Helsetilsynet

Sammendrag

Det er gjennomført tilsyn den 12. og 13. mars 2013 med kommunens helse og omsorgstjenester til hjemmeboende eldre og beboere ved Nesna sykehjem.

Tilsynet har undersøkt følgende forhold:

  • Om kommunale helse- og omsorgstjenester identifiserer og følger opp mulig utvikling av demenssykdom hos pasienter ved sykehjemmet og hos hjemmeboende eldre i egen bolig, herunder omsorgsbolig, og eventuelt samarbeider med fastlegen om utredning og kartlegging ved spørsmål om demensdiagnose.
  • Om kommunen ivaretar personer med demenssykdom sine grunnleggende behov avgrenset til:
    - individuell tilrettelegging og brukermedvirkning
    - kontinuitet og regelmessighet i tjenestene
    - forebygging og behandling av underernæring
  • Om kommunen identifiserer og følger opp endrede behov for tjenester hos hjemmeboende eldre og hos pasienter ved sykehjemmet med demenssykdom.
  • Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert.
  • Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres.
  • Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang.

Denne rapporten beskriver de tre avvik som ble påpekt innen de reviderte områdene:

Kommunen sørger ikke for at det blir gjort diagnostisering og vurdering ved mistanke om demens, eller at endring av behov hos personer med demens fanges opp i tilstrekkelig grad

Kommunen sikrer ikke at pasientenes ernæringsmessige risiko kartlegges og følges opp på en tilfredsstillende måte

Kommunen sikrer ikke at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens manglende samtykkekompetanse blir vurdert

Dato: 8.4.13

Benthe Westgaard
revisjonsleder
Berit Kjølmoen
revisor

 

Yngve Osbak
revisor

 

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter systemrevisjon ved Nesna sykehjem og hjemmetjenestene i kommunen i perioden 18.1.13 - 8.4.13. Revisjonen inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenester etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten § 2, jf helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

En systemrevisjon gjennomføres ved granskning av dokumenter, ved intervjuer og andre undersøkelser.

Rapporten omhandler avvik og merknader som er avdekket under revisjonen og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens arbeid innenfor de områder tilsynet omfattet.

  • Avvik er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Nesna kommune har pr 1.1.2013 i alt 1875 innbyggere, herav er 281 personer over 67 år, herunder 94 personer over 80 år.

Fra 2013 er det vedtatt ny organisasjonsplan for kommunen, denne er ikke endelig implementert. Helse- og omsorgsavdelingen skal ledes av en kommunalsjef, pt. er det konstituert fagsjef som ivaretar denne rollen.

Sykehjemmet har en todelt ledelse. En administrativ og en sykepleierfaglig. Den administrative del ledes av en avdelingsleder uten helsefaglig bakgrunn. Det er ansatt en sykepleier som er tillagt det sykepleierfaglige ansvaret. Sykehjemmet har 22 faste plasser, det siste året har det i flere perioder vært overbelegg av 3-4 pasienter. Tidligere var det avsatt 14 langtidsplasser, 4 korttidsplasser og 4 plasser spesielt tilrettelagt for demente. I dag er det ingen oppdeling i forhold til bruk av plasser, det er ikke avsatt egne plasser til korttids-/avlastningsopphold. Hovedtyngden av pasientene har en kognitiv svikt på grunn av demenssykdom. Sykehjemmet har tilknyttet seg en aktivitør i 50% stilling.

Tilsynslegen er til stede på sykehjemmet ca. to timer hver uke og kan kontaktes utover dette  ved behov.

Hjemmetjenestene ledes av en avdelingsleder, denne har administrativt og faglig ansvar for hjemmesykepleien, hjemmehjelp, hjelpemidler og bemannede omsorgsboliger.

Det er etablert demensteam i kommunen. Teamet er knyttet opp mot demensnettverket i Ytre Helgeland. Demensteamet har tidligere vært finansiert gjennom egne midler, for inneværende år er det ikke avsatt egne midler for demensteamet da driften skal integreres i ordinær drift.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 18.1.13.

Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Åpningsmøte ble avholdt 12.3.13.

Intervjuer

14 personer ble intervjuet.

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket er gitt i kapitlet Dokumentunderlag.

Det ble gjennomført befaring ved Nesna sykehjem, Nesnatunet og Havnetunet.

Sluttmøte ble avholdt 13.3.13.

