Sammendrag

Tilsynet ble gjennomført som en systemrevisjon, der formålet er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll.

Rapporten beskriver lovbrudd og merknad som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet undersøkelse av om Harstad kommune, gjennom systematisk styring og ledelse sikrer at personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse mottar individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester.

Fylkesmannen har undersøkt og konkludert om kommunen ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV

  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, med fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • innhenter informasjon om brukernes helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • samordner tjenestene bruker mottar fra kommunale enheter, fra fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester rettet mot brukernes rusmiddelproblem og psykiske lidelse
  • kartlegger og følger opp somatiske helseproblemer
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig

Fylkesmannen har også undersøkt om kommunen har lagt til rette for og følger opp at brukerinvolvering blir ivaretatt ved alle temaene som er undersøkt.

Det ble avdekket 1 lovbrudd og gitt 1 merknad.

Dato: 12.12.2017

Eva Angell
revisjonsleder

Anne Tove Sivertsen
revisor

Anette Moltu Thyrhaug
revisor      

Renate Bugge
revisor

 

 

1. Innledning

Rapporten er utarbeidet etter tilsyn i Harstad kommune i perioden 8.5.2017 – 12.12.2017. Revisjonen er initiert av Statens Helsetilsyn som landsomfattende tilsyn i 2017 og 2018, og inngår som en del av Fylkesmannens planlagte tilsynsvirksomhet i inneværende år.

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten etter lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten §§ 2 og 3, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3. Videre er Fylkesmannen gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens virksomhet etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sotjl.) kapittel 4, og skal påse at kommunens virksomhet drives i samsvar med loven og tilhørende forskrifter, jf. sotjl. § 9.

Formålet med systemrevisjonen er å vurdere om virksomheten ivaretar ulike krav i lovgivningen gjennom sin internkontroll. Revisjonen omfattet undersøkelse om:

  • hvilke tiltak virksomheten har for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av lovgivningen innenfor de tema tilsynet omfatter
  • tiltakene følges opp i praksis og om nødvendig korrigeres
  • tiltakene er tilstrekkelige for å sikre at lovgivningen overholdes

Rapporten omhandler bare en del av Harstad kommunes virksomhet, og gir derfor ingen fullstendig tilstandsvurdering av helse- og omsorgstjenestene og de sosiale tjenestene i kommunen.

En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, herunder elektronisk dokumentasjon, gjennomføring av intervjuer og andre undersøkelser, herunder samtale med bruker og brukerorganisasjoner.

  • Lovbrudd er mangel på oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift
  • Merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring

2. Beskrivelse av virksomheten - spesielle forhold

Harstad kommune hadde 24 853 innbyggere pr. 30. juni 2017.

Harstad kommune er organisert etter en to-nivå modell. Alle enheter er underlagt rådmann, med kommunalsjef i strategisk ledelse som har ansvar for både helse og omsorg, og sosiale tjenester i NAV.

Kommunen har i løpet av det siste året gjennomgått en omorganisering av helse og omsorgstjenesten. Omorganiseringen av tjenestetilbudet til personer med samtidig rusproblemer og psykisk lidelse er gjort gjeldende fra 1.10.2017. Tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse ytes fra Enhet for helse, aktivitet og mestring, avdeling Oppfølgingstjeneste ROP og Enhet for ambulerende hjemmetjenester, avdeling Hjemmetjeneste psykisk helse. Brukere fra gruppe 1 Oppfølging/aktivitet ROP, gruppe 7 Oppsøkende rusteam ROP og gruppe 8 Ettervern ROP finner vi i avdeling Oppfølgingstjeneste ROP. Brukere fra gruppe 3 Allmenpsykiatri, personer med ROP-utfordringer finner vi i avdeling Hjemmetjeneste psykisk helse. Koordinerende enhet saksbehandler og treffer vedtak om tjenester.

I NAV Harstad er det oppfølgingsavdelingen Tett Oppfølging som primært yter kommunale sosialtjenester til personer med rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Avdelingen ivaretar brukere med tilpasset innsats, uten sykepenge-/ dagpengerett. NAV Harstad har også det siste året gjennomgått omstruktureringer. Dette medførte på tidspunkt for tilsynsbesøket blant annet at ansatte i oppfølgingsavdelingen Tett oppfølging holdt på med opplæring på lovområder/ fagområder som de ikke tidligere hadde hatt ansvar for å ivareta.

