Helsetilsynet

Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder har ført tilsyn med Åmli kommune den 20.03.2018 og 21.03.2018. Vi undersøkte om verksemda sørger for at tenester til personar med rusmiddelproblematikk og psykiske lidingar (ROP-lidingar) blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukarane får trygge og gode tenester.

Tilsynet blei gjennomført som del av eit landsomfattande tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Brukaranes meininger om og erfaringar med tenestetilbodet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheita, både når det gjeld kvalitet på tenestene og kommunens praksis når det gjeld brukarinvolvering. Fire brukarar har derfor blitt intervjua i forkant ved dette tilsynet.

Tilsynet har hatt fokus på om kommunen ved helse- og omsorgstenesta og sosiale tenester i NAV:

  • kartlegg brukaranes heilskaplege situasjon og behov for tenester
  • yter helsetenester og oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblem
  • samarbeider slik at tenestene brukarane mottar er heilskaplege og koordinerte
  • tilbyr og yter tenester for å meistre praktiske oppgaver ved å bu
  • ivaretar brukaranes rett til medverknad

Fylkesmannen konkluderar:

Åmli kommune sikrar ikkje systematisk kartlegging av ROP- brukaranes heilskaplege situasjon, mål og moglege behov for tenester. Vi kan ikkje finne at brukaranes samlede tenestetilbod er evaluert, og kommunen sikrar dermed ikkje at tenestene er individuelt tilpassa.

Dette er brot på:

Helse- og omsorgstenestelova § 4-1.
Forvaltningslova § 17, jf. helsepersonellova §§ 39 og 40.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstenesta §§ 6,7,8 og 9.

1. Tilsynets tema og omfang

Tilsynet er retta mot kommunens tenester til voksne personar (> 18 år) som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk liding som kvar for seg eller samla gjer at dei har eit funksjonstap som medfører behov for tenester frå kommunen over tid. Tilsynet er gjennomført som systemrevisjon.

Tilsynet inkluderar brukarar uavhengig av kva slags rusmidler dei brukar (alkohol, legemidler, illegale rusmiddel) og uavhengig av om dei har fått diagnostisert ei rusliding. Tilsvarande gjeld for psykiske lidingar ved at tilsynet er retta mot kommunens tenester uavhengig av om personane har ein psykiatrisk diagnose (bipolar lidelse, schizofreni, depresjon etc.). Det skillast heller ikkje på om personane aktivt brukar rusmidler eller om dei er i rehabilitering etter behandling for sitt rusmiddelbruk.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legg til rette for og følgjer opp at personar med samtidig rusmiddelproblem og psykisk liding mottar individuelt tilpassa, samordna og forsvarlege helse- og omsorgstenester og sosiale tenester.

Vi har undersøkt om kommunen, ved helse- og omsorgstenesten og sosiale tenester i NAV:

  • Kartlegg brukaranes heilhetlige situasjon og behov for tenester
  • Gir oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblem
  • Samarbeider slik at tenestene brukarane mottar er heilhetlige og koordinerte
  • Tilbyr og yter tenester slik at brukarane kan meistre å bu i eigen bustad
  • Ivaretar retten til medverknad.

Vi har undersøkt om kommunen systematisk kartlegg viktige områder hos brukarane som:

  • rusmiddelbruk og psykisk helsesituasjon
  • somatisk helsesituasjon
  • hvilken hjelp brukar mottek frå kommunen, spesialisthelsetenesta eller andre instanser (for eksempel private psykiatere/psykologer eller lavterskeltilbod)
  • bosituasjon og behov for tenester for å meistre å bo i eigen bolig
  • økonomi
  • familie og annet nettverk, særleg om brukaren har omsorg for barn
  • arbeid/aktivitet

Vidare har vi sett på om brukarane får naudsynt hjelp innafor alle områda dei treng hjelp, og om kommunen har eit system som sikrar at tenestene samarbeider for å gi brukarane eit heilskapleg og koordinert tilbod. Når det gjeld samarbeid tenker vi både på internt samarbeid mellom kommunale tenester, NAV og fastlegar m.m, og med spesialisthelsetenesta der det er aktuelt.

