Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Evje og Hornnes kommune fra 20.08.2018 til 21.08.2018. Vi undersøkte om kommunen sørger for at kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannen påpeker følgende:

  • Evje og Hornnes kommune sikrer ikke systematisk kartlegging og journalføring av ROP- brukernes helhetlige situasjon, og mulige behov for
  • Dette er brudd på:
    Helse- og omsorgstjenestelovens § 4-1.
    Forvaltningsloven § 17, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40.
    Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6,7,8,9

Vurdering av ledelsens styring av aktuelle tjenester:

Ledelsen følger med på tjenesten via møter. Funn i tilsynet viser behov for at ledelsen skal forbedre og implementere nødvendige prosedyrer, for å rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen.

1. Tilsynets tema og omfang

Tilsynet er rettet mot kommunens tjenester til voksne personer (> 18 år) som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse som hver for seg eller samlet gjør at de har et funksjonstap som medfører behov for tjenester fra kommunen over tid. Tilsynet er gjennomført som systemrevisjon.

Tilsynet inkluderer brukere uavhengig av hvilke rusmidler de benytter (alkohol, legemidler, illegale rusmidler) og uavhengig av om de har fått diagnostisert en ruslidelse. Tilsvarende gjelder for psykiske lidelser ved at tilsynet er rettet mot kommunens tjenester uavhengig av om personene har en psykiatrisk diagnose (bipolar lidelse, schizofreni, depresjon etc.). Det skilles heller ikke på om personene aktivt benytter rusmidler eller om de er i rehabilitering etter behandling for sitt rusmiddelbruk.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse mottar individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Vi har undersøkt om kommunen, ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV:

  • Kartlegger brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester
  • Gir oppfølging av rus-, psykiske- sosiale- og somatiske helseproblemer
  • Samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte
  • Tilbyr og yter tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig
  • Ivaretar brukernes rett til å medvirke

Vi har undersøkt om kommunen systematisk kartlegger viktige områder som;

  • rusmiddelbruk og psykisk helsesituasjon
  • somatisk helsesituasjon
  • hvilken hjelp bruker mottar fra kommunen, spesialisthelsetjenesten eller andre instanser (for eksempel private psykiatere/psykologer eller lavterskeltilbud)
  • bosituasjon og behov for tjenester for å mestre å bo i egen bolig
  • økonomi
  • familie og annet nettverk, særlig om brukeren har omsorg for barn
  • arbeid/aktivitet

Videre har vi sett på om brukerne får nødvendig hjelp innenfor områder de trenger hjelp, og om kommunen har et system som sikrer at tjenestene samarbeider for å gi brukerne et helhetlig og koordinert tilbud. Når det gjelder samarbeid tenker vi både på internt samarbeid mellom kommunale tjenester, NAV og fastleger m.m, og med spesialisthelsetjenesten der det er aktuelt.

Kommunens ansvar for å medvirke til å skaffe varig bolig til vanskeligstilte har ikke vært omfattet av tilsynet.

Tilsynet er gjennomført som en systemrevisjon. Dette innebærer at vi i tilsynet har undersøkt om kommunen gjennom god internkontroll sikrer forsvarlige tjenester. Spesielt når flere instanser er involvert i tjenesteytingen, er det viktig at overordnet ledelse legger til rette for og følger opp at nødvendig samhandling fungerer på tvers av organisatoriske enheter.

Vi har i tilsynet undersøkt hvordan kommunens ledelse følger med på at styringen av tjenestene fungerer som forutsatt og er tilstrekkelig for å sikre forsvarlige tjenester.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 2.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 2.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven (hol) § 12-3 og helsetilsynsloven § 2 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl) § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Forsvarlighetskravet
Kravet om forsvarlighet, jf. hol § 4-1 og sotjl § 4 er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer.