4. Hva tilsynet omfattet

Tilsynet har undersøkt om kommunale helse- og omsorgstjenester identifiserer og følger opp mulig utvikling av demenssykdom hos pasienter ved sykehjemmet og hos hjemmeboende eldre i egen bolig, herunder omsorgsbolig, og eventuelt samarbeider med fastlegen om utredning og kartlegging ved spørsmål om demensdiagnose.

Tilsynet har videre undersøkt om kommunen ivaretar personer med demenssykdom sine grunnleggende behov avgrenset til:

  • individuell tilrettelegging og brukermedvirkning
  • kontinuitet og regelmessighet i tjenestene
  • forebygging og behandling av underernæring

Tilsynet har undersøkt kommunens evne til å identifisere og følge opp endrede behov for tjenester hos hjemmeboende eldre og hos pasienter ved sykehjemmet med demenssykdom.

Tilsynet har også undersøkt om kommunen legger til rette for at nødvendig helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp blir gitt i samsvar med krav i helselovgivningen. Vi har spesielt undersøkt følgende:

Om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasienters samtykkekompetanse blir vurdert.

Om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres.

Om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang

5. Funn

Avvik 1:

Kommunen sørger ikke for at det blir gjort diagnostisering og vurdering ved mistanke om demens, eller at endring av behov hos personer med demens fanges opp i tilstrekkelig grad

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 4-1 jf. 3-1 og 3-2
  • Forskrift om pasientjournal § 8
  • Kvalitetsforskriften § 3
  • Internkontrollforskriften § 4

Avviket bygger på følgende:

  • Det er ikke etablert noen faste rutiner for å vurdere funksjonssvikt hos personer med demenssykdom (anbefalt at dette gjøres hver 6. – 12 mnd.)
  • Demensteamet har de siste årene gjennomført utredning av enkeltstående tilfeller av pasienter med demenssykdom. Utredningen har skjedd i samarbeid med fastlegene. Det er imidlertid ikke utarbeidet noe samarbeidsavtale mellom hjemmetjenestene/sykehjemmet og legetjenesten som beskriver hvordan dette samarbeidet skal skje.
  • Gjennom intervju fremkom det at prosedyre for tilsynslegen i sykehjem ikke er gjort tilstrekkelig kjent
  • Gjennom intervju og tilsendt dokumentasjon fremgår det at det ikke lenger er avsatt egne midler til demensteam. Fra 2013 skal demensteamet integreres i ordinær drift. Demensteamets rolle er ikke implementert i organisasjonen.
    (12 av pasientene i hjemmetjenesten har tydelig tegn på kognitiv svikt, - ikke utredet. Halvparten av pasientene i sykehjemmet er ikke utredet for demenssykdom)
  • Det er i ikke utarbeidet individuelle tiltaks-/pleieplaner for personer med demenssykdom  slik det fremgår av kommunens egne prosedyre for ny pasient og prosedyre for pleieplan
  • Demensdiagnose på pasienter med kognitiv svikt mangler i flere tilfeller i journalen.
  • Det er lite dokumentasjon i journalen som viser at hjelpebehovet for pasientene vurderes kontinuerlig
  • Det er ikke etablert noe fast system for evaluering av tjenestetilbudet for pasienter med demenssykdom
  • Mangelfull oppfølging av registrering i IPLOS ved endring i funksjonsnivå

Kommentar:

Ved de aller fleste demenssykdommer øker funksjonssvikten gradvis. Etter hvert vil personer med demens ha behov for bistand til å ivareta så godt som alle funksjoner i hverdagen.

Det vanligste symptomet på demens er svekket hukommelse, særlig for nyere hendelser. I tillegg kommer i varierende grad svekkelser av tanke-, kommunikasjons- og orienteringsevne, samt praktisk evne. Dette gjør at personer med demens gradvis mister evnen til å lære nye funksjoner, opprettholde innlærte ferdigheter og å mestre hverdagssysler.

På bakgrunn av dette er personer med demens sårbare for endringer. Det er derfor viktig at hjelpen de mottar gjennomføres så likt som mulig hver gang. Av samme grunn er brukere med demens også sårbare når det gjelder å forholde seg til mange ulike personer over kort tid. Å forholde seg til at det stadig er nye personer som dukker opp i hjemmet for å gi tjenester, kan medføre utrygghet og usikkerhet hos både tjenestemottaker og pårørende.

Konsekvensene av manglende kontinuitet og regelmessighet kan være at grunnleggende behov ikke ivaretas forsvarlig.

Det er viktig at tjenestene er forutsigbare, regelmessige og innrettet slik at personer med demens og pårørende opplever trygghet i forhold til ivaretakelse av tjenestebehov og gjennomføring av tjenestene. Dette innebærer for det første at kommunen kontinuerlig og aktivt må tilstrebe at tjenestene ytes regelmessig og til rett tid, og for det andre at kommunen tilstreber kontinuitet i selve tjenesteutførelsen slik at det tilrettelegges for at tjenestemottageren kan oppleve forutsigbarhet og trygghet.

Det er viktig å kjenne brukernes vaner, rutiner, livshistorie og verdier for å kunne støtte opp om innholdet i dagliglivet ved helsesvikt og avhengighet av hjelp. Det er først og fremst viktig med tanke på gi individuelt tilpassede tjenester.

For å sikre best mulig kontinuitet og regelmessighet for personer med demens, må kommunen sette i verk tiltak. Er det lite kontinuitet i hvilke personer som gir tjenester til personer med demens, øker behovet for å sette i verk kompenserende tiltak. Det kan være flere måter å sikre kontinuitet og regelmessighet på. En måte er å utarbeide hensiktsmessige planer (for eksempel pleieplaner/tiltaksplaner) og robuste rapporteringssystemer. Et annet tiltak kan være å organisere tjenestene slik at antallet personer som yter tjenester hos den enkelte bruker med demens begrenses. Hvor omfattende de ulike tiltakene skal være, og hvor mye som må skriftliggjøres av planer og rapporter, vil være avhengig av kommunenes størrelse, organisering og kompleksitet. Men forholdene skal være små og/eller svært oversiktlige før behovet for å sikre kontinuitet ved å skrifteliggjøre planer og rapporter faller vekk.

Det er få krav som kan stilles til kommunens hjemmesykepleie når det gjelder medvirkning til selve utredningen av demenssykdom som er en legeoppgave (allmennlege og/eller spesialist-helsetjenestoppgave). Tjenesten må imidlertid ved behov, avtalt samarbeid og/eller etter initiativ fra fastlegene medvirke under utredningen ved observasjon og informasjon.

Kommunen har begrensede muligheter til å styre eller lede fastlegene. Det forventes imidlertid at kommunen har initiert og tilrettelagt for utvikling, etablering og vedlikehold av rutiner og prosedyrer for samhandling med legene.

Grundig legeundersøkelse er en forutsetning for å kunne vurdere den enkeltes tilstand og behov, og for å diagnostisere demens.  Legen vil imidlertid kunne ha behov for gode observasjoner fra pleie- og omsorgstjenesten om pasienten og rammen rundt pasienten, hvis ikke slik informasjon gis av pasient og/eller pårørende. Legen vil også kunne være avhengig av samarbeid og gode rapporteringsrutiner med pleie- og omsorgstjenesten for å kunne sørge for en faglig forsvarlig medisinsk behandling og oppfølgning. Likeledes er hjemmesykepleien/sykehjemmet avhengig av informasjon fra fastlegene/tilsynslegen for å sikre at tjenestene rundt pasienter med demensdiagnose blir forsvarlig.

For å få til et godt samarbeid er det viktig at det er avklart hva fastlegen/tilsynslegen gjør og hva kommunens helse- og omsorgspersonell gjør i forbindelse med eventuell bistand ved utredning og kartlegging av sikkerhetsforhold i hjemmet/sykehjemmet, og ved oppfølging og behandling av demenssykdom. Tverrfaglig samarbeid kan være aktuelt ved utredning/kartlegging og særlig ved oppfølgingen av personer med demens. De aller fleste demenssykdommer er progredierende med et forløp over flere år. Det er derfor nødvendig at tjenestemottakere følges opp av kommunens helse- og omsorgspersonell for å vurdere hjelpebehovene i hjemmet, i tillegg til oppfølging fra fastlegene/tilsynslegen.

Avvik 2:

Kommunen sikrer ikke at pasientenes ernæringsmessige risiko kartlegges og følges opp på en tilfredsstillende måte.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 4-1 jf. 3-1 og 3-2
  • Kvalitetsforskriften § 3
  • Internkontrollforskriften § 4

Avviket bygger på følgende:

  • Det kartlegges ikke systematisk ernæringsmessig risiko ved tildeling og oppstart av hjemmetjenester og ved innleggelse i sykehjem
  • Høyde og vekt vurderes ikke rutinemessig ved innvilgelse av tjenester
  • Ingen faste rutiner for oppfølging av vektkontroll hos personer med lav vekt og som spiser dårlig. Gjennom intervju og dokumentasjon fremkommer det at det er noe tilfeldig oppfølging
  • Det er ikke en egen prosedyre for oppfølging av pasienter ved mistanke om underernæring/feilernæring
  • Det er ikke etablert systematisk internundervisning eller etablert fast system for hvordan nye lover / forskrifter  og retningslinjer skal gjøres kjent for de ansatte
  • Sykehjemmet har prosedyrer (ved innkomst), men følger ikke disse
  • «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring» er i varierende grad kjent og ikke implementert

Kommentar:

Personer med demens har sjelden mulighet til å vurdere egne behov, og er dermed sårbare fordi de er prisgitt kommunens ansatte og eventuelt pårørende når det gjelder ivaretakelse av helt grunnleggende behov, herunder ernæringsmessige forhold.

Helsedirektoratets faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (IS-1580) beskriver hva som vil være faglig god praksis i forhold til de aktuelle problemstillingene. I følge retningslinjene skal alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien/sykehjem vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse eller vedtak om tildeling av hjemmesykepleie, og deretter månedlig eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

Avvik 3:

Kommunen sikrer ikke at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres og at pasientens manglende samtykkekompetanse blir vurdert.

Avvik fra følgende myndighetskrav:

  • Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4 A-3, 4 A-5, 4 A-2 jf 4 -3, internkontrollforskriften § 4.

Avviket bygger på følgende:

  • Det er i ikke gjort vurdering og dokumentering av motstand hos pasienter i journalen
  • Gjennom intervju fremkommer det at det ikke er etablerte faste rutiner for vurdering av motstand hos pasienter
  • Gjennom intervju fremkommer det at det i enkelte tilfeller brukes tvang uten at det er fattet vedtak
  • Det er ikke faste rutiner for å vurdere eller registrere manglende samtykkekompetanse hos pasienten
  • Tillitsskapende tiltak er ikke dokumentert i journal
  • Det er utarbeidet prosedyrer for vedtak om tvungen helsehjelp for personer som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen og prosedyrer for vurdering av samtykkekompetanse uten at disse er implementert i virksomhetene

Kommentar:

Det kan være forhold ved behandlings- eller pleiesituasjonen som tilsier at helsepersonellet må være særlig aktsom på om pasienten kan mangle samtykkekompetanse. Dette gjelder særlig pasienter som har en diagnose som kan gi svekket samtykkekompetanse eller for pasienter som kan være i ferd med utvikle sykdom som kan påvirke samtykkekompetansen.

Ved motstand mot helsehjelpen må helsepersonellet være særlig oppmerksomme, da manglende samtykkekompetanse vil innebærer at helsehjelpen må vurderes etter pasientrettighetsloven kap 4A.

Etter pasientrettighetsloven § 4-3 tredje ledd er helsepersonell som yter helsehjelpen forpliktet til å vurdere om pasienten har kompetanse til å samtykke til den aktuelle helsehjelpen. Alle som yter helsehjelp på sykehjemmet må derfor være oppmerksomme på om pasienter kan ha manglende samtykkekompetanse.

Flere medisinske tilstander fører til kognitiv svikt og vil kunne være årsak til at pasienten ikke er i stand til å samarbeide eller ta imot helsehjelp. I sykehjem vil demens være hyppigste sykdom som fører til kognitiv svikt.

Retten til evt. å hindre beboernes bevegelsesfrihet, reguleres i pasientrettighetsloven kap 4A. I § 4 A-4, gjennomføring av helsehjelp, står det:

Dersom vilkårene i § 4 A-3 er oppfylt, kan helsehjelp gjennomføres med tvang eller andre tiltak for å omgå motstand hos pasienten. Pasienten kan blant annet legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake der dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Dersom lovens vilkår er oppfylt, kan videre varslingssystemer med tekniske innretninger og bevegelseshindrende tiltak som belter og lignende anvendes. Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og avbrytes straks lovens vilkår ikke lenger er til stede. Det skal særlig legges vekt på om helsehjelpen viser seg å ikke ha ønsket virkning, eller har uforutsette negative virkninger.

6. Vurdering av virksomhetenes styringssystem

Det er ikke utarbeidet mål for kommunens tjenestetilbud til personer med demens, og tjenestene er i liten grad underlagt styring. Det er ikke utarbeidet et fungerende internkontrollsystem, og det er ikke etablert et system som avdekker svikt i tjenestetilbudet.

Ledelsen har ikke fungerende rutiner for hvordan nye lover, forskrifter og faglige retningslinjer skal fanges opp og gjøres kjent for de ansatte.

Feil og svikt i tjenestetilbudet registreres og meldes som avvik/bekymring i noen tilfeller, men følges i liten grad opp. Avviksmeldingssystemet brukes i liten grad i forbedringsarbeidet.

Internkontrollsystemet skal bidra til at ansvar og oppgaver blir beskrevet og gjort kjent. Når det er utarbeidet prosedyrer for å bidra til å sikre at myndighetskrav blir overholdt er det viktig at det er etablert et system som sikrer at disse blir fulgt opp i virksomheten.

7. Regelverk

  • Lov 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
  • Lov av 1. januar 2012 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
  • Lov av 2. juli 1999 om helsepersonell m.v
  • Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter  
  • Lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
  • Forskrift av 14. november 1988 for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie
  • Forskrift av 27. juni 2003 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene
  • Forskrift av 21. desember 2000 om pasientjournal 
  • Forskrift av 20. desember 2002 om internkontroll i sosial- og helsetjeneste
  • Forskrift av 24. juni 2011 om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien)

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning som ble oversendt under forberedelsen av revisjonen:

  • Organisasjonskart
  • Oversikt over ansatte
  • Div. prosedyrer og planverk fra kommunen
  • Anonymisert oversikt over antall personer med demensdiagnose
  • Div stillingsbeskrivelser
  • Kopi av enkeltvedtak vedrørende tjenester for hjemmeboende over 67 år
  • Kopi av vedtak om opphold i sykehjem
  • Informasjon om kommunens journalsystemer
  • Opplærings- og kompetanseplan
  • Høringsuttalelse fra Norsk sykepleierforbund i forbindelse med budsjettforhandling
  • Høringsuttalelse fra Demensteamet i Nesna kommune i forbindelse med budsjettforhandling
  • Verbaldel i forbindelse med budsjettforhandling fra virksomhetsleder Nesna sykehjem
  • Budsjett og økonomiplan for 2013-2016

Dokumentasjon som ble gjennomgått under revisjonsbesøket:

  • Revisjonsrapport farmasøytisk tilsyn 19.6.12
  • Referat fra personalmøter, siste 5.9.12
  • Perm fra møte i ernæringsgruppen/kostmøte – kostplan for noen brukere. Møte mellom ansatte i sykehjem og kjøkken
  • 4. pasientmapper – papir
  • 10 journaler fra hjemmetjenestene og sykehjem

Korrespondanse mellom virksomheten og Fylkesmannen:

  • Brev av 18.1.2013 fra Fylkesmannen i Nordland til Nesna kommune med varsel om tilsyn
  • Brev av 12.2.13 fra Nesna kommune og Fylkesmannen med opplysning om kontaktperson
  • Epost av 18.2.13 fra Nesna kommune med oversendelse av dokumentasjon
  • Brev av 18.2.13. fra Fylkesmannen i Nordland med program for tilsynet. Brevet ble også sendt på e-post samme dato til kontaktperson
  • Brev av 25.2.13 fra Nesna kommune med oversendelse av anonymiserte vedtak

9. Deltakere ved tilsynet

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Deltakere ved tilsynet
NavnFunksjon / stillingÅpningsmøteIntervjuSluttmøte

Hege Nygård

Rådmann

X

X

X

Leif Myrvoll

Fagsjef PLO

X

X

X

Ilkka Heiskanen

Kommuneoverlege

X

X

       X

Marit Bye

Ordfører

X

 

X

Therese Dalsø

Sykepleier

X

X

X

Liv Beate Konow

Sykepleier

X

X

X

Tove Bye Lillevik

Hjelpepleier

X

X

X

Siw Rønning

Sykepleier

X

X

X

Roger Hagen

Leder hjemmetjenesten

X

X

X

Dag Rist

Leder sykehjem

X

X

X

Magnhild Herseth

Hjelpepleier

X

X

X

Mona Hadeja

Sykepleier/faglig ansvarlig sykehj.

X

X

X

Katarzyna Gabriel Czyzyska

Tilsynslege sykehjem

 

X

X

Gunn Hansen

Hjemmehjelp

X

X

X

Margareth Lillevik

Sykepleier

 

X

X

Tanja Isaksen

Sykepleier

   

X

Åshild Øwre

Hjelpepleier

   

X

Stine Mathisen

Sykepleier

   

X

Lisbeth Parelius

Sykepleier/kreftsykepleier

   

X

Fra tilsynsmyndighetene deltok:
Berit Kjølmoen, seniorrådgiver
Yngve Osbak, prosjektleder
Benthe Westgaard, seniorrådgiver