Helsetilsynet

Sammendrag

Denne rapporten beskriver avvik som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

Kommunens beredskapsplanlegging, herunder om

  • planene for kriseledelse og forberedelser for krisehåndtering er tilfredsstillende
  • planene dekker de nødvendige områdene innen helsemessig og sosial beredskap
  • planene er samordnet
  • planene baserer seg på ROS-analyser i kommunen
  • planene dekker behovene som er avdekket i ROS-analyser
  • planene er implementert, kjent og øvet og at ansvarslinjer er klare
  • planene og ROS-analysene revideres og oppdateres i henhold til krav

Det ble påvist to avvik og gitt fire merknader.

Avvik 1:

Kommunens retningslinjer og prosedyrer for oppdatering og revisjon av beredskapsplanverket er ikke i henhold til forskriftene.

Avvik 2:

Kommunen har ikke et skriftlig system som dokumenterer kompetansebehov og gjennomført opplæring/øvelser for de som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering.

Merknad 1:

Kommunens nåværende kvalitetssystem for beredskap inneholder planelementer (ref. evakuering). Kommunen bør rendyrke dette som et kvalitetssystem og ikke ha med planelementer.

Kristiansand kommune bør snarlig få innført et kvalitetssystem for samfunnssikkerhet og beredskap/helsemessig og sosial beredskap som sikrer

  • helhetlig og samordnet beredskapsarbeid.
  • pålagt revisjon og oppdatering av dokumentasjon.
  • opplæring og kompetanse av personell som er tiltenkt en rolle i krisehåndtering.
  • gjennomføring av øvelser i et langsiktig perspektiv. evaluering av hendelser og øvelser. avvikshåndtering.
  • et årshjul som fungerer som et operativt verktøy for kommunens beredskapsarbeid.

Merknad 2:

Vedlegg 1 til kommuneplanens arealdel bør oppdateres slik at det reflekterer gjeldende ROS­ analyse.

Merknad 3:

Kommunen bør i videre arbeid med ROS-analyser vurdere sårbarheten i utvikling av velferdsteknologi og sårbarheten i bortfall av dataverktøy for pasientbehandling.

Merknad 4:

Kommunen bør merke seg følgende i forhold til helhetlig ROS-analyse:

  • I lys av nylige erfaringer bør flom behandles som en egen hendelse.
    -     Flom er behandlet som del av ekstremværhendelse uten å dekke alle relevante årsaker til flom.
  • I omtalen av alvorlige hendelser utenfor kommunen bør svikt i kritisk infrastruktur tas med.
  • Kommunen har i analyseskjema for større samferdselsulykke vurdert evakuering som et tiltak. Dette stemmer ikke overens med punkt 7 i ROS-analysen.

Dato: 04.06.2018

Styrk Fjærtoft Vik
revisjonsleder, helsemessig og sosial beredskap

Yngve Årøy
revisjonsleder, kommunal beredskapsplikt

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon med Kristiansand kommune i perioden 18.0l.2018-04.06.2018. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i 2018.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal beredskapsplikt etter sivilbeskyttelseslovens § 29, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10.

Fylkesmannen er videre gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes helsemessige og sosiale beredskapsplanlegging jf. lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2 og sosialtjenesteloven § 4.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknad som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik eller lovbrudd er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten

Kristiansand kommune har noe over 90 000 innbyggere og er Norges sjette største kommune. Den har et variert nærings- og kulturliv. Kommunen har cirka 6000 ansatte og er organisert i seks sektorer: Helse og sosial, Oppvekst, Teknisk, Kultur, Organisasjon og Økonomi. Helse og sosialsektoren ledes av direktør med stab.