Forsvarlighetskravet er en rettslig minstestandard, og setter en nedre grense for hva som kan aksepteres før det må regnes som svikt i tjenestene. Kravet til forsvarlighet må gjelde tilgjengelighet, kvalitet, innhold og omfang

Det er utarbeidet flere publikasjoner som gir innhold til hva som er faglig forsvarlig og som er aktuelle for dette tilsynet:

  • Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (IS-1948) utgitt av Helsedirektoratet (Heretter kalt ROP-retningslinjen).
  • Rundskriv til sosialtjenesteloven utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2012 med senere endringer
  • Veileder til bruk ved økonomisk rådgivning. NAV September 2013. Sist endret april 2016.
  • Veileder til sosialtjenesteloven § 17 - utgitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2014.
  • Sammen om mestring. Veileder i psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten (IS-2076). Utgitt av Helsedirektoratet i 2014.

Plikten til systematisk styring
Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Lovverket fastslår at:

  • kommunen har plikt til å styre og lede for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 i sosialtjenesteloven er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. sotjl. § 5
  • kommunens ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er en forutsetning for forsvarlig tjenesteyting ved NAV-kontoret og i helse- og omsorgstjenesten. Kravet om brukermedvirkning fremgår av følgende:

  • Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker, og det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener, jf. sotjl. § 42.
  • Pasienter og brukere skal få mulighet til å medvirke ved utforming og gjennomføring av tjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 3-1 første og annet ledd. Når tjenestetilbud utformes, skal det legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener jf. pbrl. § 3-1 annet ledd annet punktum, jf. hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a og b.

Kravet om brukermedvirkning fremgår også av andre bestemmelser i lovverket, for eksempel i reglene om individuell plan i sotjl. § 28 og hol § 7-1 første ledd.

Samarbeid for å koordinere tjenestene til bruker

Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten er forpliktet til å samarbeide med andre deltjenester, tjenesteytere og sektorer. Kommunens plikt til å samarbeide er presisert i følgende bestemmelser:

  • NAV-kontorets plikt til å samarbeide med andre på individnivå fremgår av bestemmelsene om de sosiale tjenestene, som sotjl. § 17.
  • Kommunen har en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere, der dette er nødvendig for å tilby tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, jf. hol. § 3-4

Krav til skriftlighet

Det stilles krav om skriftlighet og begrunnelse ved tildeling av sosiale tjenester i NAV. Dette gjelder også vedtak om tjenester etter hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til d, § 3-6 og § 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker. Videre må kommunen sørge for at NAV-kontoret og helse- og omsorgstjenesten dokumenterer sentrale opplysninger om bruker skriftlig i den løpende tjenesteytingen.

Det er presisert i hol. § 5-10 at kommunen skal sørge for at pasient- og informasjonssystemene som brukes er forsvarlige. Det er kommunens ansvar å opprette pasientjournalsystemer som gjør det mulig for de ansatte å overholde journalføringsplikten.

Alle ansatte som yter helsehjelp har plikt til å føre pasientjournal, jf. helsepersonelloven (hpl.)

  • 39. Pasientjournalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. hpl. § 40. Hvilke opplysninger som skal journalføres er konkretisert i forskrift om pasientjournal (journalforskriften) § 8.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Beskrivelse av virksomhetens organisering:

Evje og Hornnes er en kommune med om lag 3 600 innbyggere. Kommunens øverste administrative ledelse består av rådmann, økonomisjef, personalsjef og 8 enhetsledere. I tillegg er det to rådgivere på oppvekst og helse og omsorg i rådmannens stab.

Tjenesteproduksjonen er organisert i 8 enheter som ledes av hver sin enhetsleder. Enhetene er organisert i avdelinger. Oppfølgingstjenester til innbyggere med rus- og psykisk helseproblematikk utføres i hovedsak av avdelingene psykisk helse og rus, og NAV, som begge ligger i enhet helse og familie.

NAV Evje og Hornnes har 6,8 årsverk, hvor den enkelte veileder arbeider med et eller flere fagområder på tvers av kommunale og statlige ansvarsområder. Målgruppen for dette tilsynet mottar i hovedsak tjenester knyttet til sosiale tjenester, tildeling av kommunal bolig og økonomi/gjeldsrådgivning fra NAV kontoret. Enkelte mottar også arbeidsrettet oppfølging.