Kommunens ansvar for medverknad til å skaffe varig bustad til vanskeligstilte har ikkje vært omfatta av tilsynet.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Dette inneber at vi i tilsynet har undersøkt om kommunen gjennom god internkontroll sikrar forsvarlege tenester. Spesielt når fleire instanser er involvert i tenesteytinga, blir det viktig at overordna ledelse legg til rette for og følgjer opp at naudsynt samhandling fungerer på tvers av organisatoriske einingar.

Vi har i tilsynet undersøkt hvordan kommunens leiing følgjer med på at styringen av tenestene fungerer som forutsatt og er tilstrekkelege for å gi forsvarlege tenester.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndigheit til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgsteneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 12-3 og helsetilsynsloven § 2 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltninga (sotjl) § 9.

Eit tilsyn er ein kontroll av om verksemda er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over krava som blei lagt til grunn i tilsynet.

Forsvarleg verksemd

Kravet om forsvarleg verksemd, jf. hol § 4-1 og sotjl § 4 er forankra i anerkjent fagkunnskap, faglege retningsliner og allmenne samfunnsetiske normer.

Forsvarlegheitskravet er ein rettsleg minstestandard, og sett ei nedre grense for kva som kan aksepterast før det må reknast som svikt i tenestene. Kravet til forsvarlegheit må gjelde tilgjengelegheit, kvalitet, innhold og omfang.

Det er utarbeidd fleire publikasjonar som gir innhald til kva som er fagleg forsvarleg og som er aktuelle for dette tilsynet:

  • Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (IS-1948) utgitt av Helsedirektoratet (Heretter kalt ROP-retningslinjen).
  • Rundskriv til sosialtjenesteloven utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2012 med seinere endringar
  • Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning. NAV September 2013. Sist endra april 2016
  • Veileder til sosialtjenesteloven § 17 - utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014
  • Sammen om mestring. Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Eit verktøy for kommunar og spesialisthelsetenesten (IS-2076). Utgitt av Helsedirektoratet i 2014.

Plikta til systematisk styring

Kravet til ledelse, organisering og styring er eit viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlege tenester. Lovverket fastslår at:

  • kommunen har plikt til å styre og leie for å sikre at verksemd og tenester etter kapittel 4 i sosialtenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. sotjl. § 5
  • kommunen sitt ansvar for å tilby naudsynte helse- og omsorgstenester inneber ein plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere verksemda, slik at tenestenes omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd.

Pasient- og brukermedverknad

Brukermedverknad er ei forutsetning for forsvarleg tenesteyting ved NAV-kontoret og i helse- og omsorgstenesten. Kravet om medverknad går fram av følgjande:

  • Tenestetilbodet skal så langt mogleg utformast i samarbeid med tenestemottaker, og det skal leggas stor vekt på kva brukaren meiner, jf. sotjl. § 42
  • Det skal være mogleg for pasientar og brukarar til medverknad ved utforming og gjennomføring av tenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 3-1 første og annet ledd. Når tenestetilbod utformast, skal det legges stor vekt på hva pasienten og brukaren meiner jf. pbrl. § 3-1 annet ledd annet punktum, jf. hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b.

Kravet om brukermedverknad framgår også av andre bestemmelser i lovverket, for eksempel i reglane om individuell plan i sotjl. § 28 og hol § 7-1 første ledd.

Samarbeid for å koordinere tenester
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltninga og helse- og omsorgstenesta er forplikta til å samarbeide med andre deltenester, tenesteytere og sektorar. Kommunens plikt til å samarbeide er presisert i følgende bestemmelser:

  • NAV-kontorets plikt til å samarbeide med andre på individnivå framgår av bestemmelsene om de sosiale tjenestene, som sotjl. § 17
  • Kommunen har en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltenester innad i kommunen og med andre tenesteytere, der dette er nødvendig for å tilby tenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf. hol. § 3-4

Plikt til å dokumentere

Det stillast krav om at tildeling av sosiale tenester i NAV er grunngjeve skriftleg. Dette gjeld og vedtak om tenester etter hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, § 3-6 og § 3-8, som forventast å vare lenger enn to veker. Vidare må kommunen sørge for at NAV-kontoret og helse- og omsorgstenesta fortløpande dokumenterar sentrale opplysningar om brukar.

