Helsetilsynet

Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Tilsynet omfattet følgende områder:

  • Om pasienten sin samtykkekompetanse er vurdert
  • Bruk av tvungen somatisk helsehjelp
  • Om det er fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tilsynet avdekte et avvik, og det ble ikke gitt merknader.

  • Kristiansund kommune sikrer ikke at det vurderes om det skal fattes vedtak med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A når det ytes helsehjelp mot pasientens vilje.

Dato 4.3.2016

Aase Årsbog Dyrset
revisjonsleder

Sverre Veiset
revisor             

Thomas Sørflaten
revisor

 

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter uanmeldt ved Kristiansund kommune - Kringsjå sykehjem den  3. februar 2016. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år.

Fylkesmannen er gitt fullmakt til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenester etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. § 2 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 5-9.

Formålet med tilsynet er å vurdere om virksomheten ivaretar de ulike lovkrav gjennom sin internkontroll.

Revisjonen omfattet undersøkelse av om:

  • pasienten sin samtykkekompetanse er vurdert
  • bruk av tvungen somatisk helsehjelp
  • det er fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Uanmeldt tilsyn er ei form for stikkprøve med avgrensa varighet. Uanmeldt tilsyn medfører at virksomheten ikke har hatt anledning til å legge til rette for gjennomføring av tilsynet. Personalet som er til stede vil ha sine daglege oppgaver å ivareta overfor pasientene. Det uanmeldte tilsynet ble gjennomført med samtaler og befaring.

Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekte under tilsynet og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomheten sitt arbeid innenfor de områder tilsynet omfatta.

  • Avvik dreier seg om at krav som er gitt i eller i tråd med lov eller forskrift, ikke er oppfylte
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav som er fastsette i eller medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Kristiansund kommune er en bykommune og har i underkant av 25.000 innbyggere. Kommunen består av fire større øyer i tillegg til en rekke mindre øyer, holmer og skjær. Kringsjå sykehjem er et av fire sykehjem i kommunen. Kringsjå sykehjem har totalt 29 plasser fordelt på 3 avdelinger, skjermet enhet, avdeling med korttidsplasser og avdeling med langtidsplasser. Skjermet enhet har 9 plasser.

3. Gjennomføring

Det uanmeldte tilsynet ble varslet ca. 30 minutt før ankomst via telefon til avdelingsleder Lill Malen Heggseth.

Da tilsynsteamet kom til Kringsjå sykehjem ble vi tatt imot av avdelingsleder og hun fikk en orientering om tilsynet. Tilsynsteamet fikk en orientering om status innenfor området for tilsynet. Det ble gjennomført befaring på skjermet enhet.

Tilsynsteamet snakket med:

  • Avdelingsleder Lill Malen Heggseth
  • Assistent Sølvi Strøm
  • Assistent Randi Eli Berg
  • Hjelpepleier Unni Marie Olsen

Tilsynsteamet kontrollerte dører i skjermet enhet for å undersøke tilgjengelighet. Avslutningsvis oppsummerte tilsynsteamet sine observasjoner og meddelte disse til avdelingsleder.

4. Funn

Avvik 1:

Kristiansund kommune sikrer ikke at det vurderes om det skal fattes vedtak med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A når det ytes helsehjelp mot pasientens vilje.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Pasient- og brukerrettighetsloven § 4A-3, jf. §§ 4A-4 og 4A-5
  • Internkontrollforskriften § 4
  • Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1

Avviket bygger på følgende:

  • Dører ut fra skjermet enhet er låste uten at det foreligger rutiner for når og hvorfor dørene skal være låst.
  • De låste dørene er ikke vurdert opp mot vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.
  • Det blir oppfattet som nødvendig at dører ut fra avdelingen er låst på grunn av at det bare er to personale på jobb på ettermiddag, og fordi det er risiko for at pasienter da ellers ville ha gått ut.
  • Det blir oppfattet som ensbetydende med avdelingens status som skjermet enhet at dørene og vindu skal være låste.
  • Flere av de ansatte har ikke tilstrekkelig kjennskap til saksbehandlingsreglene knyttet til når det skal fattes vedtak om bruk av tvang.
  • Port ut fra hage er låst med kjetting, uten at tiltaket er vurdert opp mot vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Kommentar:

Hovedregelen er at personer over 16 år har samtykkekompetanse i helsemessige spørsmål jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1. En persons samtykkekompetanse kan bortfalle på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, dersom det er åpenbart at personene ikke er i stand til å forstå hva et samtykke omfatter, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Evnen til å treffe avgjørelser i spørsmål som angår egen helse, kan imidlertid variere etter hva slags tiltak det gjelder. Samtykkekompetansen kan falle bort for enkelte område, men ikke automatisk for alle områder. En pasient kan dermed være helt eller delvis samtykkekompetent. Det må derfor foretas en konkret vurdering av på hvilke områder pasienten har samtykkekompetanse.

Tvungen helsehjelp er et særlig risikoområde fordi konsekvensene av de vurderinger og avgjørelser som tas, har stor betydning for den enkelte pasient. Uriktige avgjørelser på dette feltet gir alvorlige konsekvenser, enten at det utøves ulovlig tvang eller at pasient med manglende samtykkekompetanse ikke får nødvendig helsehjelp. Risikoen for å ta uriktige avgjørelser vil kunne reduseres jo bedre forberedt virksomheten og det enkelte helsepersonell er på ulike situasjoner.

Det å gi helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelpen er et alvorlig inngrep i deres selvbestemmelsesrett. For å ivareta pasientens rettssikkerhet er det derfor viktig at det faktisk fattes vedtak om tvungen helsehjelp, at vedtakene er så grundige som mulig, og at innholdet gjøres kjent for ansatte som yter helsehjelp til pasienten.

Kommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at kommunen, helse- og omsorgstjenesten, samt at helsepersonellet kan oppfylle kravene fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Kommunen skal tilrettelegge tjenesten slik at helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

Det skal ifølge internkontrollforskriften iverksettes systematiske tiltak som sørger for at tjenestene som ytes der planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrifter. Internkontrollen innebærer at den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet de jobber på jf. Internkontrollforskriften § 4 andre ledd bokstav c.

5. Regelverk

  • Lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m.
  • Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
  • Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
  • Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter.

Følgende forskrifter vil også være sentrale ved tilsynet:

  • Forskrift av 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten.
  • Forskrift av 27. juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.
  • Forskrift av 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal.
  • Forskrift av 12. november 2010 nr. 1426 om en verdig eldreomsorg.
  • Forskrift av 14. november 1988 nr. 932 for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.

Fra tilsynsmyndighetene deltok: Revisjonsleder/sosionom: Aase Årsbog Dyrset, revisor/psykiatrisk sykepleier Sverre Veiset og revisor/jurist Thomas Sørflaten