Avdeling for psykisk helse og rus har 4,4, årsverk. Avdelingen har ansvar for oppfølgingssamtaler, praktisk bistand, administrering og utlevering av LAR medikasjon samt følge til helsetjenester og offentlige kontorer som f. eks NAV. Avdelingen drifter også ulike gruppetilbud for målgruppen. Avdelingen har tildelingsansvar for 4 kommunale psykiatriboliger.

Det er ingen bemannede botilbud til personer med psykisk helse- og rus problematikk i kommunen.

Kartlegging av brukernes helhetlige situasjon og behov for tjenester

  • Der arbeid/ aktivitet er aktuelt har NAV gjort arbeidsevnevurderinger, med kartlegging av rus, psykisk helse, bolig, nettverk, somatiske problemstillinger
  • Kartleggingsskjema «Ny pasient» brukes i første samtale med bruker i avdeling for psykisk helse og rus. Opplysningene i sin helhet skal legges i Profil.
  • IPLOS- registrering var utført på 15 av 15 brukere
  • Det undersøkes og dokumenteres om bruker har omsorg for barn
  • Kommunen bistår brukeren ved behov for å komme i kontakt med andre instanser
  • Vi fant at opplysninger om rus, psykisk helse og somatikk var kun delvis dokumentert i en førstesamtale og sammenfatning
  • I 1 av 15 journaler var det dokumentert tilstrekkelig om rus og psykisk helse
  • Ingen av journalene hadde tilstrekkelige opplysninger om somatisk helse
  • Uti fra kartleggingen var det uklart hva slags bistandsbehov brukeren hadde
  • Bistandsbehov om oppfølging i bolig framkom i liten grad
  • Alle vedtak ble evaluert i 2018, men vi fant ikke dokumentert at det var gjort ny kartlegging ved evaluering før nytt vedtak ble fattet.

Oppfølging av rus-, psykiske- og somatiske helseproblemer

  • Kommunen har oversikt over de ansattes kompetanse og det gis mulighet til etter- og videreutdanning.
  • Det stilles krav ved ansettelse av miljøterapeut om videreutdanning innen psykisk helsearbeid/ og eller rusbehandling. 4 av 5 ansatte har dette.
  • Én ansatt mangler dette og starter høsten 2018 på denne videreutdanningen
  • Det framgår i intervju at en ansatt har kompetanse til å tilby brukere samtalebehandling.
  • Det kom fram i intervju at brukere kan få tilbud om samtalebehandling
  • I vedtakene beskrives dette som støttesamtale
  • Det er uklart hva innhold i støttesamtaler innebærer
  • Planlegging av tiltak vedrørende risikoforhold ble ikke ansett som relevant, da det ikke hadde vært risikohendelser på lang tid, og dermed ikke meldt HMS- avvik på dette området.
  • Det er journalført at brukerne får tjenester, men på grunn av mangelfull kartlegging er det er vanskelig å vurdere om tjenestene er i henhold til brukers behov.
  • Fylkesmannen fant ikke dokumentert at det gis råd og veiledning om skadereduserende tiltak selv om de har brukere som injiserer og / eller har hepatitt.
  • Ledelsen mangler system for å sjekke i journal om prosedyre for kartlegging er fulgt og om det er dokumentert at tjenestene ytes i tråd med vedtaket
  • Samarbeider slik at tjenestene brukerne mottar er helhetlige og koordinerte
  • Månedlige møter mellom hjemmesykepleien og psykisk helse/rus
  • Fast ledermøte mellom Helse og familie og pleie og omsorg en gang pr
  • Faste møter hver tirsdag på NAV. I tillegg samarbeides det på individnivå der det er naturlig.
  • Kommunen har etablert bolignemnd hvor psykisk helse/ rus, NAV og en vaktmester deltar. Her deltar også flyktningetjenesten, enhetsleder drift og forvaltning og enhetsleder helse og familie.
  • Rus og psykisk helse har ukentlig møter som er inntaksmøte / personalmøte / møte for å følge med på
  • Referat fra møtene ble sendt ut på mail . Konklusjon vedrørende brukere skulle legges i Profil av kontaktperson. Disse referatene fant vi ikke
  • Rutinen vedrørende referat og notat i journal var uklar for ansatte
  • Tjenesten bistår bruker i å komme i kontakt med fastlege hvis bruker ønsker dette.
  • Det framgår av styringsdokumentene at fastlegen henviser til rusbehandling.
  • Det framgår av intervjuer at ansvarsfordelingen vedrørende oppfølging av somatisk problematikk mellom hjemmesykepleien og psykisk helse og rus er uklar.
  • Kommunen og NAV har skjema for samtykke som scannes inn i Profil
  • Opplysninger om gitt samtykke ble gjenfunnet i 11 av 15 journaler
  • Det framkom i intervjuer med brukere og ansatte at kommunen samarbeider med fastlege og spesialisthelsetjenesten ved behov.
  • Det framkom av journal at det hadde vært samarbeidsmøter, men vi fant ikke selve referatet.
  • Opplæring i IP er gjennomført.
  • Vi fant at 10 av 15 brukere har individuell plan (IP) som er aktiv. Det er dokumentert at ytterligere 1 bruker har fått tilbud.
  • Alle har fått oppnevnt primærkontakt som også har en koordinerende funksjon.
  • 2 av 15 brukere har skrevet egen kriseplan om forebyggende tiltak for tilbakefall til Disse er imidlertid ikke oppdatert da de er fra 2013.
  • Mål/ tiltak framgår overordna i IP, men omfang og innhold i tjenesten er i liten grad nedfelt skriftlig i journal eller gjenspeiles i vedtaket.