Det er presisert i hol. § 5-10 at kommunen skal sørge for at pasient- og informasjonssystema som brukas er forsvarlege. Det er kommunens ansvar å opprette pasientjournalsystem som gjer det mogleg for dei tilsette å overholde journalføringsplikta.

Alle tilsatte som yter helsehjelp har plikt til å føre pasientjournal, jf. helsepersonelloven (hpl.) § 39 Pasientjournalen skal inneholde relevante og naudsynte opplysningar om pasienten og helsehjelpa, jf. hpl. § 40. Hvilke opplysninger som skal journalføres er konkretisert i forskrift om pasientjournal (journalforskriften) § 8.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Beskrivelse av virksomheten og organisering

Åmli kommune har ca 1850 innbyggjarar, og er administrativt organisert med rådmann med stab og fire einingar (Oppvekst, Helse og velferd, Habilitering og ressurs, Samfunn). I Helse- og velferd er det fleire einingar, blant anna; heimesjukepleie, heimehjelp, legekontor, koordinerande eining. I Habilitering og ressurs er det blant anna; Psykisk helse og rus, Dagsenter, NAV sosiale tenester, I 2017 blei den statlege delen av NAV Åmli lagt til nabokommunen Froland. Kommunen har vald å legge bustøtte og Startlån fra Husbanken til NAV kontoret.

Hovudansvaret for personar med rus og psykiske helseproblem (ROP) er lagt til psykisk helse og rus. Dei samarbeider ved behov med andre etatar i kommunen, mellom anna heimesjukepleie, NAV og fastlege. Kommunen har fleire ulike lavterskeltilbod til ROP-brukarar, blant anna; dagsentertilbod, lukka turgruppe, bading i oppvarma basseng og i perioder fluebindingskurs i samarbeid med Norsk Folkehjelp.

Det er etablert ulike tverrfaglege møter for brukargruppa. Møtene er etablert for å drøfte saker og sikre at partane jobbar mot samme mål. Eksempel på slike tverrfaglege møter er samarbeid mellom heimesjukepleia og psykisk helse og rus. Vidare har heimesjukepleia faste møter med legekontoret. Eining for helse og velferd og NAV har møter ved behov. Det er også jevnlig møter med fastlegane og kommunelegen.

Søknader vert handsama i den enkelte eining. Kommunen har imidlertid etablert eit inntaksteam for handsaming av søknadar om heimebaserte tenester. Ved behov for fleire kommunale tenester blir inntaktsteamet kontakta for å koordinere hjelpa.

Kartlegging av brukaranes heilhetlige situasjon og behov for tenester:

  • IPLOS- registrering var kun delvis påbegynt for 3 av 7 brukarar. Vi fant heller ikkje anna systematisk ADL-kartlegging.
  • Vi har fått oversendt kartleggingsskjema for brukarar av eininga psykisk helse og rus. Sjølve skjemaet brukast som kladd og samandrag skal inn i journalsystemet Profil. Kartlegging var utført for ein brukar og påbegynt for ein brukar. For 5 av 7 brukarar var det ikkje gjennomført kartlegging.
  • I 6 av 7 journalar var brukars mål ikkje definert. Dette gjer det vanskeleg å evaluere effekt av helsehjelpa.
  • Vi fann dokumentasjon på endringar i vedtaket, men ikkje kva som var årsak til endringa. I 2 av 7 fant vi endringsvedtak, i 4 andre var tenesten justert etter ønske/behov. Vedtak om tenester blir ikkje rutinemessig evaluert.
  • Det undersøkas om brukar har omsorg for barn.
  • Kommunen bistår brukaren ved behov for å komme i kontakt med andre instansar.
  • Kommunen har oversikt over ansattes kompetanse og har utarbeida strategisk kompetanseplan (2013- 2016).
  • Vi finn ikkje at leiinga kontrollerar om rutine for kartlegging av brukaranes heilskaplege situasjon og behov for tenester følgjast.

Oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer:

  • Bakgrunnsopplysninger/ kartlegging av brukaranes rus- og psykisk helse og somatisk problematikk var nedtegna, men gjennomføres ikkje strukturert.
  • Risikoforhold/ akutte forverringar er omtalt i 3 av 7 journaler, men aktuelle tiltak er ikkje journalført.
  • Det er ikkje utarbeidd kriseplan i samarbeid med brukar.
  • Brukarane får tenester i form av samtaler over tid. Det foretas justering etter avtale med brukar.
  • I journal og gjennom intervjuer fant vi at ROP- brukarane får helse- og omsorgstenester. På grunn av mangelfull kartlegging og evaluering og udefinerte mål er vi usikre på om tenestene er tilpassa den enkeltes behov.
  • Det er tilgang på helsefagleg kompetanse for å følge opp brukarane.

Samarbeid for å sikre heilhetlige og koordinerte tenester:

  • Kommunen har klar plassering av kva slags eining som har ansvar for å yte dei ulike tenestene til brukargruppa.
  • Det er kjent hvem som er brukars fastlege, men det er ikkje alltid journalført.
  • Det kom fram i intervju med brukarar og ansatte at kommunen samarbeidar med fastlege og spesialisthelsetenesten ved behov.
  • Det er etablert faste samarbeidsmøter internt i kommunen. Rutiner for dette er ikkje nedtegnet. Ansvarsfordelingen ved utfordrande situasjonar framstår som uklar.
  • Det er etablert faste møter med DPS og ein ser i journal at det er gjennomført LAR- møter v/ ansvarsgruppemøter.
  • Helse- og omsorgstenester samordnas i møter. Informasjon frå møtene var ikkje skrive ned.
  • Det utarbeidas ikkje plan for tjenesteytingen.
  • Opplæring i individuell pan (IP) / koordinatorrolla er gjennomført i kommunen.
  • Av avviksmelding framgår at ein brukar har fått vedtak om koordinator, uten at dette er blitt tildelt.
  • Det kom fram i intervju at brukarane er forespurt om individuell plan (IP). I av 7 brukar har fått vedtak om IP, og venter på at dette settas i verk. Det er i 2017 gjennomført risikoanalyse med tema vold/ risiko for vold.
  • Vi fant ingen kriseplanar for brukargruppa ved akutte hendingar.

Tilbyr og yter tenester slik at bruker kan meistre å bu i eigen bustad

  • Det framgår av journalnotat ved NAV Åmli at det gis opplysning, råd og rettleiing (sosialtjenesteloven § 17).
  • NAV Åmli har eigne vedtaksmalar for tenesten opplysning, råd og rettleiing (sosialtjenesteloven § 17) og vi har sett eit eksempel på vedtak.
  • NAV Åmli kontaktar andre einingar ved behov.
  • NAV Åmli har kartleggingsskjema for økonomiske forhold.
  • Kommunen kartlegger ikkje ADL- ferdigheitar på strukturert måte for denne brukergruppa.
  • Vi er usikre på om brukaranes behov for bistand til å bu er ivaretatt.

Ivaretar brukaranes rett til å medverke

  • Av intervjuer med ansatte og brukarar fremgår det at brukars ønsker og framlagte behov er førande for utforming av tenestetilbodet. Brukars ønsker framkommer i journal.
  • Kommunen har fleire skjema for samtykke.1 av 7 har gitt samtykke skriftleg som vi finner igjen i journal.
  • Det er innhenta muntleg samtykke om deling av opplysningar hos 4 av 7 brukarar. 1 av 7 ønska ikkje å samtykke, hos 1 brukar manglar journalføring av samtykke.
  • Kommunen har ikkje hatt brukarundersøkingar.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Oppsummering:
Åmli kommune oversendte kartleggingsskjema som skal brukast ved søknad om helse- og omsorgstenester. Det blei opplyst i intervju av ansatte at kartleggingsskjemaene skulle brukas som kladd og at samanfatning skulle skrivast i Profil.

Dette ble midlertid kun i liten grad funne under tilsynet. Kartlegging skal danne grunnlag for å fatte nye vedtak eller for å revurdere tenesta/ hjelpa brukaren mottar. På grunn av mangelfull kartlegging og evaluering og udefinerte mål er vi usikre på om tenestene er tilpassa den enkeltes behov. Det ble funne noen revurderingsvedtak, men det blei ikkje funne grunngjeving for revurderinga. Det var difor ikkje mogleg å sjå om brukaren fikk tenester tilpassa behov for hjelp i henhold til oppdatert kartlegging.