Kommunen har relativt nylig vært gjennom en omorganisering, og helse- og sosialsektoren består nå av seks virksomheter i tillegg til direktørens stab. Sektoren har i overkant av 3300 ansatte fordelt på cirka 2200 årsverk. Virksomhetene er: helsefremming og innovasjon, oppfølging, behandling og rehabilitering, omsorgssentre, service og integrering, Nav og bolig og tjenestetildeling. De ulike virksomhetene har egne virksomhetsledere.

Kommunens kriseorganisering er slik at kommunen har en kriseledelse bestående av rådmann, rådmannens ledergruppe, ordfører eller varaordfører, beredskapssjef eller dennes stedfortreder og leder av kommunikasjonsenheten. I tillegg møter andre fagpersoner etter behov. Videre har kommunen et arbeidsutvalg for krisehåndtering (AU). Dette utvalget ledes av beredskapssjef og består for øvrig av representanter for sektorene. Kommuneoverlegen er medlem av AU.

Beredskapssjef er samtidig sikkerhetssjef. Han er organisert under Teknisk direktør. Tidligere var det en stilling som beredskapssekretær, men denne opphørte i 2015. Det er en stilling som beredskapskoordinator i Helse og sosialdirektørens stab.

Forrige tilsyn med kommunal beredskapsplikt ble gjennomført i Kristiansand i mai 2014, mens forrige tilsyn med helsemessig og sosial beredskap ble gjennomført i 2006.

Revisjon av helsemessig og sosial beredskap er gjort på overordnet nivå. Revisjonen omfatter ikke gjennomgang av de enkelte virksomheter innenfor helse- og sosialsektoren.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 18.01.2018. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapittel 8 «Dokumentunderlag».

Åpningsmøte ble avholdt 28.02.2018.

Intervjuer
Elleve personer ble intervjuet 28.02.2018.

Sluttmøte ble avholdt 06.03.2018.

Rapport ble utsendt 04.06.2018.

4. Hva tilsynet omfattet

Lov av 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) fastslår i § 14 at kommunen plikter å utarbeide en helhetlig ROS­ analyse. I denne skal kommunen kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, sannsynligheten for at de inntreffer og hvordan de kan påvirke kommunen.

I følge § 15 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan basert på den helhetlige ROS­ analysen.

Forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt gir nærmere bestemmelser om den helhetlige ROS-analysen og om beredskapsplanen.

§ 2 gir minimumsbestemmelser om ROS-analysens innhold, om involvering av andre relevante aktører og om detaljanalyser der det er relevant. Den sier også at den helhetlige ROS-analysen skal forankres i kommunestyret.

§ 3 gir bestemmelser om helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på bakgrunn av helhetlig ROS-analyse, herunder at kommunen skal utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging.

§ 4 gir detaljkrav til innholdet i kommunens overordnede beredskapsplan. Planen skal være basert på den helhetlige ROS-analysen, den skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen og den skal være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

§ 6 gir bestemmelser om oppdatering og revisjon av helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan.

§ 7 gir bestemmelser om at kommunen skal øve beredskapsplanen hvert annet år og at det skal være et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

§ 8 sier at kommunen skal evaluere krisehåndteringen etter øvelser og hendelser og implementere erfaringer i ROS-analysen og beredskapsplanene.

Det følger av § 9 at kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.

Revisjonskriterier som følger av helse- og beredskapslovgivningen:

I følge lov 24.06.2011 m. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 5-2 og lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-2 plikter kommunen å utarbeide en plan for beredskapsarbeidet for helse- og sosialtjenestene. I følge lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 16 plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltning i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.

Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. De nærmere krav til innhold i planverket er gitt i forskrift 23.07.2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. Det vises også til «Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunen» fra Helsedirektoratet (IS-1700/2009).

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner og med spesialisthelsetjenesten, og kommunestyret skal ifølge forskriftens § 2 fastsette planen og hyppighetfor revisjon og oppdatering. Slik revisjon av ROS-analyser og planer bør finne sted minst hvert 4. år og behandles i kommunestyret like ofte.

Planene skal utarbeides ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse innen området, jf. forskriften § 3. Det er ikke krav om at selve analysen skal inngå i planen, men forutsetningene for analysen skal dokumenteres. Analysen bidrar både til kunnskapsgrunnlaget for forebyggende tiltak og som grunnlag for utarbeidelse av nødvendige forebyggende og skadebegrensende tiltak.

Planene må ifølge § 4 omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse. Dette gjelder både personell og materiell. Her kreves det et minimum av dokumentasjon slik at for eksempel vikarer i ulike funksjoner lett kan finne frem.

Forskriften stiller i § 5 krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap ved kriser og katastrofer. Det er nødvendig at man har sikret at beslutninger i en krisesituasjon kan treffes så raskt som mulig.

Planer for beredskap innen kommunen skal samordnes, jf. § 6.

Hvordan man skal samhandle med politi, lokal redningssentral, fylkesmann og andre samarbeidspartnere bør også fremgå av planen, også frivillige organisasjoner i den grad det er aktuelt.

Beredskapsforskriftens § 7 stiller også krav til at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen, er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse.

Det er videre krav om sikkerhet forforsyning av viktig materiell og utstyr, j f. § 8, samt registrering av personell som kan beordres, jf. § 9.

Forskriften stiller i § 10 krav til kvalitetssikring av beredskapsforberedelsene og -arbeidet i kommunen.

Forskrift 20.12.2002 nr.1731 om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten stiller krav til hvordan kommunen systematisk skal sikre og forbedre sine tjenester.

5. Funn

Avvik 1:

Kommunens retningslinjer og prosedyrer for oppdatering og revisjon av beredskapsplanverket er ikke i henhold til forskriftene.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Lov 25.06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven - SBL) § 15
  • Forskrift 22.08.2011 om kommunal beredskapsplikt (FKB) § 6
  • Lov 23.6.2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 2-2
  • Forskrift 23.7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (forskrift HSB) § 2

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Det framgår ikke av Plan for overordnet krisehåndtering (OK) at det er sikret at den blir revidert hvert år eller hyppigere.
  • Det er ikke tydelig hvem som har ansvar for å revidere hhv. OK og Plan for helsemessig og sosial beredskap (HSB).
  • OK er ikke innholdsmessig oppdatert i henhold til forskriftene.

Avvik 2:

Kommunen har ikke et skriftlig system som dokumenterer kompetansebehov og gjennomført opplæring/øvelser for de som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Lov 25.06.2010 m. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven - SBL) § 15
  • Forskrift 22.08.2011 om kommunal beredskapsplikt (FKB) § 7 Lov 23.6.2000 m. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 2-2
  • Forskrift 23.7.2001 m. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (forskrift HSB) § 7

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Dokumentasjon og intervjuer viser at det ikke finnes et skriftlig system som ivaretar dette.

Merknad 1:

Kommunens nåværende kvalitetssystem for beredskap inneholder planelementer (ref. evakuering). Kommunen bør rendyrke dette som et kvalitetssystem og ikke ha med planelementer.

Kristiansand kommune bør snarlig få innført et kvalitetssystem for samfunnssikkerhet og beredskap/helsemessig og sosial beredskap som sikrer

  • helhetlig og samordnet beredskapsarbeid.
  • pålagt revisjon og oppdatering av dokumentasjon.
  • opplæring og kompetanse av personell som er tiltenkt en rolle i krisehåndtering. gjennomføring av øvelser i et langsiktig perspektiv.
  • evaluering av hendelser og øvelser. avvikshåndtering.
  • et årshjul som fungerer som et operativt verktøy for kommunens beredskapsarbeid.

Merknad 2:

Vedlegg 1 til kommuneplanens arealdel bør oppdateres slik at det reflekterer gjeldende ROS­ analyse.