Tilbyr og yter tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig

  • Det framgår av journalgjennomgang ved NAV at det gis opplysning, råd og veiledning, men det fattes ikke alltid vedtak etter sosialtjenesteloven § 17
  • Bruker får bistand til å komme i kontakt med andre enheter dersom hjelpebehovet går utover NAV sitt ansvars- og kompetanseområde
  • NAV yter «akutt» praktisk bistand knyttet til boligproblematikk for bruker
  • Det fattes ikke vedtak om praktisk bistand og opplæring i psykisk helse/ rus

Ivaretar brukernes rett til å medvirke

  • Det framgikk av intervju med brukere at de er med i planlegging av sine tjenester
  • Tjenesten bistår bruker i å komme i kontakt med fastlege hvis bruker ønsker
  • Det er opprettet Brukerråd på Møteplassen (lavterskel tjeneste)
  • Det framgår av journal at flere av brukerne jobber sammen med tjenesten om IP

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Evje og Hornes kommune oversendte kartleggingsskjema som skal brukes ved søknad om helse- og omsorgstjenester. Det blei opplyst i intervju av ansatte at kartleggingsskjemaene skulle brukes som kladd og at opplysningene skulle skrives inn journalnotat kalt «førstesamtale». Skjema har overskrifter med områder som personalia, nettverk/bosituasjon, fysisk/ psykisk. Det er ikke et krav at kommunene skal ha et bestemt kartleggingsverktøy, men det må være et opplegg som sikrer at tilstrekkelige opplysninger om rus og psykisk helse kartlegges og om hvordan dette får konsekvenser for den daglige fungering.

Fylkesmannen fant midlertid at kartlegging kun i liten grad ble gjenfunnet i journal. Kartlegging skal danne grunnlag for å fatte nye vedtak eller for å revurdere tjenesten/ hjelpen brukeren mottar. På grunn av manglende dokumentasjon av kartlegging og evaluering er vi usikre på om tjenestene er tilpasset den enkeltes behov. Alle vedtak er evaluert i 2018, men det blei ikke funnet begrunnelser for revurderingen. Det var derfor ikke mulig å vurdere om brukeren fikk tjenester tilpasset behov for hjelp i henhold til oppdatert vedtak.

Når eventuelle kartlegginger ikke er dokumentert i journal vil det være vanskelig for ledelsen å følge med på om tjenesten er tilstrekkelig. Når nye vedtak fattes uten at ny kartlegging er dokumentert, er det usikkert om denne er utført. Det vil da være fare for at tjenesten ikke er i tråd med behov og at det kan utvikle seg ulik praksis, hvor det er personavhengig hva slags tjenester som gis. Det manglet og dokumentasjon i journalen på mål og innhold i tiltak for brukerne, for eksempel innhold i støttesamtaler. Det framkom videre i intervju at kommunen gir praktisk bistand og oppfølging i bolig, men ingen av brukerne hadde vedtak om dette, selv hjelp i bolig framkom som et behov i flere av IP-ene.

