Helsetilsynet

1. Tilsynets tema og omfang

Rapporten er utarbeidet etter uanmeldt tilsyn ved Furumoen Sykehjem den 29. februar 2012. Tilsynet inngår som en del av planlagt tilsynvirksomhet for Fylkesmannen i Nordland, utført på oppdrag fra Statens helsetilsyn.

Tilsynet er ett av de fire planlagte uanmeldte tilsyn som vi gjennomfører i 2012 ved sykehjemmene i Narvik.

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2 jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3.

Myndighetskrav og avgrensning av tilsynet

Pasienter ved sykehjem har den samme rett som alle andre til å bevege seg fritt. Alle tiltak som begrenser denne bevegelsesfriheten mot pasientens uttrykkelige eller antatte vilje, vil som utgangspunkt innebære tvangsbruk. Tvangsreglene omfatter derfor alle tiltak som blir brukt for å overvinne eller omgå motstand fra pasienten. De gjelder dermed også tiltak som er gjennomført for å unngå at pasienten uttrykker verbal eller fysisk motstand.

Bestemmelsene i pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4A kan som hovedregel anvendes der det ytes helsehjelp. Helsehjelp kan bli gitt på flere ulike arenaer – både i institusjon, for eksempel sykehjem eller sykehus, eller hjemme hos pasienten, i bofellesskap eller omsorgsbolig. Det er imidlertid foretatt en avgrensning mot tvangstiltakene innleggelse og tilbakeholdelse. Disse tiltakene kan kun foregå ved “helseinstitusjoner”. Med “helseinstitusjoner” menes institusjoner som hører under spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

Ved tilsynet har vi undersøkt:

  • om grunnlaget for tilbakeholdelse og bruk av bevegelseshindrende tiltak i institusjon var til stede
  • om det var fattet vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A der det var grunnlag for å begrense pasientenes bevegelsesfrihet

Rapport mv.

Formålet med rapporten er å gi en oppsummering fra tilsynsbesøket, samt bidra til at bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A blir gjort kjent og implementert i virksomheter som yter helsehjelp til personer som ikke har samtykkekompetanse.

Tilsynsrapportene fra disse tilsynsbesøkene er offentlige og vil bli publisert på hjemmesiden til Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no og hjemmesiden til Fylkesmannen i Nordland www.fmno.no.

Funnene vil også bli presentert og gjennomgått i et møte med Narvik kommune, hvor administrativ ledelse samt alle lederne ved sykehjemmene i kommunen blir invitert.

Tilsynet ble utført av Fylkesmannen i Nordland v/seniorrådgiver Benthe Westgaard og prosjektleder Yngve Osbak.

2. Beskrivelse av virksomheten

Furumoen sykehjem åpnet i 2007 og er kommunens nyeste. Sykehjemmet har i alt 109 sykehjemsplasser, derav 36 plasser på skjermet enhet fordelt på 4 avdelinger. Alle skjermede enheter var låst med kodelås.

Det er faste tilsynsleger tilknyttet sykehjemmet.

Sykehjemmet hadde på tilsynstidspunktet ingen gjeldende vedtak om tilbakeholdelse eller andre innskrenkninger av bevegelsesfriheten.

3. Gjennomføring av tilsynet

Tilsynet ble varslet sykehjemmet telefonisk ca. en ½ time før ankomst.

Ved fremmøte ved institusjonen ble varselbrev av 29.2.12 fra Fylkesmannen i Nordland overlevert. I brevet fremkom det hva tilsynet omhandlet og at tilsynsbesøket ville bestå av følgende:

  • samtale med leder og/eller ansatte ved virksomheten
  • befaring på sykehjemmet og ev gjennomgang av journaler og/eller prosedyrer
  • kort oppsummering av funnene som er gjort ved tilsynet og der målet er å komme frem til enighet om de faktiske forhold

Tilsynet ble gjennomført 29.2.12 mellom kl. 12.00 – 14.00. Tilsynet hadde samtaler med: Avdelingssykepleier Signy Strøm, avdelingssykepleier Julie Sandvik, avdelingssykepleier Gry Teger og avdelingssykepleier Eli Johansen

4. Funn

Det ble avdekket ett avvik.

Avvik:

Kommunen har ikke sørget for at Furumoen sykehjem fatter vedtak når det er grunnlag for det.

Avviket fra følgende myndighetskrav:

Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-4 jf. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A. Internkontrollforskriften § 4

Avviket baserer seg på følgende observasjoner:

  • det er ikke etablert rutiner ved sykehjemmet for å vurdere pasientenes samtykkekompetanse
  • det fremkom at det var behov for vedtak om tilbakeholdelse og bevegelseshindrende tiltak for flere av pasientene som for tiden var innlagt på de skjermede enhetene
  • det fremkom i samtaler med de ansatte at det var lite uklalart for dem hva som ble definert som tvangstiltak
  • alle dørene inn i skjermete enheter var låst. Alle dører ut av de skjermete enhetene måtte åpnes med firesifret kode
  • Under tilsynsbesøket ble det observert pasienter som ønsket å forlate avdelingen

Kommentarer:

Den låste døren vil anses som et tvangstiltak i de tilfeller pasienter ønsker å gå ut av døren, uten å ha mulighet for dette.

Retten til evt. å hindre beboernes bevegelsesfrihet, reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A. I § 4 A-4, gjennomføring av helsehjelp, står det:

Dersom vilkårene i § 4 A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan videre varslingssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger.

I rundskriv IS-10/2008 til samme lov, står det i pkt 3.4.3.2 Nærmere om tilbakeholdelse, herunder låsesystem:

Det sentrale i begrepet ”tilbakeholdelse” er om pasienten blir hindret i å forlate institusjonen, ikke først og fremst hvordan det blir gjort. Det er altså ikke avgjørende om man for eksempel låser døren med nøkkel, installerer skjulte eller kompliserte kodelåser, bruker elektronisk utstyr som automatisk låser dørene for visse pasienter, eller om personellet selv stopper i døren. Reglene skal følges uavhengig av virkemiddel. Men man må bruke det virkemiddelet som er det minst inngripende for pasienten.

Vedtak om helsehjelp som omfatter tilbakeholdelse, må treffes for den enkelte beboer. Det kan for eksempel ikke treffes et generelt vedtak om at dørene på et sykehjem eller en avdeling skal være låst. Men utgangshindrende tiltak kan få virkning for flere pasienter. Praktiske hensyn tilsier at det bør være adgang til å iverksette tiltak med en slik generell virkning. Det er likevel viktig at dette ikke blir brukt til å holde tilbake pasienter som det ikke er truffet tilbakeholdelsesvedtak overfor. Disse pasientene må sikres fri utgang ved bruk av nøkkel, kodekort eller liknende. Dersom det ikke lar seg gjøre, må man finne andre måter å holde den aktuelle beboeren tilbake på, for eksempel tettere oppfølging fra personalet.

Internkontrollsystemet skal bidra til at ansvar og oppgaver blir beskrevet og gjort kjent. Der det er behov for prosedyrer for å bidra til å sikre at myndighetskrav blir overholdt skal dette utarbeides, jf internkontrollforskriften § 4.

Benthe Westgaard
revisjonsleder

Yngve Osbak
revisor