  • Vedlegg 1 til kommuneplanens arealdel henviser til utgått ROS-analyse. Det opplyses at ny ROS har vært gjennomgått, men dette framkommer ikke av kommuneplanens arealdel.
  • Det bør være samsvar mellom den ROS som ligger til grunn for arealdelen og den som det er henvist til i teksten i planen.

Merknad 3:

Kommunen bør i videre arbeid med ROS-analyser vurdere sårbarheten i utvikling av velferdsteknologi og sårbarheten i bortfall av dataverktøy for pasientbehandling.

  • Det foreligger en dybde-ROS for trygghetsalarmer.
  • Det foreligger planer for å utvide bruk av velferdsteknologi til hjemmeboende uten at det foreløpig er utarbeidet tilhørende ROS-analyser.
  • Sårbarhet knyttet til velferdsteknologi bør være en del av helhetlig ROS.

Merknad 4:

Kommunen bør merke seg følgende i forhold til helhetlig ROS-analyse:

  • I lys av nylige erfaringer bør flom behandles som en egen
    -     Flom er behandlet som del av ekstremværhendelse uten å dekke alle relevante årsaker til flom.
  • I omtalen av alvorlige hendelser utenfor kommunen bør svikt i kritisk infrastruktur tas med.
  • Kommunen har i analyseskjema for større samferdselsulykke vurdert evakuering som et tiltak. Dette stemmer ikke overens med punkt 7 i ROS-analysen.

6. Hovedinntrykk

Ivaretakelsen av kommunal beredskapsplikt i Kristiansand kommune har enkelte mangler i forhold til bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Likevel er beredskapsbevisstheten i kommunen svært høy. Det har vært flere alvorlige hendelser hvor kommunen har ivaretatt sin rolle på en meget god måte. Kommunen er generelt svært aktiv på beredskapsfeltet, bidrar i stor grad i utviklingen av fagfeltet gjennom deltakelse i større prosjekter og er en ressurs for det regionale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Det er hovedsakelig systemmangler som er avdekket.

Det kommer fram i intervjuene at beredskapsarbeidet i kommunen er et administrativt anliggende og at politisk nivå er lite involvert. I intervjuene ble det opplyst at helhetlig ROS­ analyse ikke var forankret politisk, mens det etter tilsynet ble lagt fram dokumentasjon på at dette likevel var gjort. Forskrift om kommunal beredskapsplikt anbefaler en mer omfattende forankring enn den som ble gjort i det aktuelle formannskapsmøtet. Det er et krav om at helhetlig ROS-analyse skal forankres i kommunestyret (tilsv.). Det er også et krav om at kommunen skal utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Disse bestemmelsene henger tett sammen og helhetlig ROS-analyse skal være del av den kommunale planstrategien for å sikre at samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er målrettet mot kommunens utfordringer. Det er tilsynets oppfatning at samfunnssikkerhet og beredskap likevel er ivaretatt i kommuneplanverket. Et annet forhold knyttet til politisk involvering er kjennskapet til kommunens krisehåndteringsevne. I en gitt situasjon kan kommunens omdømme bli påvirket og bli en politisk sak. Da vil det være en fordel for administrasjonen at politisk nivå har kjennskap til kommunens beredskap. Tilsynet anbefaler at kommunen kopler politisk nivå tettere på beredskapsarbeidet gjennom f. eks. jevnlige orienteringer om status og revitalisering av det kommunale beredskapsrådet med ordføreren som en naturlig leder.

Kommunen vedtok i 2016 ny samfunnsdel til kommuneplanen samtidig som den gamle arealdelen ble besluttet videreført. Helhetlig risiko- og sårharhets- (ROS-) analyse fra 2015 er lagt til grunn for arbeidet. Samfunnsdelen inneholder mål for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet og knytter også klimautviklingen til dette. I arealdelen er det vedlegg om samfunnssikkerhet som er basert på helhetlig ROS-analyse fra 2009. Ny helhetlig ROS­ analyse er gjennomgått og det burde vært reflektert i arealdelen at det er den som ligger til grunn. I arealdelen er det en rekke temakart for forskjellige fareforhold og noen av disse har kommunen selv utarbeidet.