Kravet etter forvaltningsloven § 17 er at kommunen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og helsepersonell har dokumentasjonsplikt etter helsepersonelloven §§ 39 og 40. Flere av brukerne var kjent for de ansatte over år, men manglende dokumentasjon som nevnt over gjør det vanskelig å vurdere om brukerne får tjenester tilpasset behov. Når vedtaket blir fattet og mål og tiltak utformet uten at kartlegging er nedtegnet det fare for ulik praksis, og at det kan bli personavhengig hvilke tjenester som iverksettes. Det framkom videre i intervju at ledelsen mangler system for å sjekke om tjenester ytes i tråd med vedtaket

I intervjuer kom det frem at ansatte og ledere i avdeling for psykisk helse og rus og avdeling for hjemmebaserte tjenester har uklare ansvarslinjer når det gjelder oppgaver som medisinadministrering, og oppfølging av somatiske tilstander som for eksempel hepatitt. Av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 bokstav fremgår at det klart skal fremgå hvordan ansvar og oppgaver er fordelt i virksomheten. Uklare ansvars- og oppgavelinjer medfører risiko for at brukerne ikke få tjenester de har behov for. Av intervjuer fremgår at uklarheter har blitt løst fra sak til sak gjennom etablerte samarbeidsmøter og lav terskel for å ta kontakt tjenestene i mellom.

Samarbeid mellom de ulike tjenester i og utenfor kommunen er imidlertid, sammen med kartlegging av den enkeltes situasjon og tjenestebehov, viktige forutsetninger for å kunne yte forsvarlige tjenester som oppleves som samordnet for bruker. Det ble videre opplyst i intervju at ledelsen følger med på om brukerne får tjenester i interne møter, men at det ikke er etablert kontrollrutiner for journal. Fylkesmannen finner at kommunen har et forbedringspotensial når det gjelder å tydeliggjøre ansvarslinjene på områdene som nevnt ovenfor, samt å etablere flere rutiner for å følge med på om brukerne får de tjenestene de har rett på. Kommunen bør også vurdere andre kartleggingsverktøy som

Av intervjuer med brukere og ansatte fremgår at brukerne får tjenester. Det framgår også av journal at brukerne får tjenester. Manglende systematisk kartlegging og journalføring av innholdet i tjenesten gjør det vanskelig å vurdere om innhold og omfang av tjenester er i tråd med behov. Dette utgjør etter Fylkesmannens vurdering en uakseptabel risiko for svikt.

5.   Fylkesmannens konklusjon

  • Evje og Hornnes kommune sikrer ikke systematisk kartlegging og journalføring av ROP- brukernes helhetlige situasjon, og mulige behov for
  • Dette er brudd på:
    Helse- og omsorgstjenestelovens § 4-1.
    Forvaltningsloven § 17, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40.
    Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6,7,8,9

Vurdering av ledelsens styring av aktuelle tjenester:

Ledelsen følger med på tjenesten via møter. Funn i tilsynet viser behov for at ledelsen skal forbedre og implementere nødvendige prosedyrer, for å rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd.

Fylkesmannen ber Evje og Hornnes kommune utarbeide en plan for å rette lovbruddet innen 01.12.2018

Planen må inneholde en oversikt over tiltak som må iverksettes og hvordan ledelsen vil følge opp arbeidet framover. Det må lages en plan for implementering av gjeldene/nye rutiner og på hvilken måte det skal følges opp at disse fungerer i praksis.

Planen må gjøre rede for hvordan ledelsen vil gjennomgå og vurdere om de planlagte tiltakene virker som forutsett.

Lovbruddet må være rettet innen 15.02.2019. Fylkesmannen vil følge opp dette i dialog med kommunen.

Med hilsen

Anne Sofie D. Syvertsen (e.f)
fylkeslege

Eva Dolva
seniorrådgiver

 

Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.Saksbehandler: Eva Dolva, tlf: 38 17 61 69

Kopi til:

NAV Evje og Hornnes

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 07.06.2018.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 09.08.2018.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Evje og Hornnes kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte 20.08.2018. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 21.08.2018.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  1. Organisasjonskart/beskrivelse av kommunens/NAVs administrative og faglige oppbygging når det gjelder enheter som yter tjenester til personer med rus- og psykiske lidelser
  2. Oversikt over kommunens tjenestetilbud til brukere med samtidig psykisk lidelse og rusproblematikk
  3. Oversikt over / navn på ansatte i de ulike tjenestene som er involvert i kartlegging og vurdering av hjelpebehov, og som yter tjenester overfor den aktuelle brukergruppen, hvor funksjon/ stilling/ plassering i organisasjon og stillingsstørrelse framgår.
  4. Rutiner/beskrivelse av hvordan brukernes rett til informasjon og medvirkning ivaretas
  5. Rutiner / prosedyrer for å kartlegge hjelpebehov og fatte vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven (HOL) § 3-2 5, 6 a, b og sosialtjenesteloven (STL) § 17
  6. Rutiner for samhandling/samarbeid internt i kommunen (inkl. med NAV og fastleger) og med spesialisthelsetjenesten,
  7. Rutiner for innhenting av samtykke ved NAV og kommunen.
  8. Rutiner for bruk av Individuell plan (IP) eller liknende planer.
  9. Eventuelle kompetanseplan og oversikt gjennomførte opplæringstiltak fra 2016 til d.d.
  10. Resultat av aktuelle risiko- og sårbarhetsanalyser evt. BrukerPlan
  11. Prosedyrer /praksis for avviksbehandling og oppfølging av avvik
  12. Resultat av eventuelle brukerundersøkelser gjennomført på området.
  13. Eventuelle årsmeldinger som gjelder på området.
  14. Eventuelt andre opplysninger/dokumenter som kan være relevante for dette tilsynet
  15. Relevante avviksmeldinger for 2017 og frem til d.d.
  16. Liste/ ID-nummer over alle personer som avdeling for psykisk helse og rus definerer har ROP-lidelser, med navn og fødselsdato, hvor det framgår hva slags hjelp/ tjenester brukeren får/ har tilbud om, inkludert lavterskel tjenester
  17. Nummerert liste over alle personer som NAV definerer har ROP-lidelser, med navn og fødselsdato, hvor det framgår hva slags hjelp/ tjenester brukeren får/ har tilbud om.

Etter at vi hadde fått liste over brukerne ble det plukket ut et utvalg til elektronisk gjennomgang i kommunens journalsystem:

Det ble valgt 15 journaler etter følgende kriterier:

  • Journaler til brukere som mottok flere tjenester
  • Brukere som ikke hadde langvarig opphold i spesialisthelsetjeneste, fengsel, omsorgsinstitusjon

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon / stilling

Intervju

Oppsummerende møte

Rebecca Yung-Svenning

Psykiatrisk sykepleier, avdeling psykisk helse og rus

x

x

Camilla Låstad

Sykepleier, avdeling psykisk helse og rus

x

 

Vidar Vesttøl

Psykiatrisk hjelpepleier, avdeling psykisk helse og rus

x

x

Mette Hansen

Psykiatrisk hjelpepleier, avdeling psykisk helse og rus

x

x

Ellen Karin Rosseland

Sykepleier, avdelingsleder hjemmebaserte tjenester

x

 

Ragnhild Rosseland

Psykiatrisk sykepleier, avdelingsleder, i psykisk helse og rus

x

x

Kristin Myrvold

Sosionom, veileder i NAV

x

x

May Britt Hegghaug

Sosionom, veileder i NAV

x

x

Anne Tordis Skjeggedal

Sykepleier,avdelingsleder i NAV

x

x

Sigmund Olav Syrtveit

Psykiatrisk sykepleier, enhetsleder i i helse og familie

x

x

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Bjørn Vidar Gundersen, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisor
  • seniorrådgiver, Fredrik Dahl, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisor
  • Erik Torjussen A-larm, fagrevisor
  • Seniorrådgiver, Eva Dolva, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisjonsleder

 


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk