Helsetilsynet

Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Tilsynet omfattet følgende områder:

  • Holdes personer tilbake i eget hjem
  • Blir pasientens samtykkekompetanser vurdert
  • Sikrer kommunen at motstand mot helsehjelp blir identifisert hos pasienter
  • Sikrer kommunen at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres
  • Sikrer kommunen at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang.
  • Vurderer kommunen innleggelse i helseinstitusjon med tvang for å gi nødvendig helsehjelp Tilsynet avdekket forhold som ga grunnlag for 1 avvik. Det ble ikke gitt merknader.

Følgende avvik ble gitt:

Levanger kommune ved Stokkbakken omsorgssenter, sikrer ikke at nødvendig helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelpen, blir vurdert i samsvar med bestemmelsene om bruk av tvang.

Dato: 01.11.2017

Marit Dypdal Kverkild
Fylkeslege

Paul Andre Andersson
Seniorrådgiver

 

Guro Martine Bjerkan
Rådgiver

 

 

Innledning

Fylkesmannen i fylket er gitt myndighet til å føre tilsyn med hjemmel i lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3. Fylkesmannen skal i den forbindelse blant annet medvirke til at lovverket for helse- og omsorgstjenesten blir kjent og overholdt, og påse at den som yter helsetjeneste fører kontroll med virksomheten på en slik måte at det kan forebygge svikt.

Formålet med tilsynet er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Tilsynet omfattet undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

Et tilsyn gjennomføres ved gjennomgang av pasientjournaler, dokumenter, intervjuer, befaring og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift.
Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring.

Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Levanger kommune har pr. 01.17.17, 19 932 innbyggere. Kommunen er organisert i fire resultatenheter under kommunalsjef helse. Dette gjelder både institusjonstjeneste og hjemmetjenester. Kommunalsjef helse rapporterer direkte til rådmannen.

Kommunen har organisert institusjonstjenestene til å være lokalisert på Staup helsehus og Ytterøy helsetun. Staup har fire avdelinger, med til sammen 44 institusjonsplasser, inkludert 10 plasser på skjermet enhet. Ytterøy helsetun har 10 institusjonsplasser.

Breidablikk institusjon ble overført til Breidablikk omsorg 16.01.17. Skogn helsetun ble nedlagt 01.05.17, men pasientene flyttet fra Skogn til Staup/Stokkbakken tidligere i 2017.

Stokkbakken omsorgssenter ble åpnet 24.04.17. Omsorgssenteret mottok flere pasienter som tidligere har vært pasienter ved sykehjemsavdeling ved Skogn helsetun, også pasienter som har bodd i skjermet avdeling ved Skogn helsetun. Før nedleggelsen hadde Skogn helsetun 42 sykehjemsplasser, inkludert 15 plasser for demente i skjermet enhet.

Levanger kommune har redusert sine institusjonsplasser fra 104 plasser i 2014 til 54 institusjonsplasser i dag, 2017. Kommunen hadde 62 omsorgsboliger i 2014, nå i 2017 har kommunen 192.

Leilighetene ved Stokkbakken omsorgssenter har ulik størrelse. Leilighetene som tilbys ektepar er større enn for enslige og har eget kjøkken for matlaging. De små leilighetene har et skap med benkplass og kjøleskap, men beboerne lager ikke mat i disse leilighetene. Det er kjeks og tørrmat i kjøkkenskapene som pårørende har tatt med og serverer sammen med kaffe når de er på besøk. Kommunen har et tilbud om matabonement som innbefatter full forpleining. Beboerne ved Stokkbakken omsorgssenter spiser sine måltider i fellesarealene, felleskjøkken og dagligstue.

I henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven skal Levanger kommune tilby helsetjenester i hjemmet og plass i institusjon, herunder sykehjem. Levanger kommune skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

I henhold til Pasient og brukerrettighetsloven kan pasienten legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der, dersom det er nødvendig for å få gjennomført nødvendig helsehjelp.

Tilbakeholdelse i egen bolig er ulovlig. En omsorgsleilighet skal betraktes som egen bolig, et privat hjem.

Gjennomføring

Tilsynet omfattet følgende aktiviteter:

Tilsynsvarsel ble utsendt 29.08.17.

Intervjuer
6 personer ble intervjuet.

Det ble gjennomført journalgjennomgang og befaring ved alle tre bofellesskapene ved Stokk.bakken omsorgssenter.

Hva tilsynet omfattet

Tilsynet er innrettet mot helsehjelp som skal hjemles i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

Tilsynet har undersøkt om virksomheten følger kravene lovverket setter på følgende områder:

  • -Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasienters samtykkekompetanse blir vurdert.

    Det er først når en pasient mangler samtykkekompetanse at helsepersonell kan ta avgjørelser på vegne av pasienten, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 4-1 og § 4-6. Hvis en pasient med manglende samtykkekompetanse derimot viser motstand mot å motta den aktuelle helsehjelpen, må helsehjelpen vurderes etter vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A.

  • Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres.

    Selv om en pasient motsetter seg helsehjelp og mangler samtykkekompetanse, kan ikke tvungen helsehjelp gjennomføres med mindre det er fattet vedtak hvor det fremgår at vilkårene i § 4A-3 er oppfylt. Først må tillitsskapende tiltak forsøkes, jf. § 4A-3 første ledd. Kravet om at tillitsskapende tiltak skal forsøkes kan bare fravikes når det er åpenbart formålsløst.
  • Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang

Dersom tillitsskapende tiltak ikke fører frem eller er åpenbart formålsløst, må de øvrige vilkårene være oppfylt før tvungen helsehjelp kan iverksettes. Vilkårene er i hovedsak knyttet til helsefaglige vurderinger og omfatter helsepersonells vurderinger om:

  • unnlatelse av å gi helsehjelpen kan føre til vesentlig helseskade
  • helsehjelpen anses nødvendig
  • tiltakene som er tenkt benyttet står i forhold til behovet for helsehjelpen
  • det foretas en helhetsvurdering av om helsehjelpen fremtrer som den klart beste løsningen for pasienten
  • Pasienter ved omsorgsbolig har den samme rett som alle andre til å bevege seg fritt. Alle tiltak som begrenser denne bevegelsesfriheten mot pasientens uttrykkelige eller antatte vilje, vil som utgangspunkt innebære tvangsbruk. Tvangsreglene omfatter derfor alle tiltak som blir brukt for å overvinne eller omgå motstand fra pasienten. Dette gjelder også tiltak som gjennomføres for å unngå at pasienten uttrykker verbal eller fysisk motstand.
  • Tilbakeholdelse er alle tiltak som hindrer pasienten i å forlate omsorgssenteret. Retten til å forlate omsorgssenteret er ubetinget for pasienter som bor i omsorgsboliger, da dette er å anse som deres egne private hjem.
  • Pasienter skal innlegges på helseinstitusjon dersom det er nødvendig for å kunne gi nødvendig helsehjelp.

Fylkesmannen har hatt særlig oppmerksomhet på hvordan kommunen legger til rette for nødvendig samarbeid mellom helsepersonell i kommunen og pasientenes fastlege.

Fylkesmannen har også undersøkt hvordan kommunen har valgt å plassere ansvaret for de ulike oppgavene som følger av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, og hvordan kommunen har lagt til rette for at helsepersonell som skal ivareta oppgavene har nødvendig kompetanse.

Funn

Avvik:

Levanger kommune ved Stokkbakken omsorgssenter, sikrer ikke at nødvendig helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelpen, blir vurdert i samsvar med bestemmelsene om bruk av tvang.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

- Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4A-3 jf. 4A-5 og § 4-3.

- Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 tredje ledd, 8-1 og 8-2 første ledd.

- Helsepersonelloven § 16jf. § 4.

- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- omsorgstjenesten.

- Journalforskriften § 8.

- Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie § 4-9

- Menneskerettighetsloven, jf. EMK artikkel 8.

Avviket bygger på følgende funn:

.

1. Tilbakeholdelse i egen bolig

- Det fremgår av journal at det bor pasienter ved omsorgssenteret som har gjentagende gitt klart uttrykk overfor helsepersonellet at de ønsker å forlate omsorgssentret. Dette gjelder spesielt fysisk og kognitivt svekkede pasienter som hverken finner ut selv eller har mulighet til å forlate bosentret på egen hånd. Helsepersonellet identifiserer ikke motstand og saksbehandlingsreglene i pasient- og brukerrettighetsloven blir ikke fulgt. Beboernes samtykkekompetanse blir ikke vurdert og det mangler helsefaglige vurderinger for hvorfor de må bli værende der. Av intervju fremgår det at pasientene er «demente og forstår ikke sitt eget beste». Det foreligger ikke vurderinger om pasientene må innlegges i helseinstitusjon dersom det er nødvendig for å kunne gi nødvendig helsehjelp med tvang.

- Av intervju fremgår det at det i alle etasjene bor personer som vurderes ikke kan forlate hjemmet. Dette begrunnes med at pasientene vil være en fare for seg selv utenfor bofellesskapet. Flere av beboerne har før innflytting til omsorgssentret vært tilbakeholdt i sykehjem, med de begrunnelser at det ikke var forsvarlig at de forlot institusjonen når de selv måtte ønske dette.

- Det er ikke vurdert om foliering/frosting av ytterdører fra 1. etasje innebærer tvang overfor den enkelte beboer. Den ene utgangsdøren er foliert som et stort maleri. Av intervju fremgår det at beboerne benyttet døren før folieringen kom, men at de ikke benytter den i like stor utstrekning i dag. Døren forstås av enkelte beboere som et maleri og ikke som en dør. Den andre døren ut av bofellesskapet i 1. etasje er frostet, samt vindu ut av bofellesskap.

- Utenfor omsorgssentret er det opprettet en stor sansehage. For å avgrense sansehagen er det satt opp et stålgjerde rundt sansehagen. Det foreligger en utgang ut av gjerdet. Det er montert en stålport som kunkan åpnes med nøkkel. Hverken beboerne eller det enkelte helsepersonell har egen nøkkel til porten.

- Det er installert et varslingssystem («Locatore») utenfor bygget. Når denne er aktivert, vil det gå en alarm på telefon til helsepersonell, når beboere beveger seg utenfor området ved omsorgssentret. Varslingssystemet er ikke i bruk i dag, men er tenkt benyttet på beboere som forlater området og må ha følge eller holdes tilbake ved omsorgssentret.

- Det meldes få avvik på reviderte tema som dette tilsynet omfatter. Det er meldt ett avvik om at fire beboere hadde forlatt det ene bofellesskapet. Beboerne ble funnet i trappen ned mot kjelleretasjen. Avviket beskriver en praksis om at det bor personer som vurderes av helsepersonellet til ikke å være i stand til å forlate bofelleskapet på egen hånd.

2. Adgang til egen bolig

- Alle beboerne har nøkkelarmbånd/smykke som gir adgang til eget hjem/leilighet. Grunnet kognitiv svekkelse har ikke alle beboerne forutsetning for å benytte dette. Dette innebærer at de ikke har tilgang til egen leilighet/hjem. Det er ikke iverksatt alternative adgangsmetoder.

.

Av intervjuer fremgikk det at en beboer ved flere anledninger ikke har hatt mulighet til å komme seg inn i egen leilighet/eget hjem. Dette ble begrunnet med at personen ikke har kognitive forutsetninger for å bruke adgangsmetoden inn til egen leilighet. Det fremgikk videre at det ikke har vært tilstrekkelig med personell til stede. Beboeren har ved flere anledninger blitt oppdaget av helsepersonell liggende på gulvet utenfor sin egen inngangsdør, fordi beboeren ønsker å sove. Det er ikke skrevet avvik på disse hendelsene.

3. Samarbeid mellom fastlege og omsorgssenter

- Fylkesmannen har mottatt en bekymring fra en fastlege i kommunen om at pasienter ikke rar adekvat og nødvendig helsehjelp i omsorgssentret. Under intervju uttrykker helsepersonell ved omsorgssenteret samme bekymring. I intervju beskrives det et klart behov for tilsynslege for å sikre beboerne nødvendig medisinsk behandling.

- Beboerne ved Stokkbakken omsorgssenter har et stort medisinsk behov, og fastlegeordningen anses ikke å være tilstrekkelig for flertallet av pasientene, mener flertallet av intervjuobjektene. Av journal og intervju fremgår det at helsepersonell mener at det går for lang tid fra det oppstår ct behov, til at de fa'r kontakt med fastlege og konsultasjonen kan gjennomføres. Tilsyn.steamet ble i intervju gjort oppmerksom på at fastlegene ikke har kapasitet til å gjennomføre ønsket og nødvendige hjemmebesøk hos pasientene ved Stokkbakken omsorgssenter.