3. Gjennomføring

Systemrevisjonen omfattet følgende aktiviteter:

Revisjonsvarsel ble utsendt 8.5.2017.

Oversikt over dokumenter virksomheten har oversendt i forbindelse med tilsynet er gjengitt i kapittelet Dokumentunderlag.

Åpningsmøte ble avholdt 18.10.2017.

Intervjuer
17 ansatte ble intervjuet. I tillegg ble det gjennomført samtale med en bruker pr. telefon.

Oversikt over dokumentasjon som ble gjennomgått under tilsynsbesøket, og dokumentasjon ettersendt i etterkant av tilsynsbesøket er gitt i kapittelet Dokumentunderlag.

Sluttmøte ble avholdt 26.10.2017.

4. Hva tilsynet omfattet

Systemrevisjonen er rettet mot tjenester til personer over 18 år, som har samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse, som hver for seg eller samlet gjør at de har et funksjonstap som medfører behov for tjenester fra kommunen over tid. Tilsynet omfatter undersøkelse av om Harstad kommune gjennom systematisk styring og ledelse sikrer individuelt tilpassede, samordnede og forsvarlige kommunale helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester i NAV.

Tilsynet inkluderer brukere uavhengig av hvilke rusmidler de benytter og uavhengig av om de har fått diagnostisert en ruslidelse. Tilsvarende gjelder for psykiske lidelser ved at tilsynet er rettet mot kommunens tjenester uavhengig av om personen har en psykiatrisk diagnose. Det skilles heller ikke på om personene aktivt benytter rusmidler eller om de er i rehabilitering eller behandling for sitt rusmiddelbruk.

Dette betyr at Fylkesmannen har undersøkt om kommunen ved helse- og omsorgstjenesten og sosiale tjenester i NAV

  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester, med fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • innhenter informasjon om brukernes helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • samordner tjenestene bruker mottar fra kommunale enheter, fra fastleger og spesialisthelsetjenesten
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige helse- og omsorgstjenester rettet mot brukernes rusmiddelproblem og psykiske lidelse
  • kartlegger og følger opp somatiske helseproblemer
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige tjenester slik at bruker kan mestre å bo i egen bolig

Fylkesmannen har også undersøkt om kommunen har lagt til rette for og følger opp at brukerinvolvering blir ivaretatt ved alle temaene som er undersøkt.

5. Funn

Ved dette tilsynet ble det gjort funn som ga grunnlag for å konstatere ett lovbrudd. Det ble videre gitt en merknad. Lovbruddet knytter seg til Enhet for helse, aktivitet og mestring og Enhet for ambulerende hjemmetjenester. Merknaden knytter seg til NAV-kontoret.

Lovbrudd

Harstad kommune sikrer ikke at alle personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse får forsvarlige somatiske helsetjenester i form av kartlegging og oppfølging av ernæringstilstand.

Dette er lovbrudd fra følgende myndighetskrav:

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a, jf. § 4-1. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 tredje ledd, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring §§ 6-9.

Kommentar

I lov om kommunale helse- og omsorgtjenester stilles det krav til at helse- og omsorgstjenestene som gis i hjemmet skal være forsvarlige. Dette følger av § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a sammenholdt med § 4-1.

Mangelfull ernæring er et hyppig forekommende og undervurdert problem hos personer med samtidig rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser. En undersøkelse av kosthold hos rusmisbrukere viser at de spiser mye mindre frukt, grønnsaker og brød og inntar mer søtsaker enn øvrig befolkning. Målgruppen står dermed i fare for et for lavt inntak av en rekke vitaminer, fiber og protein. Et slikt kosthold kan i sin tur bidra til konsentrasjonsvansker, uro og redusert impulskontroll. Dårlig ernæring disponerer for en rekke tilleggsproblemer som redusert motstand mot infeksjoner, økt dødelighet, redusert livskvalitet og forlenget hospitalisering/rekonvalesens for somatiske tilstander.

Kommunen må ha rutine for å kartlegge ernæringsinntak, spisevaner og kosthold hos hjemmeboende brukere. Det må også vurderes hvilket behov brukerne eventuelt har for hjelp til å mestre og forbedre sin ernæringstilstand. Det må være rutiner for å følge med på om brukerens ernæringstilstand endres eller forverres. Kommunale tjenesters ansvar er å anbefale kontakt med fastlege eller bistå til at bruker får kontakt med lege, samt å avklare med lege om kommunen skal bistå med nærmere definert oppfølging av pasientens ernæringstilstand.

Kommunen skal tilby praktisk bistand og opplæring med henblikk på å ivareta et rimelig bra kosthold. Kommunen bør ha et forebyggende perspektiv, og kunne iverksette individrettede tiltak som bidrar til å hindre at brukere i ernæringsmessig risiko utvikler feil- eller underernæring. Den helsehjelpen som gis skal dokumenteres. Helsepersonelloven og forskrift om pasientjournal stiller krav til journalføringen og journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Videre fremgår det av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 5 at dokumentasjonen til enhver tid skal være oppdatert og tilgjengelig.

Lovbruddet bygger på følgende observasjoner:

  • Ved journalgjennomgang fremkommer det at to brukere er vurdert å være i ernæringsmessig risiko/underernæring (IPLOS) uten at det fremkommer at det er gjort vurderinger av om fastlege skal kontaktes, behov for å utarbeide plan og iverksetting av tiltak.
  • Det fremkommer av intervju at ved kartlegging av ernæringsrelaterte forhold hos bruker benytter tjenesteutøver sin erfaringskompetanse. Ved journalgjennomgang fremkommer det at halvparten av brukerne er registrert som «ikke relevant» under opplysninger om ernæringsmessig status (IPLOS).
  • Ved intervju og journalgjennomgang fremkommer det at det ikke journalføres i Profil hva som ligger til grunn for vurderingen «ikke relevant» for personer med samtidig rusmiddelbruk og psykisk lidelse.

Merknad

Harstad kommune ved NAV-kontoret har et forbedringspotensial med hensyn til å bruke utarbeidet samtykkeerklæring for utveksling av informasjon når det er nødvendig ut fra brukerens behov.

NAV-kontoret har et skjema Erklæring om samtykke som skal sikre at det innhentes samtykke fra bruker til at ulike enheter og tjenester kan utveksle informasjon ved behov. Skjemaet er ikke tilstrekkelig implementert i NAV-kontoret. Det er opplyst i intervju at skjemaet brukes i for liten grad, men at det alltid innhentes muntlig samtykke. Det er opplyst i intervju at muntlig samtykke dokumenteres i ulike elektroniske systemer.

6. Vurdering av virksomhetens styringssystem

Kommunen skal i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5 planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten og forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i NAV, beskriver mer detaljert hvordan dette skal gjøres.

Kommunalsjefen har ukentlige faste møter med alle enhetslederne. Fra 1.10.2017 er også NAV-leder fast tilstede på samtlige møter.

Kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse er et område der det er stor fare for svikt fordi brukerne ofte ikke selv klarer å ivareta sine rettigheter, melde fra om mangelfulle tjenester eller andre behov.

Når det gjelder kartlegging av brukernes ernæringstilstand, knytter Harstad kommune dette i stor grad opp mot IPLOS- kartlegging av hver pasient. IPLOS er et individbasert pleie- og omsorgsstatistikk – system, som kommunene er forpliktet til å rapportere i, jf. forskrift om IPLOS-registeret. Under «Opplysninger om ernæringsmessig status» i IPLOS, registreres det om pasienten er ernæringsmessig kartlagt, og om pasienten vurderes å være i ernæringsmessig risiko. Bakgrunnen for disse vurderingene fremkommer ikke i journal. Flere av brukerne er kategorisert som «ikke relevant». I følge rapport fra forprosjekt innen kvalitetsindikatorer for ernæring og legemiddelgjennomgang skal denne kategorien kun brukes for pasienter i terminal fase av livet. Gjennom intervju fremkommer det at personellet i utøvende ledd er henvist til å gjøre seg bruk av sin erfaringskompetanse for å fylle ut med de faglige betraktninger som IPLOS ikke fanger opp. Her er det ikke sikret gjennom styring og ledelse at alle har kompetanse til å gjøre de nødvendige avveininger for hver bruker når det kommer til å avgjøre deres ernæringsstatus, samt vurdere behov for tiltak. Ledelsens ansvar for å sikre planlegging, gjennomføring evaluering og korrigering av virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift, er ikke tilstrekkelig ivaretatt på området.

