Helsetilsynet

Hva tilsynet omfatter

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Møre og Romsdal besluttet å gjennomføre tilsyn med tjenester til revmatologiske pasienter i 2012. Tilsynet er gjennomført i følgende virksomheter

St Olavs Hospital HF 17.–18.april 2012

Helse Nord-Trøndelag HF Sykehuset Levanger 9.-10.mai 2012

Helse Møre og Romsdal HF Ålesund sykehus 4.-5. juni 2012

Tilsynet ble avgrenset til å omfatte polikliniske tjenester. Tilsynets hovedinnretning var

  • Sykehusets system for håndtering og vurdering av henvisninger
  • Sykehusets system for oppfølging og kontroll av pasienter, herunder samarbeid med fastlegen

I henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 vil helseforetakene ha et overordnet ansvar for å sikre forsvarlige tjenester. Det ligger i kravet til forsvarlighet også et krav til organisatoriske og styringsmessige tiltak for å sikre etterlevelse av lovpålagte plikter. Slike plikter vil blant annet være å sikre befolkningen tilgang til nødvendige helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten jf pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b.

Det ligger til kravet om forsvarlighet et krav til helhetlig organisering av tjenesten. Virksomheten må planlegges, organiseres, driftes og kontrolleres. Det vises i denne sammenheng til forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten som oppstiller nærmere krav til hvilke styringstiltak som skal etableres.

Mottak av henvisninger, vurderinger av henvisninger og utredning av pasienter utgjør helt sentrale aktiviteter i foretakene. Oppgavene må i stor grad være systematisert jf. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b, § 2-2 jf prioriteringsforskriften. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, § 3-2

Valg av revmatologiske tjenester som tilsynstema var blant annet begrunnet i henvendelser til tilsynsmyndigheten knyttet til manglende oppfølging av helsehjelpen til revmatologiske pasienter. Pasientgruppen vil i relativt stor omfang ha behov for oppfølging og kontroll ved spesialisthelsetjenesten. Det var derfor av sentral betydning for tilsynsmyndigheten å undersøke hvilke styringsmessige grep som var tatt mht å sikre forsvarlig oppfølging og kontroll av revmatologiske pasienter.

Sammendrag

Det er ved helseforetakene etablert system og kontrollmekanismer for håndtering av ny-henviste. Området har ut fra krav fra både sentrale myndigheter og eget RHF vært gitt et særskilt fokus. Det ble ikke avdekket avvik på dette området. Prioriteringsveilederen etterleves. Individuelle behandlingsfrister overholdes. Det erkjennes imidlertid et betydelig trykk på revmatologisk poliklinikk.

Det ble ved alle helseforetak gitt avvik i forhold til å sikre nødvendig helsehjelp til alle polikliniske pasienter med behov for oppfølging og kontroll. Det foreligger til dels betydelig overskridelse av kritisk dato for kontrolltimer. Situasjonen har vedvart over år. Ventelistene for kontrollpasienter er i liten eller ingen grad differensiert i forhold til alvorlighetsgrad hos pasienten.

De ble fra helseforetakene under tilsynet redegjort for tiltak iverksatt for å følge opp ventelistesituasjonen. Det knyttet seg til sykepleiedrevet poliklinikk, rydding av ventelistene, prioriteringsgrupper, standardiserte pasientforløp, overføring til fastlege osv. Det var til dels ulike tiltak som var iverksatt i det enkelte helseforetak samt at helseforetakene må vurderes å ha hatt ulik fokus og innsats for å få kontroll med situasjonen.

De nevnte tiltak hadde ikke hatt tilstrekkelig effekt på ventelistesituasjonen for kontrollpasienter.

Tilsynsmyndigheten har under tilsynet også påpekt forbedringsområde knyttet til dokumentasjon av medisinsk faglige vurderinger. Det ble lagt vekt på at individuelle vurderinger av pasienten på bakgrunn av henvisning til spesialisthelsetjenesten var sentral vurderinger som lett skal gjenfinnes i pasientjournalen. Det ble videre påpekt forbedringsområde knyttet til tilbakemeldinger til fastlege ved interne henvisninger i sykehuset. Der pasienten var henvist fra annen avdeling i sykehuset ble det ikke gitt tilbakemelding til fastlegen, heller ikke om pasienten blir rettighetspasient med individuell behandlingsfrist.

Tilsynsmyndighetens vurdering

Slik tilsynet har avdekket foreligger det et betydelig etterslep på polikliniske kontrollpasienter. Situasjonen har vært relativt stabil de siste år. Av hensyn til pasientsikkerheten og den enkeltes rett til nødvendig helsehjelp må helseforetakene ha tilstrekkelig oversikt over den medisinske tilstanden og behandlingen til pasienter som er satt opp til kontrolltimer ved poliklinikken. Tilsynsmyndigheten forutsetter at kontrolltimer er fastsatt ut fra medisinsk faglige vurderinger, noe som betinger at det i hvert enkelt tilfelle må avklares om det er forsvarlig at ventetiden forlenges ut over dette.

Det er for tilsynsmyndigheten av særlig betydning at helseforetakene etablerer tilstrekkelig og forsvarlig styring med situasjonen for revmatologiske kontrollpasienter.

Det foreligger pr i dag svar fra det enkelte helseforetak mht plan for lukking av avvikene. Foruten iverksatte, mulige og planlagte tiltak for å sikre tjenesten, gis det beskrivelse av utfordringer som av tilsynsmyndigheten vurderes å være av overordnet karakter og derfor bør reflekteres her.

  • Det er gjennomgående at det vises til underbemanning i forhold til legespesialister – dette relatert til normtall fra Norsk revmatologisk forening. Det vises til at spesialist i revmatologi er mangelvare og at det på kort sikt blir lite tilsig av nyutdannede spesialister. For Ålesund vises det i tillegg til betydelig mindre stillingsressurser for sykepleiere
  • Betydelig økning i antall ny-henviste pasienter. Revmatologi er et fag med kroniske tilstander, medfører dette at kapasiteten over tid blir utilstrekkelig. Det beskrives diskrepans kapasitetsmessig å overholde lovpålagte behandlingsfrister og gjennomsnittlig ventetid på 65 dager og samtidig på en faglig forsvarlig måte kontrollere pasienter etter anerkjente kriterier
  • St Olavs Hospital viser til at sykehuset mottar et betydelig antall pasienter under ordningen fritt sykehusvalg fra Nord-Trøndelag og fra Møre og Romsdal
  • “Senter for kvinner med revmatiske sykdommer” etableres som nasjonalt kompetansesenter ( St Olavs Hospital ) dersom eksisterende ID-hjemmel skal benyttes gir dette reduksjon i behandlingskapasiteten

Når det gjelder konkrete tiltak som er etablert og som etableres i oppfølingen av tilsynet vises det til

  • Innleide vikarer, overleger
  • Oppfølging av ventelister, rapporter. Vasking av ventelister
  • Jobbglidning – sykepleiedrevet poliklinikk
  • Bedre prioritering av kontrollpasienter. Satt større fokus på hvilke pasienter som har behov for kontroll og hvilke pasienter som kan følges opp av primærhelsetjenesten – utarbeidet standardiserte pasientforløp
  • Pasientstyrt venteliste

Det fremkommer i redegjørelsen fra St Olavs Hospital at Fagnettverket for revmatologiske sykdommer i HMN har i Strategi 2020 foreslått større grad av formelt samarbeid og samordning mellom de revmatologiske avdelingene i Trøndelag. Revmatologisk avdeling St Olavs har forslått at HMN tar initiativ for å organisere en struktur som sikrer et mer helhetlig tilbud for mennesker med revmatisk sykdom i hele Midt-Norge, men særskilt i Trøndelag. Det er således av interesse for fylkesmennene hvordan helse Midt-Norge RHF følger opp situasjonen for revmatologiske pasienter i regionen.

Det signaliseres at lukking av avvik – dvs nødvendig styring med oppfølgings- og kontrollpasienter ligger lengre frem i tid – ut over desember 2013. Dette kan tilsynsmyndigheten vanskelig akseptere.

Fylkesmennene vil ha fokus på helseforetakenes oppfølging av situasjonen ved revmatologisk avdeling. Det vil bli etterspurt hvilken rapportering og kontrollrutine som er etablert for å følge med forbedringsarbeidet.

Rapportene for de enkelte helseforetak kan hentes på www.helsetilsynet.no

4. desember 2012