4. Helsehjelp i form av pleie og omsorgstiltak

- Av intervju ogjournal ble fremgår det at enkelte pasienter i 3.etasje ved omsorgssenteret rar gjennomført stell mot sin vilje -dusj, kroppsvask hvor det benyttes tvang i form av holding. Det er ikke fattet individuelle tvangsvedtak angående denne helsehjelpen. Pasientenes samtykkekompetanse er ikke vurdert og det foreligger ikke helsefaglige vurderinger om hvorfor helsehjelpen skal gjennomføres med tvang.

- Av intervju og journal fremgår det at tillitsskapende tiltak som samtale og motivasjon til helsehjelp gjennomføres daglig, men de tillitsskapende tiltakene er ikke vurdert i sammenheng med kravet til at det skal fattes egne individuelle tvangsvedtak.

5. Beboernes rett til uttalelse

- Kommunen sikrer ikke pasienters rett til medvirkning, jf. forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie § 4-9.

Det innhentes ikke samtykke til felles rutiner ved omsorgssenteret. Helsepersonell har i personalmøte bestemt at dører inn til stue og spisestuer kan holdes stengt når helsepersonell har behov for dette.

Det er ikke innhentet samtykke fra pasientene i bofellesskapet før utgangsdør i I .etasje ble foliert og frosting av dør ut av bofellesskapet og vindu i 1. etasje.

6. Retten til respekt for privatliv og familieliv

- I leiligheten til to beboere i 1. etasje er det montert barnesikring på klesskap inne på leiligheten. Barnesikringen skal forhindre at beboerne roter med klær i eget hjem. Av intervju kom det fram at det var problematisk at c::nkelte personer rotet med klær, og la klærne i WC. Enkelte helsepersonell ryddet i klærne, andre gjorde ikke det.

- Brev til beboere sendes til resepsjonen og sendt videre til pårørende. Helsepersonell sier under intervju at dette gjelder beboere som ikke kan ta vare på posten sin selv. Det fremkommer ikke av journal at personene har fått oppnevnt verge for personlige forhold eller om personene er i stand til å ivareta dette selv.

- Kommunen har bygd flere leiligheter slik at ektepar kan bo sammen i omsorgssentret. Av intervju og journal fremgår det ikke individuelle vurderinger når helsehjelp endres til den ene av ektefellene. Det blir ikke vurdert om dette er riktig boform for disse personene. Det fremgår av journal og intervju at det er vanskelig å skjerme den av ektefellene som ønsker ro og trygghet, dersom den andre blir syk og trenger mye helsehjelp.

7. Prosedyrer/opplæring

- Av intervju ble det fortalt at det ikke foreligger rutiner eller prosedyrer på reviderte tema.

- AV intervju fremgår det at ansatte ikke har ratt tilstrekkelig opplæring i vilkårene for tvungen somatisk helsehjelp.

- Det er ikke planlagt systematisk veiledning og refleksjon rundt kapittel 4A. Fylkesmannen arrangerte kurs for Levanger kommune i forbindelse med tilsyn i kommunen våren 2017. Få helsepersonell fra Stokkbakken omsorgssenter var tilstede på dette kurset. Fylkesmannen anbefalte at alle ansatte i Levanger kommune gjennomførte Helsedirektoratets E-læringskurs om pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Helsepersonellet ved Stokkbakken omsorgssenter har ikke ratt mulighet til å ta dette kurset.

Helhetlig vurdering

Tilsynet anser at Stokkbakken omsorgssenteret praktiseres av kommunen som en helseinstitusjon, et sykehjem. Dette gjelder særlig overfor personene i bofellesskapene i 1. og

3. etasje. Tilsynet viser til undernevnte avsnitt.

Av journal fremgår det at 8 av 12 pasienter har en IPLOS-score på 4,5. Dette er beboere i 1. og 3. etasje. To av IPLOS- vurderingene er sist vurdert i 2015. De aller fleste av disse pasientene er svært kognitivt svekket, og ble tidligere av helsepersonell ved Skogn helsetun vurdert til å ha et omsorg/helsebehov som bare kunne bli dekt i institusjon. Disse pasientene har et stort behov for medisinsk helsehjelp. Tilsynet har mottatt mange opplysninger om at fastlegeordningen ikke anses å være tilstrekkelig for denne pasientgruppen. Fastleger har ikke kapasitet til å gjennomføre ønsket og nødvendige hjemmebesøk i omsorgsboligen.

Ved Stokkbakken omsorgssenter bor det personer som uttrykker klar motstand mot å bo på omsorgssentret. Av intervju fremgikk det at det bor personer i alle tre etasjene, som vurderes av helsepersonell til ikke å kunne forlate hjemmet uten bistand.

Ved uttrykt motstand mot å bo på omsorgssentret, blir ikke pasientenes samtykkekompetanse vurdert. Helsepersonell holder tilbake pasienter i omsorgssenteret uten at det foreligger helsefaglige begrunnelser. Motstand registreres i pasientens journal, men helsepersonell mangler opplæring og forståelse for når det skal fattes tvangsvedtak: etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. På bakgrunn av dette gjennomføres det ikke vurderinger om pasienter må innlegges i helseinstitusjon, dersom det er nødvendig for å kunne gi nødvendig helsehjelp.

Det fremgår også at det benyttes uhjemlet og ulovlig tvang i omsorgssenteret. Dette gjelder pleie og omsorgstiltak: i form av stell uten at pasientenes samtykkekompetanse og nødvendigheten av helsehjelpen er vurdert.

Fellesarealer styres av helsepersonell og ikke av beboerne. Helsepersonellet tar beslutninger uten at beboerne fa'r uttalt seg om tiltak i deres egne hjem, jf. barnesikring på klesskap.

Fellesarealene er et viktig område for beboerne fordi det er her de blant annet spiser alle sine måltider.

Det er installert et varslingssystem - «Locatore» - utenfor bygget. Varslingssystemet er ikke i bruk, men det er lagt til rette for at beboere skal kunne overvåkes dersom beboere beveger seg utenfor et definert område. Av intervju fremgikk det at systemet skulle benyttes på personer som forlater området, og som må følges tilbake eller holdes tilbake ved omsorgssentret.

Bofellesskapene er innrettet med teknologiske innretninger som enkelte beboere ikke har kognitive forutsetninger til å forstå bruken av. Dette innebærer at de ikke har tilgang til egen bolig. Det er ikke foretatt individuelle vurderinger for den enkelte beboer vedrørende bruken av disse teknologiske innretningene, og det er ikke iverksatt alternative adgangsmetoder. Den teknologiske innretningen anses derfor å være uforsvarlig.

Tilsynet har fått massiv informasjon om at beboerne ved Stokkbakken omsorgssenter har kronisk og omfattende sykdom. Helsepersonellet som jobber ved Stokkbakken omsorgssenter prøver hver dag å legge til rette med tillitsskapende arbeid og omsorg. Tilsynet spurte helsepersonellet om de kunne beskrive hvilket omsorgssenter Stokkbakken omsorgssenter egentlig er. Flere av intervjuobjektene svarte at omsorgssenteret i praksis er et sykehjem fordi beboerne er så syke, og de trenger så mye hjelp. Helsepersonell mente det var uverdig at beboer blir liggende på gulvet utenfor leiligheten fordi personen ikke har kognitive forutsetninger for å bruke den teknologiske dørlåsen. Helsepersonellet uttalte i intervju at det er problematisk at beboerne skal kunne bevege seg fritt fra omsorgssenteret, fordi flere av beboerne er så kognitivt svekket at de ikke ville finne veien tilbake til omsorgssenteret.

Tilsynet mener at rettssikkerheten til beboerne ikke er tilstrekkelig ivaretatt fordi det ikke har blitt foretatt samtykkekompetansevurdering av den enkelte person. Det gis helsehjelp med tvang uten at tvangsvedtak er fattet. Beboerne bor i en omsorgsbolig og skal ha bevegelsesfrihet, men bruk av fellesareal begrenses. Enkelte beboere har vansker med å forstå bruken av dørlåsene. De mest kognitivt svekkede personene hentes inn dersom de forlater etasjen de bor i. Tilsynet mener klart at dette er lovbrudd på beboernes bevegelsesfrihet fordi beboerne bor i egen bolig og ikke i et sykehjem.

Tilsynsmyndigheten vurderer at flere av tiltakene som gjennomføres i pasientenes egne hjem, mot pasientenes egen vilje støter an mot den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8. Her hjemles enhvers rett til respekt for privatliv og familieliv. For at offentlige myndigheter skal kunne gjøre inngrep i utøvelsen av denne rettigheten, må dette fremgå av en klar og tydelig lovhjemmel, jf. grl. §§ 113 og 92.

Tilsynet vil avslutningsvis vise til lovreglene angående beboernes bevegelsesfrihet:

Retten til evt. å hindre beboernes bevegelsesfrihet, reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. I § 4 A-4, gjennomføring av helsehjelp, fremgår det følgende:

Dersom vilkårene i § 4 A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten.

Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen.

Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan videre varslingssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes.

Helsehjelpen skal vurderesfortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger.

I rundskriv IS-10/2008 til samme lov, står det i pkt. 3.4.3.2 Nærmere om tilbakeholdelse, herunder låsesystem:

Det sentrale i begrepet "tilbakeholdelse" er ompasienten blir hindret i å forlate

institusjonen, ikkeførst ogfremst hvordan det blir gjort. Det er altså ikke avgjørende om man for eksempel låser døren med nøkkel, installerer skjulte eller kompliserte kodelåser, bruker elektronisk utstyr som automatisk låser dørenefor visse pasienter, eller ompersonellet selv stopper i døren. Reglene skalfølges uavhengig av virkemiddel. Men man må bruke det virkemiddelet som er det minst inngripendefor pasienten.

Vedtak om helsehjelp som omfatter tilbakeholdelse, må treffesfor den enkelte beboer. Det kan for eksempel ikke treffes et generelt vedtak om at dørene på et sykehjem eller en avdeling skal være låst. Men utgangshindrende tiltak kanfå virkningfor flere pasienter. Praktiske hensyn tilsier at det bør være adgang til å iverksette tiltak med en slik generell virkning. Det er

likevel viktig at dette ikke blir brukt til å holde tilbake pasienter som det ikke er truffet tilbakeholdelsesvedtak overfor. Disse pasientene må sikresfri utgang ved bruk av nøkkel, kodekort eller liknende. Dersom det ikke lar seg gjøre, må manfinne andre måter å holde den aktuelle beboeren tilbake på, for eksempel tettere oppfølging/ra personalet.

Internkontrollsystemet skal bidra til at ansvar og oppgaver blir beskrevet og gjort kjent. Der det er behov for prosedyrer for å bidra til å sikre at myndighetskrav blir overholdt skal dette utarbeides, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten§ 7.

Regelverk

- Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgtjenesten m.m. av 30. mars 1984 nr. 15. (Helsetilsynsloven)

- Lov om behandling i forvaltningssaker av 10. februar 1967. (Forvaltningsloven)

- Lov om kommunal helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30. (Helse- og omsorgstjenesteloven)

- Lov om helsepersonell mv. av 2. juli 1999 nr. 64. (Helsepersonelloven)

- Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63. (Pasient- og brukerrettighetsloven)

- Forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 nr. 1385. (Journalforskriften)

- Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- omsorgstjenesten av 01. januar 2017 nr. 1250.

Dokumentgrunnlag

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

- Avviksmelding «Compilo» 30.04.17

- Elektronisk meldingsutveksling -enhet hjemmetjenester

- Personalmøte Stokkbakken omsorgssenter 31.05.17.

- Personalmøte Stokkbakken omsorgssenter 06.09.17

- Journalsystemet Profil

- Ferdighetstrening Skogn helsetun og hjemmesykepleien distrikt sør, Nord universitet.

Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet
NavnFunksjon / stillingIntervju

Margit Hermansen

Sykepleier

X

Kathrine Gipling

Sykepleier

X

Kristin Aspen

Helsefagarbeider

X

Kari Gro K. Christiansen

Assistent

X

Ragnhild Aunsmo

Kommuneoverlege

X

Vigdis Einangshaug

Avdelingsleder Stokkbakken omsorgssenter

X