For å sikre at en bruker får de tjenester vedkommende er i behov for, kan det være nødvendig å samarbeide og samhandle med andre tjenester både innad og utenfor kommunen. I denne sammenheng må kommunen sikre at bruker samtykker til samhandling og informasjonsutvekslingen. Dette ivaretas gjennom at bruker gir sitt samtykke.

Harstad kommune ved NAV-kontoret har rutiner for innhenting av samtykke. Rutinen Erklæring om samtykke gjelder for innhenting og /eller utveksling av relevant informasjon som kan bidra til å fremme samarbeid om brukers situasjon. Det signerte samtykke skal videre scannes inn på brukers saksmappe. Denne rutinen brukes ikke gjennomgående av NAV-kontoret.

Fylkesmannen har ikke funnet grunnlag til å konkludere med at det samarbeides med andre enheter uten at det er gitt samtykke fra bruker til dette. Gjennom intervju er det blitt opplyst at det innhentes muntlig samtykke i alle saker der det skal samarbeides med andre enheter.

Samtykke dokumenteres ulikt, og i ulike systemer (Velferd, Modia, Arena). I enkelte saker har brukers samtykke til samarbeid blitt innhentet av helse- og omsorgsenheten, og slik sett har samtykke til samarbeid blitt ivaretatt.

Fylkesmannen vurderer likevel at mangel på bruk av rutinen som skal sikre at samtykke til å innhente og/ eller utveksle relevant informasjon for samhandling, medfører fare for svikt.

Fylkesmannen vurderer at ledelsen i NAV-kontoret ikke i tilstrekkelig grad har fulgt med på om rutinen knyttet til innhenting av samtykke fungerer etter intensjonen. Dette vurderes å ikke være fullt ut i tråd med kravene til systematisk styring av tjenestene som fremkommer i forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i NAV.

Fylkesmannen finner videre at kommunen har mange arenaer for samhandling. Ved vårt tilsyn fikk vi imidlertid gjennom intervju erfart at det er ulik kjennskap til hvilke samhandlingsarenaer som er etablert og hvordan de ulike arenaene kan brukes. Ved å synliggjøre samhandlingsarenaene i større grad vil ledelsen kunne styrke samarbeid og samhandling mellom de ulike enhetene. Fylkesmannen vil samtidig bemerke at vi er av den oppfatning at det i kommunen samhandles om enkeltbrukere.

7. Regelverk

  • Lov av 30. mars 1984 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m.
  • Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
  • Lov av 2. juli 1999 om pasient- og brukerrettigheter
  • Lov av 18. desember 2009 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • Lov av 2. juli 1999 om helsepersonell m.v.
  • Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
  • Forskrift av 28. oktober 2016 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
  • Forskrift av 19. november 2010 om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • Forskrift av 16. desember 2011 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
  • Forskrift av 19. november 2010 om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen
  • Forskrift av 21. desember 2000 om pasientjournal
  • Forskrift av 1. juli 2015 om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten
  • Forskrift av 16. desember 2011 om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

8. Dokumentunderlag

Virksomhetens egen dokumentasjon knyttet til den daglige drift og andre forhold av betydning:

  • Virksomhetsplan 2017 – 2020 for Harstad kommune
  • Driftsplan 2017 Omsorg Stangnes
  • Årsrapport Sosialtjenesten og flyktningebosetting 2016
  • Harstad kommunes verdihåndbok
  • Opplæringsplan 2017 – Omsorg Stangnes
  • Diverse saksdokumenter knyttet til 23 brukere
  • Fellesprosedyrer helse og omsorg:
    - Delegasjon av myndighet til utdeling av legemidler
    - Delegasjon av myndighet for helsepersonell til å sette insulin, Fragmin eller Klexane på navngitt pasient
    - Delegasjon til ikke autorisert helsepersonell for utdeling av legemidler til navngitte pasienter
    - Oppfølging av melding om evaluering og endring av tjenester
    - Tildeling av pleie- og omsorgstjenester
    - Tildeling av boliger til behandling, pleie og omsorgsformål
    - Første hjemmebesøk
    - Samhandling mellom koordinerende enhet og øvrige enheter i helse, pleie og omsorg
    - Oppgavefordeling koordinerende enhet
  • Stillingsbeskrivelser helse og omsorg
    - Avdelingsleder
    - Autorisert sykepleier
    - Vernepleier
    - Autorisert helsefagarbeider, hjelpepleier og omsorgsarbeider
    - Hjemmehjelper/assistent
    - Primær og sekundærkontakt i hjemmetjenesten
    - Ansvarsvakt
    - Individuell plan (IP) – koordinator
    - IP/koordinator – sikring av kontinuitet i koordineringsarbeidet
  • Fellesprosedyrer for helse og sosial:
    - Journalprosedyre
    - Dokumentasjon i Visma Unique Profil
    - Tilgangsstyring og autorisasjon til Visma Profil
    - Forbedringsarbeid og avviksbehandling
    - klageprosedyre
  • Søknadsskjema Individuell plan / koordinator
  • Egensøknad kommunale helse- og omsorgstjenester
  • HMS-prosedyre helse og omsorg
    - Vold og trusler under utøvelse av helse- og omsorgstjenester
  • Retningslinjer for Normannsgate 3
  • Tjenestebeskrivelse for hjemmesykepleie
  • Flytskjema for avviksbehandling
  • 9 avviksmeldinger
  • Risikovurdering Omsorg Stangnes psykiatrisk hjemmetjeneste
  • Rapportering på tilskudd 2016 – kommunalt rusarbeid
  • Informasjonsark om prosjekt oppsøkende rusteam
  • Informasjonsbrosjyre: Omsorg Stangnes – psykiatrisk hjemmetjeneste
    - Harstad kommune – Koordinerende enhet
    - Individuell plan
  • Organisasjonskart NAV Harstad
  • Ansatte som jobber i Tett Oppfølging på NAV Harstad
  • 2 stk. stillingsutlysninger for veileder NAV Harstad
  • Søknadsskjema om sosiale tjenester i NAV
  • Standard for arbeidsrettet brukeroppfølging(digitalt)
  • Fullmakt for innhenting av opplysninger – økonomisk råd og veiledning
  • Erklæring om samtykke - til innhenting og /eller utveksling av alle relevante taushetsbelagte opplysninger som kan bidra til å fremme et samarbeid om brukers situasjon
  • Tjenesteavtale nr. 2 mellom Harstad kommune og UNN om retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerende tjenester.
  • Tjenesteavtale nr. 3 mellom Harstad kommune og UNN om retningslinjer for innleggelse i sykehus
  • Tjenesteavtale nr. 5 mellom Harstad kommune og UNN om retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra sykehus
  • Retningslinjer for samarbeid, ansvars- og arbeidsfordeling mellom UNN og kommunene – Koordinator og Individuell plan
  • Dokumentasjon som ble gjennomgått under tilsynsbesøket:
  • Journalinnsyn i 13 saksmapper på NAV
  • Journalinnsyn i 21 saksmapper på Helse og Omsorg
  • Div. dokumentasjon knyttet til 11 brukere fra NAV-kontoret
  • Samtykkeerklæring Omsorg Stangnes
  • Håndbok for tverrfaglig samarbeid
  • Prosjekt «Kommunalt rusarbeid i Harstad kommune»
  • Liste over ansatte ved Somatisk hjemmetjeneste sentrum
  • Skjema:
    - Mottaksregistrering; Rus- og psykisk helse
    - Tilbud fra oppsøkende rusteam

Ettersendt dokumentasjon:

  • 43 avviksmeldinger fra enhet Omsorg Stangnes

Korrespondanse mellom virksomheten og tilsynsmyndighetene:

  • Varsel om tilsyn fra Fylkesmannen i Troms datert 8.5.2017
  • Dokumentasjon fra virksomheten mottatt 28.6., 19.9., 10.10. og 11.10.2017
  • Anmodning om vedtak m.m. til kommunen v/ NAV fra Fylkesmannen, datert 20.9.2017
  • Anmodning om vedtak m.m. til kommunen v/ Helse og Omsorg fra Fylkesmannen, datert 20.9.2017
  • Program fra Fylkesmannen, datert 5.10.2017

9. Deltakere ved tilsynet

Oversikt over hvilke personer fra virksomheten som var direkte involvert i revisjonen.

I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakerne på åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet.

Ikke publisert her

Fra Fylkesmannen i Troms deltok:
Anne Tove Sivertsen, revisor/ fagansvarlig
Anette Moltu Thyrhaug, revisor/ fagansvarlig
Renate Bugge, revisor/ seniorrådgiver
Eva Angell, revisjonsleder/ seniorrådgiver

 


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2017–2018 Tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse

Søk