Kommunens helhetlige ROS-analyse er fra 2015. Analysen er et omfattende dokument med mange gode vurderinger. Mange hendelser er analysert og spekteret i hendelser viser at kommunen har en meget god helhetsoversikt. Kommunen har tatt inn over seg resultater fra tidligere analyser og gått til anskaffelse av nødstrømsaggregater til rådhuset, sykehjem og annen kritisk infrastruktur. Kriseledelsen er oppsatt med alternative sambandsmidler og har dermed redundans i forhold til utfall av elektronisk kommunikasjon. Flom er analysert som del av ekstremværhendelsen, og da som resultat av stormflo og havnivåstigning. I lys av flommen høsten 2017 er dette perspektivet for smalt og kommunen bør analysere flom som en egen hendelse med flere årsaker enn det som ligger til grunn nå (nedbør, snøsmelting, mm.).

Kommunen bør også vurdere å analysere risiko knyttet til velferdsteknologi som egen hendelse da dette er et område som vokser i omfang og viktighet.

Kommunens overordnede beredskapsplan inneholder fastpunkter iht. forskrift. Den inneholder en rekke tiltakskort relatert til drift og til konkrete hendelser. I den helhetlige ROS-analysen er det flere hendelser som har rød eller oransje kategori men som det ikke finnes egne tiltakskort til i planen. Det er ikke et krav til dette i lov eller forskrift, men tilsynet anbefaler at dette utarbeides. En hendelse i rød eller oransje kategori er pr. definisjon alvorlig og det vil hjelpe krisehåndteringen hvis tiltakene som er planlagt for å håndtere den finnes på ett sted. Spesielt viktig er dette hvis det er f. eks. stedfortredere som har et noe perifert forhold til det daglige beredskapsarbeidet som må håndtere hendelsen.

Det fremkommer ikke entydig i planen og kvalitetssikringssystemet hvem som er ansvarlig for oppdatering og revisjon. I tillegg står det i planen at den skal vurderes revidert årlig. Planen skal revideres årlig.

Kommunens overordnede beredskapsplan og kvalitetssikringssystem bærer preg av ikke å ha vært grundig gjennomgått. Selv om dokumentasjonen er korrekt oppdatert iht. det som står på forsiden, viser en gjennomgang av innholdet at dette ikke har vært gjort på en grundig måte. Navn, betegnelser og publikasjoner som har gått ut for lenge siden er fremdeles med. Dette gjelder ressursoversikter, varslingslister og kvalitetssikringssystemet. I tillegg fremkommer det av flere tiltakskort at det er flere år siden de har vært revidert eller oppdatert. Kommunen opplyser at det er prosesser rundt dem. I så fall bør det fremkomme av tiltakskortene når de sist ble gjennomgått, om så uten endring. Dette er en del av den årlige revisjonen av planen.

Kommunen har et kvalitetssikringssystem som er basert på gammel veileder fra Direktoratet for sivil beredskap. Som nevnt i forrige avsnitt bærer det preg av ikke å ha vært grundig oppdatert. Vi er kjent med at kommunen er i ferd med å innføre et nytt kvalitetssikringssystem- EQS - der også beredskapsdokumentasjonen skal inn. Det er viktig å sørge for at kvalitetssikringssystemet ivaretar alle aspekter ved beredskapsarbeidet, ikke bare oppdatering og revisjon av dokumentasjon. Et årshjul for beredskap bør være en del av kvalitetssikringssystemet. Kommunen mangler også et system for opplæring som definerer kompetansebehov og hvordan dette er dekket.

7.   Regelverk

  • Lov 06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelses!oven)
  • Forskrift 22.08.2011 om kommunal beredskapsplikt
  • Lov 30.03.1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mm
  • Lov 24.2011nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
  • Lov 23.6.2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)
  • Lov 18.2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • Forskrift 7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv etter lov om helsemessig og sosial beredskap
  • Lov 5.8.1994 om vern mot smittsomme sykdommer
  • Forskrift 6.2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten
  • Forskrift 13.2.2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll
  • Forskrift 28.10.2016 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

8.   Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning sorri ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Kommuneplan 2011-22 med arealdel «Styrke i muligheter»
  • Samfunnsdel 2017-2030 «En skapende by med ambisjoner!»
  • Plan for overordnet krisehåndtering
  • Plan for helsemessig og sosial beredskap
  • Helhetlig ROS 2015
    • ROS - Kraftmangel 2008
    • ROS - Trygghetsalarmer 2015
    • ROS - Hygiene i helsetjenesten 2016
    • ROS - Smittsom sykdom 2008
    • R-notat ROS 2016
  • Kvalitetssystem for beredskap i Kristiansand kommune 2018
  • Evaluering etter øvelser
    • Øvelse legevakt 2014 - Direktiv og rapport
    • Beredskapsøvelse 2015
    • Øvelse atom 2015
    • Øvelse for kriseledelse 2016
    • Øvelse Gjallarhorn for kriseledelse 2017
    • Øvelse Gjallarhorn for kommunikasjonsgruppen 2017
  • Evaluering etter hendelser
    • Hendelser november 2014
    • Dobbeltdrap 2016
    • Ekstremvær Urd 2016
    • Ulykke Ve skole 2016
    • Brann Tollbodgata 2017
    • Ulykke Karuss barnehage 2017
    • Knivstikking Sørlandssenteret 2017
    • Flom 2017
  • Test VHF-nett 2013
  • Planlagt øvelse «Dynamic Massive 2018»
  • Varslingslister

Dokumentasjon som var tilgjengelig fra Kristiansand kommunes nettsider:

  • Smittevernplan
  • Tuberkuloseprogram
  • Infeksjonskontrollprogram

Dokumentasjon som ble overlevert på tilsynsdagen:

  • Årshjul for beredskapsarbeid i Kristiansand kommune
  • Dokumentstyring for helse og sosial
  • Roller i kommunikasjonsavdelingen ved krisehåndtering

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen:

  • Varsel om tilsyn, datert 01.2018
  • E-post fra Kristiansand kommune 23. januar, 24. januar og februar 2018 med oversendelse av dokumentasjon
  • Program og administrative bestemmelser for tilsynet, datert 02.2018

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet

Navn

Funksjon / stilling

Åpningsmøte

Intervju

Sluttmøte

Ragnar Evensen

Rådmann

X

X

X

Terje Lilletvedt

Teknisk direktør

X

X

X

Marit Eik

Kommuneplanlegger

X

X

X

Sigurd Paulsen

Beredskapssjef

X

X

 

Stein Otto Daatland

Enhetsleder kommunikasjonsavdelingen

 

X

X

Wenche P. Dehli

Helse- og sosialdirektør

 

X

 

Dagfinn Haarr

Kommuneoverlege

 

X

 

Per Vassbotn

Beredskapskoordinator helse og sosialsektoren

X

X

X

Jan Helge Lislevand

Kvalitetsrådgiver for helse- og sosialdirektør

X

X

X

Øyvind Haarr

Rådgiver behandling og rehabilitering

X

X

X

Hans Thomas Dokmo

Avdelingsleder Kløvertun

X

X

 

Fra tilsynsmyndighetene deltok:

  • Styrk Fjærtoft Vik, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisjonsleder, helsemessig og sosial beredskap
  • Synnøve Spinnangr, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisor
  • Tor Harald Christiansen, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisor
  • Yngve Årøy, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisjonsleder, kommunal beredskapsplikt
  • Jan Gunnar Bjørtvedt, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisor