Helsetilsynet

Sammendrag

Denne rapporten beskriver avvik og merknad som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

Kommunens beredskapsplanlegging, herunder om

  • planene for kriseledelse og forberedelser for krisehåndtering er tilfredsstillende
  • planene dekker de nødvendige områdene innen helsemessig og sosial beredskap
  • planene er samordnet
  • planene baserer seg på risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) i kommunen
  • planene dekker behovene som er avdekket i ROS-analyser
  • planene er implementert, kjent og øvet og om ansvarslinjer er klare
  • planene og ROS-analysene revideres og oppdateres i henhold til krav Det ble påvist ett avvik og gitt en merknad

Avvik 1:
Lillesand kommune sørger ikke for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet. Kommunens beredskapsplan er øvet sjeldnere enn hvert annet år.

Merknad 1:
Lillesand kommunes system for opplæring innen beredskap bør detaljeres ytterligere. Det bør framgå hvilke krav kommunen stiller til kompetanse for de ulike roller i kriseledelsen. Videre bør det lages en oversikt over gjennomgått opplæring for kriseledelsen og andre som har en rolle i kommunens krisehåndtering.

Dato: 17.01.2019

Yngve Årøy
revisjonsleder, kommunal beredskapsplikt

Styrk Fjærtoft Vik
revisjonsleder, helsemessig og sosial beredskap

 

1.Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon med Lillesand kommune i perioden 11.10.2018 – 17.01.2019. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i 2018.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal beredskapsplikt etter sivilbeskyttelseslovens § 29, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10.

Fylkesmannen er videre gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes helsemessige og sosiale beredskapsplanlegging jf. lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2 og sosialtjenesteloven § 4.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknad som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2.Beskrivelse av virksomheten

Lillesand kommune er en kystkommune med bysentrum og et større omland. Kommunen har både landbruksområder og en skjærgård der enkelte av øyene har fastboende befolkning.

Noen av disse er uten veiforbindelse. Befolkningen er på 10 700 og øker sterkt på sommeren, blant annet pga. mer enn 1700 fritidseiendommer.

Kommunen grenser mot Kristiansand, Birkenes og Grimstad. Det er samarbeid med alle disse tre kommunene. I tillegg er kommunen en del av det regionale samarbeidet

«Kristiansandsregionen».

Lillesand har et sammensatt arbeidsmarked med blant annet industri, offentlige arbeidsplasser, handel og reiseliv. Store matvaregrossister som bl.a. ASKO holder til i Lillesand. Saint-Gobain Ceramic Materials produserer silisiumkarbidprodukter og har omkring 200 ansatte ved fabrikker i Arendal og Lillesand. Nødmeldesentralen for Sørlandet sykehus HF (AMK) er plassert i kommunen. Det samme er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

E18 går gjennom kommunen og det er mye skipstrafikk i hovedleden utenfor kommunen. Det er svært mye småbåttrafikk, spesielt i sommersesongen.

Lillesand kommune er ikke spesielt naturfareutsatt. De har noen utfordringer knyttet til sulfide bergarter og forurensing fra disse.

Kommunen er organisert i tre tjenesteområder under ledelse av hver sin kommunalsjef og rådmannens stab. Kommunalsjef for helse og kultur er assisterende rådmann, beredskapskoordinator og leder av kriseledelsen. Kommunalsjefene er faste medlemmer av kriseledelsen sammen med ordfører, informasjonsrådgiver og kommuneoverlegen.

Rådmannen er ikke fast medlem av kriseledelsen.

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse ble vedtatt i 2015. Overordnet beredskapsplan ble revidert i juni 2018. Denne inneholder også plan for helsemessig og sosial beredskap.

Forrige tilsyn med kommunal beredskapsplikt Lillesand kommune ble gjennomført 13. mars 2014. Siste tilsyn med helsemessig og sosial beredskap i Lillesand kommune ble gjennomført 10. desember 2015.

3.Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 11.10.2018. Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapittel 8 «Dokumentunderlag».

Åpningsmøte ble avholdt 04.12.2018.