Når eventuelle kartleggingar ikkje er dokumentert i journal er det vanskeleg for leiinga å følge med på om det er tilstrekkeleg. Når vedtaket ikkje er evaluert er det fare for at tenesta ikkje er i tråd med behov og at det kan utvikle seg ulik praksis, kor det er personavhengig kva slags tenester som gis. Det mangla og dokumentasjon i journalen på mål og innhald i tiltak for brukarane. Dette gjer det vanskeleg å evaluere effekt av helsehjelpa.

Det framgår av intervjuer med brukarar og tilsette at brukarane får tenester, men den manglande heilskaplege og systematiske kartlegginga hos brukarar med rus- og psykisk helseproblematikk gjer ein uakseptabel risiko for at brukarane ikkje får rett teneste til rett tid.

Kommunen har kartleggingsskjema i tråd med nasjonale rettleiarar, men dei brukas ikkje i praksis. Kravet er at brukarens situasjon og tilstand skal være tilstrekkeleg opplyst før det blir fatta vedtak eller beslutta kva slags teneste som vil være forsvarleg hjelp for å dekke behovet jf forvaltningsloven § 17.

Det framgår av intervjua at einingane har faste samarbeidsmøter. Dette bekreftas også frå spørreskjemaene til fastlegane. Det blei imidlertid ikkje laga referat frå desse interne møtane, og det ble heller ikkje funne notat i journal. Vurderingane frå desse møtane burde vært skrive i journal på den einskilde brukar slik at dette hadde vært mogleg å etterprøve og tatt med i grunnlag for evaluering av tenestene.

NAV tilbyr opplysning, råd og retteliing etter sostjl § 17 til brukergruppa. Videre har NAV Åmli mal for å fatte vedtak etter denne bestemmelsen.

Det gikk fram av intervju med brukarane at dei var nøgde med tenestene dei hadde tilbod om. Dei blei tatt med i utforminga av tenesten og hadde tilbod om både helsehjelp og aktivitet på dagsenter. Kommunen har gjennomført Brukerplan-opplæring og har planer om å gjennomføre dette i 2018. Etter tilsynets vurdering har kommunen stort fokus på dialog med brukarane på individnivå, og er opptatt av å få til brukermedverknad i praksis.

5. Tilsynsmyndigheitas konklusjon

Åmli kommune sikrar ikkje systematisk kartlegging av ROP- brukaranes heilskaplege situasjon, mål og moglege behov for tenester. Vi kan ikkje finne at brukaranes samla tenestetilbod er evaluert, og kommunen sikrar dermed ikkje at tenestene er individuelt tilpassa.

Dette er brudd på:

Helse- og omsorgstjenestelovens § 4-1.
Forvaltningsloven § 17, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6,7,8 og 9.

6. Oppfølging av påpeika lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for kva vi forventar virksomheita skal gjøre i prosessen med å rette påpeika lovbrudd. 

Fylkesmannen ber Åmli kommune utarbeide ein plan for å rette lovbruddet innan 01.08.2018

Planen må innehalde ei oversikt over tiltak som må iverksettas og hvordan leiinga vil følge opp arbeidet framover. Det må lagas ein plan for implementering av gjeldande/nye rutiner og på hvilken måte det skal følgas opp at desse fungerar i praksis.

Planen må gjere greie for hvordan leiinga vil gjennomgå og vurdera om dei planlagte tiltaka verkar som forutsett.

Lovbrudda må være retta innan 01.10.2018. Fylkesmannen vil følge opp dette i dialog med kommunen.

Med helsing

Anne Sofie D. Syvertsen (e.f)
fylkeslege

Eva Dolva
seniorrådgiver

Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Saksbehandler: Eva Dolva, tlf: 38 17 61 69

Kopi til: NAV Åmli 

Gjennomføring av tilsynet

Varsel om tilsynet blei sendt 02.01.2018

Forberedande møte med verksemnda blei gjennomført 06.03.2018. Intervju med tre brukarar blei gjennomført 06.03.2018

Det blei sendt ut spørreskjema til fastlegane i kommunen i forkant av tilsynet, og vi fikk inn svar frå ein fastlege.

Tilsynet blei gjennomført ved Åmli kommune og innleia med eit åpningsmøte den 20.03.2018. Intervjuer med ansatte blei gjennomført 06.03.2018 og 20.03.2018. Sluttmøte med gjennomgang av funn blei avheldt 21.03.2018.

Ein del dokument var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens annan dokumentasjon blei gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgande dokument blei gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  1. Organisasjonskart/beskriving av kommunens/NAVs administrative og faglege oppbygging når det gjeld einingar som yter tenester til personar med rus- og psykiske
  2. Oversikt over kommunens tenestetilbod til brukarar med samtidig psykisk liding og rusproblematikk
  3. Oversikt over / navn på ansatte i de ulike tenestene som er involvert i kartlegging, vurdering av hjelpebehov, og som er ansvarleg for gjennomføring av tiltak overfor den aktuelle brukergruppa, hvor funksjon/ stilling/ plassering i organisasjon og stillingsstørrelse framgår.
  4. Rutiner/beskrivelse av hvordan brukaranes rett til informasjon og medverknad ivaretas
  5. Rutiner / prosedyrer for å kartlegge hjelpebehov og fatte vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) § 3-2 5, 6 a, b og sosialtjenesteloven (STL) § 17
  6. Rutiner for samhandling/samarbeid internt i kommunen (inkl. med NAV og fastlegar) og med spesialisthelsetjenesten,
  7. Rutiner for innhenting av samtykke ved NAV og
  8. Rutiner for bruk av Individuell plan (IP) eller liknande
  9. Eventuelle kompetanseplan og oversikt gjennomførte opplæringstiltak frå 2015 til d.d.
  10. Resultat av aktuelle risiko- og sårbarheitsanalysar evt.
  11. Prosedyrer /praksis for avviksbehandling og oppfølging av avvik
  12. Resultat av eventuelle brukarundersøkingar gjennomført på området.
  13. Eventuelle årsmeldinger som gjeld på området.
  14. Eventuelt andre opplysningar/dokument som kan være relevante for dette tilsynet
  15. Relevante avviksmeldinger for 2016 og frem til d.d.
  16. Nummerte liste/ ID-nummer over alle personar som kommunen definerer har ROP-lidingar, med navn og fødselsdato, kor det framgår kva slags hjelp/ tenester brukeren får/ har tilbod om.

Etter at vi har fått liste over brukarane vil vi plukke ut eit utvalg og se på elektronisk i kommunens journalsystem:

    a) Kopi av alle vedtak etter HOL § 3-2 punkt 5 og punkt 6 a, b og STL § 17

    b) Avslag på vedtak i 2016 og frem til d.d. etter HOL § 3-2 punkt 5 og punkt 6 a, b og STL § 17

    c) Fullstendig journal frå 01.01.2016 til d.d. herunder referat frå ansvarsgruppemøter, epikriser, henvisningar, IP.

I tabellen under gir vi ei oversikt over kven som blei intervjua, og kven som deltok på oppsummerande møte ved tilsynsbesøket.

Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon / stilling

Intervju

Oppsummerende møte

Laila Nylund

Einingsleiar, Helse og velferd

x

 

Sissel Nordås

Hansen

Sjukepleiar

x

 

Hild Marit Skarmyr

Coach, samtalerettleiar, Psykisk helse og rus

x

 

Margit Bringsverd Moe

Sjukepleiar med vidareutdanning i psykisk helse

x

x

Ina T. Hellesfjord

Sosialkonsulent NAV

x

x

Inge Egil Hauge

Einingsleiar, Habilitering og ressurs

x

x

Anne-Grete Askland

Seniorrådgjevar habilitering/Oppvekst

x

x

Øidis Bruun Nordås

Fagleiar

 

x

Randi Skogly

Folkehelsekoordinator, Psykisk helse og rus

 

x

Trine Krossbekk Agersborg

HR- og beredskapsrådgjevar, Rådmannens stab

 

x

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • Seniorrådgjevar Birthe Guttormsen, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder,
  • Seniorrådgjevar Hanna Hurv Nilsen, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder, revisor
  • Seniorrådgjevar Eva Dolva, Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder, revisjonsleiiar

 


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk