fra tidligere:
  • Kommunal planstrategi 2016-2020
  • Evaluering etter øvelse i 2015 og etter ekstremværet «Synne»
  • Handlingsplan datert 15.12.2015 etter øvelse og «Synne»

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen:

  • Varsel om tilsyn, datert 28.06.2017
  • E-post fra Sirdal kommune 18.08.2017 med oversendelse av dokumentasjon
  • E-poster fra Sirdal kommune 23.08, 29.08 og 31.08.2017 med oversendelse av dokumentasjon
  • Program og administrative bestemmelser for tilsynet, datert 31.08.2017
  • E-poster fra Sirdal kommune 05.09 og 09.09.2017 med oversendelse av dokumentasjon

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet
NavnFunksjon / stillingÅpningsmøteIntervjuSluttmøte

May Britt Ousdal

Plankoordinator

X

X

X

Frank Haugom

Enhetsleder teknisk drift

X

X

X

Ruth Lillian Hompland

Enhetsleder helse

X

X

X

Gunhild Kvinen

Enhetsleder pleie og omsorg

X

X

X

Ivan Jovovic

Kommuneoverlege

X

X

X

Ommund Fintland

Personalkonsulent

X

X

X

Jan Magne Josdal

Beredskapskoordinator

X

X

X

Inge Hedenstad Stangeland

Rådmann

X

X

X

Fra tilsynsmyndighetene deltok:

  • Styrk Fjærtoft Vik, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisjonsleder, helsemessig og sosial beredskap
  • Yngve Årøy, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisjonsleder, kommunal beredskapsplikt
  • Bjørg Tveiten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisor
  • Torhild Svendsen, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, observatør