Intervjuer 
Ni personer ble intervjuet 04.12.2018.

Oppsummerende møte ble avholdt 04.12.2018.

Rapport ble utsendt 17.01.2019.

4.Hva tilsynet omfattet

Lov av 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) fastslår i § 14 at kommunen plikter å utarbeide en helhetlig ROS- analyse. I denne skal kommunen kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, sannsynligheten for at de inntreffer og hvordan de kan påvirke kommunen.

I følge § 15 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan basert på den helhetlige ROS- analysen.

Forskrift av 22. august 2011 om kommunal beredskapsplikt gir nærmere bestemmelser om den helhetlige ROS-analysen og om beredskapsplanen.

  • 2 gir minimumsbestemmelser om ROS-analysens innhold, om involvering av andre relevante aktører og om detaljanalyser der det er relevant.
  • 3 gir bestemmelser om helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid på bakgrunn av helhetlig ROS-analyse, herunder at kommunen skal utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging.
  • 4 gir detaljkrav til innholdet i kommunens overordnede beredskapsplan. Planen skal være basert på den helhetlige ROS-analysen, den skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen og den skal være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.
  • 6 gir bestemmelser om oppdatering og revisjon av helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan.
  • 7 gir bestemmelser om at kommunen skal øve beredskapsplanen hvert annet år og at det skal være et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.
  • 8 sier at kommunen skal evaluere krisehåndteringen etter øvelser og hendelser og implementere erfaringer i ROS-analysen og beredskapsplanene.

Det følger av § 9 at kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.

Revisjonskriterier som følger av helse- og beredskapslovgivningen:

I følge lov 24.06.2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 5-2 og lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) § 2-2 plikter kommunen å utarbeide en plan for beredskapsarbeidet for helse- og sosialtjenestene. I følge lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 16 plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltning i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.

Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. De nærmere krav til innhold i planverket er gitt i forskrift 23.07.2001 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. Det vises også til ”Rettleiar om helse- og sosialberedskap i kommunen» fra Helsedirektoratet (IS-1700/2009).

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner og med spesialisthelsetjenesten, og kommunestyret skal ifølge forskriftens § 2 fastsette planen og hyppighet for revisjon og oppdatering. Slik revisjon av ROS-analyser og planer bør finne sted minst hvert 4. år og behandles i kommunestyret like ofte.

Planene skal utarbeides ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse innen området, jf. forskriften § 3. Det er ikke krav om at selve analysen skal inngå i planen, men forutsetningene for analysen skal dokumenteres. Analysen bidrar både til kunnskapsgrunnlaget for forebyggende tiltak og som grunnlag for utarbeidelse av nødvendige forebyggende og skadebegrensende tiltak.

Planene må ifølge § 4 omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse. Dette gjelder både personell og materiell. Her kreves det et minimum av dokumentasjon slik at for eksempel vikarer i ulike funksjoner lett kan finne frem.

Forskriften stiller i § 5 krav om operativ ledelse og informasjonsberedskap ved kriser og katastrofer. Det er nødvendig at man har sikret at beslutninger i en krisesituasjon kan treffes så raskt som mulig.

Planer for beredskap innen kommunen skal samordnes, jf. § 6.

Hvordan man skal samhandle med politi, lokal redningssentral, fylkesmann og andre samarbeidspartnere bør også fremgå av planen, også frivillige organisasjoner i den grad det er aktuelt.

Beredskapsforskriftens § 7 stiller også krav til at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen, er øvet og har nødvendig beskyttelsesutstyr og kompetanse.

Det er videre krav om sikkerhet for forsyning av viktig materiell og utstyr, jf. § 8, samt registrering av personell som kan beordres, jf. § 9.

Forskriften stiller i § 10 krav til kvalitetssikring av beredskapsforberedelsene og -arbeidet i kommunen.

Forskrift 28.10.2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten stiller krav til hvordan kommunen systematisk skal sikre og forbedre sine tjenester.

5.Funn

Avvik 1:

Lillesand kommune sørger ikke for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet. Kommunens beredskapsplan er øvet sjeldnere enn hvert annet år.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Lov 06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven - SBL) § 15
  • Forskrift 08.2011 om kommunal beredskapsplikt (FKB) §§ 7, første ledd og 9.
  • Lov 6.2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 2-2
  • Forskrift 7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (forskrift HSB) § 7

Avviket bygger på følgende observasjoner:

  • Kriseledelsen har ikke øvet siden Fylkesmannens øvelse i 2014.
  • Det er ikke en plan for øvelser av kriseledelsen.

Merknad 1:

Lillesand kommunes system for opplæring innen beredskap bør detaljeres ytterligere. Det bør framgå hvilke krav kommunen stiller til kompetanse for de ulike roller i kriseledelsen. Videre bør det lages en oversikt over gjennomgått opplæring for kriseledelsen og andre som har en rolle i kommunens krisehåndtering.

6. Hovedinntrykk

Ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap i Lillesand kommune har enkelte mangler i forhold til bestemmelser i sivilbeskyttelsesloven (SBL) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (FKB).

Lillesand kommune jobber godt og helhetlig med samfunnssikkerhet og beredskap. Det er bred involvering i kommunen og beredskapsbevisstheten er høy. Kriseledelsen i kommunen består av ordfører, ass. rådmann/kommunalsjef helse og kultur, kommunalsjefene for skole og barnehage og tekniske tjenester, informasjonsrådgiver og kommuneoverlege. Ass. rådmann er leder av kriseledelsen. I krisesituasjoner er rådmannen ansvarlig for den delen av kommunens ordinære drift som ikke er berørt av krisen og er i utgangspunktet ikke involvert i krisehåndteringen.

Gjeldende kommuneplan, både arealdel og samfunnsdel, er fra 2015, og kommunen er i ferd med å vedta en ny plan. Samfunnsdelen fra 2015 favner bredt og omtaler samfunnssikkerhet og beredskap i et eget kapittel. Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse er en integrert del av planen. For å være mer målrettet og konkret er den nye samfunnsdelen redusert i omfang og fokuserer på tre satsningsområder – identitet og bærekraftig utvikling, livsmestring og tilhørighet og organisasjon for fremtiden. Under satsningsområdet

«Organisasjon for fremtiden» er samfunnssikkerhet og beredskap omtalt i en av strategiene. Ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse er forsinket i forhold til målsettingen i planprogrammet og var ikke klar til kommuneplanrulleringen. Ny analyse vil inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget til planprogrammet for neste rullering, noe som er i tråd med intensjonen bak revisjonsbestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven.

Arealdelen til kommuneplanen vedtas samtidig med ny samfunnsdel, men er ikke grundig revidert i denne omgang. Planen inneholder en rekke temakart, bl. a. for sulfidholdig grunn, steinsprang, kvikkleire, havnivå/springflo og radon samt bestemmelser om risiko og sårbarhetsanalyse på reguleringsplannivå. Et eget temakart for infrastruktur er også utarbeidet. Kommunen er opptatt av håndtering av sulfid-utslipp og savner her faglig støtte fra Fylkesmannen. I et klimaperspektiv er overvann og havnivåstigning de største risikoene.

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse er fra 2015. Den er en integrert del av kommuneplanens samfunnsdel og av plan for beredskap og kriseledelse. Slik analysen fremstår er den imidlertid ikke et godt nok grunnlag for risikoreduserende arbeid siden den mangler en prioritert tiltaksliste. Fylkesmannen uttrykte ingen innvendinger mot analysen den gang kommuneplanens samfunnsdel var på høring, og finner derfor at vi ikke kan gi avvik eller merknad på den ved dette tilsynet. Dessuten har kommunen iverksatt en prosess med en ny analyse. I den forbindelse ønsker vi å gi noen kommentarer til eksisterende analyse som kan være nyttige i det videre arbeidet. Kommentarene er basert på FKB § 2.

  • Analysen inneholder en rekke relevante Det er en rød tråd fra disse til tiltakskortene i plan for beredskap og kriseledelse.
  • Analysen er forankret i kommunen gjennom kommuneplanprosessen.
  • Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer påvirker hverandre burde vært beskrevet grundigere.
  • Kraftbortfall og bortfall av elektronisk kommunikasjon (ekom) bør analyseres som to separate Ekom kan falle ut selv om strømforsyningen er intakt.
  • Tiltak for å opprettholde kommunens virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta virksomheten etter at hendelsen er inntruffet er beskrevet i tiltakskort til plan for beredskap og Tiltakene burde også vært beskrevet i helhetlig ROS-analyse.
  • Det fremkommer ikke at behovet for befolkningsvarsling og evakuering er Det fremkommer ikke av analysen hvilke eksterne og interne aktører som har vært involvert i utarbeidelsen av analysen.

Kommunen har til hensikt å utarbeide den reviderte ROS-analysen som en egen rapport iht. DSBs veileder for kommunale helhetlige ROS-analyser. Dette er positivt og vil ivareta kravene i forskriften. Som et grunnlag for analysen bør kommunen etablere kontakt med Agder Energi, Telenor og andre aktører for å få oversikt over deres infrastrukturer og sårbarhetene knyttet til disse. Kommunens serverpark er lokalisert hos tjenesteleverandør utenfor kommunen. Krav til sikkerhet og beredskap er tatt med i kravspesfikasjonen.

Plan for beredskap og kriseledelse er sist revidert i juni i år. Den inneholder fastpunkter iht. forskrift. Planen er tydelig basert på den helhetlige ROS-analysen ved at det er utarbeidet tiltakskort for hendelsene som er analysert. Varslingslisten er utarbeidet som ett felles vedlegg, noe som forenkler oppdatering. Både plan, varslingsliste og ressursoversikt bør gjennomgås mht. betegnelser. Eksempelvis kan nevnes bruken av betegnelsene «informasjonsleder», «rådgiver informasjon og kvalitet» og «informasjonsansvarlig» om samme funksjon i planen og bruken av «Fylkesmannen i Aust-Agder» i varslingslisten. Politikontakten i Lillesand kommune bør tas inn i varslingslisten og det bør gjennomføres en rolleavklaring med vedkommende. Hvilke forventninger har kommunen til politikontakten i beredskapssammenheng og hvilke forventninger har politikontakten til kommunen?

Lillesand kommune har ikke øvet plan for beredskap og krisehåndtering siden 2014. Kravet i FKB § 7 er at planen skal øves hvert annet år. Kommunen bør lage en øvingsplan som sier noe om når det skal øves, hvordan det skal øves, hvem som skal øves og hvilket scenario som skal øves. Planen bør være fleksibel slik at også øvelser som arrangeres av andre aktører kan tas inn. Det er ikke et krav at kommunen planlegger og arrangere øvelsen for at forskriftskravet skal oppfylles.

I punktet «Øvelser og kompetansesikring» har kommunen en plan for opplæring. Dette punktet bør detaljeres ytterligere. Det bør framgå hvilke krav kommunen stiller til kompetanse for de ulike roller i kriseledelsen. Videre bør det lages en oversikt over gjennomgått opplæring for kriseledelsen og andre som har en rolle i kommunens krisehåndtering.

Kommunen har evaluert hendelser de har vært involvert i som flommen høsten 2017, snøværet i januar-februar 2018 og vind-uværet i september 2018. De har også hatt gjennomganger av mindre hendelser i kommunen som har involvert psykososialt kriseteam.

Vi finner ikke noen skriftlig oppsummering etter de sistnevnte hendelsene. Kommunen bør etablere en struktur slik at erfaringene systematiseres med henblikk på senere oppfølging.

Kommunen benytter internkontrollsystemet EQS. I dette ligger all beredskapsdokumentasjon, både overordnet og sektorvis, med tilhørende systemer for varsling av når oppdatering skal gjøres. Det er tatt papirutskrifter i tilfelle utfall av ekom.

Innen velferdsteknologi har kommunen implementert trygghetsalarmer som nå i sin helhet legges over på digital plattform. Kommunen er bevisst på risikoen knyttet til bortfall av ekom og har rutiner for oppfølging av brukerne når alarmene faller ut. Det er planer om innføring av ytterligere teknologier. Det er viktig at sårbarhet knyttet til velferdsteknologi omtales i helhetlig ROS-analyse. Omfanget vil øke og teknologien er viktig for brukernes liv og helse.

Lillesand kommune har integrert «Plan for helsemessig og sosial beredskap» i «Plan for beredskap og krisehåndtering» som et eget kapittel. Fylkesmannen vurderer at denne strukturen tilfredsstiller lovkravene på en god måte. Vi har gjennomgått innholdet i dette kapittelet og finner at det er inndelt i bakgrunn, virkeområde, lovgrunnlag og samordning. I

«bakgrunn» er det opplistet eksempler på situasjoner der det kan være behov for helsemessig og sosial beredskap. Vi finner at dette ikke er koordinert med den helhetlige ROS-analysen i kapittel 2 og oppfordrer til at dette gjøres i forbindelse med arbeidet med ny helhetlig ROS- analyse. Videre vurderer vi at dette er en plan som i liten grad er til hjelp i en aktuell krisesituasjon. Vi vil anbefale at planen ved neste revisjon gjøres operativ med direkte henvisninger til relevante tiltakskort og til «Varslingsplan og kontaktoversikt».

Smittevernplan (Beredskapsplan ved smitteutbrudd i Lillesand kommune» er sist revidert august 2015. Den har tilhørende tiltakskort som er relevante for planen.

Ny kommuneoverlege er tilsatt fra april 2018. Hun er nå i 80% stilling og er godt i gang med spesialistutdanning innen samfunnsmedisin. Det er behov for en avklaring av hennes arbeidsoppgaver og samspillet med den andre kommuneoverlegen som fortsetter i 20% stilling. Fylkesmannen vurderer at det er potensiale for en god og stabil kommunelegefunksjon for Lillesand kommune.

7.Regelverk

  • Lov 06.2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)
  • Forskrift 08.2011 om kommunal beredskapsplikt
  • Lov 03.1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mm
  • Lov 06.2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
  • Lov 6.2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven)
  • Lov 12.2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • Forskrift 7.2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv etter lov om helsemessig og sosial beredskap
  • Lov 8.1994 om vern mot smittsomme sykdommer
  • Forskrift 6.2005 nr. 610 om smittevern i helsetjenesten
  • Forskrift 2.2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll
  • Forskrift 10.2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten

8.Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Kommuneplanens samfunnsdel
  • Kommuneplanens arealdel
  • Plan for beredskap og kriseledelse (herunder plan for helsemessig og sosial beredskap)
  • Varslingsplan og kontaktoversikt
  • Tiltakskort
  • Styringssystemet for Lillesand kommune
  • Beredskapsplan ved smitteutbrudd i Lillesand kommune
  • Pandemiplan for Lillesand kommune
  • Rutiner for tuberkulose
  • Startsider fra EQS, inkludert startside beredskap

Under tilsynet ble kvalitetssikringssystemet «EQS» presentert.

Annen dokumentasjon som Fylkesmannen har innhentet selv eller hadde tilgang til fra tidligere:

  • Evalueringsrapport etter flom høst 2017
  • Kommunebilde 2018 - Lillesand kommune (Styringsdialogen mellom Lillesand kommune og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder)
  • Kommuneplan 2018-30 samfunnsdel - Høringsutgave

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen:

  • Varsel om tilsyn, datert 10.2018
  • E-poster fra Lillesand kommune med oversendelse av dokumentasjon, datert 10., 11.11. og 22.11.2018
  • Program og administrative bestemmelser for tilsynet, datert 11.2018

9.Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Ikke publisert her

Fra tilsynsmyndighetene deltok:

  • Styrk Fjærtoft Vik, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisjonsleder, helsemessig og sosial beredskap
  • Kristin Hagen Aarsland, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisor
  • Yngve Årøy, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisjonsleder, kommunal beredskapsplikt
  • Jan Gunnar Bjørtvedt, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, revisor